Den sto­re ki­ne­sis­ke tu­rist­in­va­sjo­nen

Ki­ne­sisk tu­ris­me er i ferd med å end­re ver­dens tu­rist­in­du­stri full­sten­dig. Den fun­ge­rer også som et mek­tig geopo­li­tisk verk­tøy, hev­der tu­risme­eks­pert.

Rogalands Avis - - Forside - CHRISTINE BAGLO

Det er bare tre ti­år si­den de førs­te, og ikke så vel­dig ver­dens­van­te, ki­ne­sis­ke tu­ris­te­ne tok sine prø­ven­de steg ut i ver­den. Nå er de i ferd med å erob­re den, va­ep­net med Louis Vu­it­ton-ves­ker og Hua­wei-mo­bi­ler med Leica-ka­me­ra og Ali­pay.

De er også i ferd med å for­and­re tu­ris­men, og sva­ert man­ge av ver­dens reise­mål, slik vi kjen­ner dem. I lyn­fart. Som ver­dens mest rei­se- og shoppe­gla­de tu­ris­ter, er nem­lig ki­ne­ser­ne også blitt noen av ver­dens mest at­trak­ti­ve tu­rist­grup­per, som reise­må­le­ne kap­pes om å kap­re.

Iføl­ge tall fra Ver­dens tu­risme­råd (UNWTO) bruk­te ki­ne­sis­ke rei­sen­de 258 mil­li­ar­der dol­lar på sine 140 mil­lio­ner in­ter­na­sjo­na­le rei­ser i 2017 – el­ler svim­len­de 19.500 mil­li­ar­der kro­ner. Det er mer enn dob­belt så mye som ame­ri­ka­ner­ne, som kom­mer på and­re plass.

Ki­ne­ser­ne ut­gjør også grup­pen med de­si­dert høy­est for­bruk i Nor­ge med et opp­gitt døgn­for­bruk på nes­ten 4000 kro­ner – selv om trans­port, over­nat­ting og stors­hop­ping av im­por­ter­te luk­sus­va­rer inn­går i det­te be­lø­pet. I fjor shop­pet ki­ne­sis­ke tu­ris­ter moms­fritt for hele 250 mil­lio­ner kro­ner i Nor­ge, iføl­ge be­reg­nin­ger fra Da­gens Na­e­rings­liv og tall fra Glo­bal Blue Nor­way.

Nye trend­rap­por­ter ty­der også på at de ki­ne­sis­ke tu­ris­te­ne nå i stør­re grad ut­gjør en mer va­riert grup­pe enn før, og bru­ker mer pen­ger på opp­le­vel­ser og lo­kal mat, rei­ser in­di­vi­du­elt og øns­ker høy­ere kva­li­tet – og ikke len­ger bare rei­ser på lav­bud­sjett­fe­rie i sto­re grup­per, selv om dis­se også fort­satt ut­gjør en stor an­del.

Po­li­tisk virke­mid­del

I en lang ar­tik­kel på nett­ste­det Tra­vel­we­ekly.com stiller imid­ler­tid den pris­be­løn­te jour­na­lis­ten og for­fat­te­ren Eliza­beth Beck­er, kjent for sine bane­bry­ten­de bø­ker om blant an­net over­tu­ris­me, spørs­måls­tegn ved ut­vik­lin­gen av den ki­ne­sis­ke tu­ris­men. Hun hev­der blant an­net at det er alt­for lite fo­kus på «hen­sik­ten med og om­fan­get av Ki­nas do­mi­nan­se in­nen tu­ris­men», og den vik­ti­ge rol­len de ki­ne­sis­ke myn­dig­he­te­ne spil­ler i in­du­stri­en.

Iføl­ge Beck­er begynte stats­le­der Deng Xia­o­ping å snak­ke om tu­ris­me som et vik­tig verk­tøy for å åpne opp Ki­na mot ver­den al­le­re­de i 1979 – men også som et mid­del for å fram­skyn­de enor­me øko­no­mis­ke re­for­mer – og for å gjø­re til Ki­na en ny, stor ver­dens­makt igjen.

Rei­sen har va­ert lang, men har de sis­te åre­ne skutt like høy fart som de ki­ne­sis­ke hur­tig­togs­ut­byg­gin­ge­ne. I 2013 ini­tier­te ki­ne­ser­ne dess­uten sitt for­mi­dab­le «bel­te og vei»-ini­tia­tiv, 10.000 mil­li­ar­ders-gi­ga­pro­sjek­tet av in­fra­struk­tur i form av vei­er, jern­ba­ner, hav­ner og fly­plas­ser som skal knyt­te Asia, Afri­ka og Euro­pa sam­men – noe som også for­ven­tes å øke tu­ris­men og reise­virk­som­he­ten i dis­se vik­ti­ge re­gio­ne­ne be­trak­te­lig. Med ki­ne­ser­ne bak sta­dig fle­re av kon­troll­spa­ke­ne.

Glo­bal reise­ak­tør

Ki­ne­sis­ke in­ves­te­rings­sel­ska­per, der sta­ten ofte har sto­re ei­er­an­de­ler, har al­le­re­de kjøpt opp an­se­li­ge an­de­ler av den glo­ba­le in­fra­struk­tu­ren for tu­ris­me: Ho­tel­ler, ho­tell­kje­der, fly­plas­ser, hav­ner, havne­drift­sel­ska­per og reise­re­la­ter­te sel­ska­per i hele ver­den – de sis­te åre­ne spe­si­elt i om­rå­de­ne som om­fat­tes av «bel­te og vei»ini­tia­ti­vet, der tu­ris­me også spil­ler en me­get vik­tig rol­le.

Ny­lig ble for øv­rig den ki­ne­sis­ke sta­ten, gjen­nom sitt reise­gi­gant­sel­skap Jin Jiang In­ter­na­tio­nal, stor­ei­er i norsk ho­tell­virk­som­het, som ma­jo­ri­tets­ei­er i Ra­dis­son Ho­s­pi­ta­li­ty, som dri­ver en rek­ke nors­ke ho­tel­ler, som Plaza i Oslo og At­lan­tic i Stav­an­ger. Ki­ne­sis­ke stor­in­ves­to­rer har også va­ert sva­ert in­ter­es­sert i å kjø­pe opp sto­re land­om­rå­der og ho­tell­pro­sjek­ter blant an­net i Lyn­gen, og ei­er blant an­net Verks­ho­tel­let på Jørpe­land ved Preike­sto­len.

Kon­troll i luf­ta

Det ki­ne­sis­ke luft­farts­mar­ke­det reg­nes også som et av ver­dens mest be­skyt­te­de. Iføl­ge rei­se­nett­ste­det skift.com er det krevende for uten­lands­ke fly­sel­ska­per å etab­le­re seg på ki­ne­sis­ke fly­plas­ser. I au­gust satt BBC News fo­ku­set på at de hef­tig stats­støt­te­de ki­ne­sis­ke fly­sel­ska­pe­ne nå vokser i storm­fart, og tilbyr la­ve­re pri­ser enn langt mer vel­etab­ler­te in­ter­na­sjo­na­le fly­sel­ska­per, in­klu­dert de olje­stats­tan­ke­de fly­sel­ska­pe­ne i Midt­østen, som i man­ge år har va­ert blant de sto­re pris­pres­ser­ne i det in­ter­na­sjo­na­le luft­mar­ke­det.

Tak­ket va­ere mas­si­ve stats­sub­si­di­er kan de tre sto­re fly­sel­ska­pe­ne Air Chi­na, Chi­na Eas­tern og Chi­na Southern, der sta­ten har ma­jo­ri­tets­kon­troll, også kjø­pe opp man­ge av de mest at­trak­ti­ve slot-ti­de­ne på man­ge av ver­dens in­ter­na­sjo­na­le fly­plas­ser og set­te opp fly­ru­ter til ki­ne­sis­ke byer som de selv øns­ker seg økt tra­fikk til, iføl­ge en luft­farts­eks­pert nett­ste­det har snak­ket med.

Lang pas­sa­sjer­lis­te

I til­legg har Ki­na ver­dens størs­te na­sjo- na­le kunde­grunn­lag. An­tall ki­ne­sis­ke uten­lands­fly­gin­ger har nes­ten dob­let seg på ti år, og ut­gjor­de nes­ten 100 mil­lio­ner se­ter i 2017. An­tall fly­plas­ser har på kort tid vokst til rundt 230, og til nes­te år åp­ner Bei­jing Daxing In­ter­na­tio­nal Air­port, som skal bli ver­dens størs­te fly­plass, med rundt 100 mil­lio­ner pas­sa­sje­rer i året. Ki­na spås å gå for­bi USA som ver­dens størs­te luft­farts­mar­ked al­le­re­de i 2022, iføl­ge Den in­ter­na­sjo­na­le luft­farts­or­ga­ni­sa­sjo­nen (IATA).

Til sam­men gir alt det­te Ki­na en enorm kon­troll over både in­fra­struk­tur og reise­strøm­mer, både i luf­ten, til lands og til vanns.

Hai­nan Air­li­nes har for øv­rig i som­mer fått god­kjent søk­na­den om å få åpne en di­rekte­rute fra Bei­jing til Oslo, som mu­li­gens kan star­te al­le­re­de nes­te år.

Egne in­sti­tu­sjo­ner

Ki­ne­ser­ne har også lan­sert sine egne tun­ge, al­ter­na­ti­ve fi­nans­in­sti­tu­sjo­ner. I 2016 star­tet Ki­na opp Asia In­fra­struc­tu­re In­vest­ment Bank, som et al­ter­na­tiv til FNS Ver­dens­bank, hvis mid­ler også ofte di­ri­ge­res mot tu­ris­me og reise­liv, på­pe­ker Beck­er. Og i fjor høst lan­ser­te Ki­nas vise­mi­nis­ter for tu­ris­me også en ny, «al­ter­na­tiv» in­ter­na­sjo­nal tu­risme­or­ga­ni­sa­sjon, World Tra­vel Al­li­an­ce (WTA), ba­sert i Bei­jing, som et al­ter­na­tiv til Ver­dens tu­ristme­or­ga­ni­sa­sjon (WTO).

Sta­dig fle­re tu­rist­land tar også i bruk

Ali­pay, ki­ne­ser­nes fore­truk­ne be­ta­lings­sys­tem. Og som Dags­avi­sen på­pek­te tid­li­ge­re i som­mer, går det eks­tremt sent for ki­ne­se­re å las­te nett­si­der som lig­ger på uten­lands­ke ser­ve­re – om de i det hele tatt kom­mer opp. For å bli tatt i be­trakt­ning, må uten­lands­ke reise­til­by­de­re der­for i prak­sis leie seg inn på ki­ne­sis­ke ser­ve­re el­ler inn­gå uli­ke for­mer for part­ner­skap med ki­ne­sis­ke nett­han­de­l­part­ne­re, som gi­gan­ten Ali­ba­ba og søke­mo­to­ren Bai­du, Ki­nas svar på Goog­le – som også kon­trol­le­res nøye av det ki­ne­sis­ke sen­sur­fil­te­ret.

Vi­sum­kon­troll

Ki­nas myn­dig­he­ter for­hand­ler også med man­ge land for å gjø­re det enk­le­re for ki­ne­se­re å få tu­rist­vi­sum dit, sam­ti­dig som de sty­rer hvor man­ge vi­sum­sta­sjo­ner som fin­nes for hvert land i

Ki­na. Nor­ge har for ek­sem­pel per i dag bare tre, mens Fin­land har fem gan­ger så man­ge. Sam­ti­dig får sta­dig sva­ert man­ge ut­len­din­ger, også nord­menn, av­slag på tu­rist­vi­sum til

Ki­na, uten at det blir grunn­gitt hvor­for. Man­ge av dem har tid­li­ge­re ut­talt seg kri­tisk om Ki­na.

Med i «venn­skaps- og ut­veks­lings­pak­ke­ne» de ki­ne­sis­ke de­le­ga­sjo­ne­ne har med seg til ut­lan­det og vice ver­sa, har de ofte med seg lov­na­der om be­søk av ti­tu­se­ner, for ikke å si hundre­tu­se­ner av penge­ster­ke tu­ris­ter. Det­te bru­kes ofte som et vek­tig for­hand­lings­kort, blant an­net for å gi ki­ne­se­re ad­gang til å åpne reise­re­la­tert virk­som­het i form av ho­tel­ler, res­tau­ran­ter og lig­nen­de i lan­de­ne, hev­der Beck­er.

Det­te er spe­si­elt syn­lig i de­ler av Stil­le­havs­re­gio­nen, der ki­ne­ser­ne også ut­gjør den de­si­dert størs­te tu­rist­grup­pen. Ki­na er også den størs­te uten­lands­ke in­ves­to­ren, ut­låns­kil­den og hjelpe­fond-ut­de­le­ren i om­rå­det, iføl­ge Beck­er.

Asias Las Ve­gas

Det set­ter nå kraf­tig preg på land som Laos, Kam­bod­sja. Malay­sia, Viet­nam, In­do­ne­sia og Thai­land, der po­pu­la­ere in­ter­na­sjo­na­le reise­mål, som blant an­net den nors­ke fe­rie­fa­vo­rit­ten Phu­ket, har end­ret dras­tisk ka­rak­ter i lø­pet av få år. I Kam­bod­sja har ki­ne­sis­ke ut­vik­le­re iføl­ge Beck­er kjøpt opp det tid­li­ge­re strand­pa­ra­di­set Si­hanoukvil­le – som på et par år er for­vand­let til et «Las Ve­gas for ki­ne­sis­ke tu­ris­ter». 30 ca­sio­ner har åp­net, 70 nye er un­der vei, noe som gjør det­te til ver­dens ras­kets vok­sen­de gam­bler­dis­trikt, iføl­ge en Bloom­berg-rap­port, som går langt i å an­ty­de at om­rå­det nå ba­erer mer preg av å va­ere en ki­ne­sisk ko­lo­ni. Hele om­rå­det er også i ferd med å for­vand­les til en spe­si­ell øko­no­misk in­du­stri­sone med rundt 300 plan­lag­te ki­ne­sis­ke fab­rik­ker og en enorm havn, og en vik­tig «bel­te o vei»-brik­ke.

Lo­ka­le har imid­ler­tid pro­te­stert kraf­tig over­for myn­dig­he­te­ne, for­di de pres­ses ut av for­ret­nings- og bo­lig­mar­ke­det, og må job­be for luse­lønn hos ki­ne­sis­ke ei­ere. Pro­sti­tu­sjon, traf­fick­ing, hvit­vas­king av pen­ger og kri­mi­na­li­tet har økt vold­somt, iføl­ge Beckers kil­der.

Øk­nin­gen i ki­ne­sisk tu­ris­me i Kam­bod­sja var på nes­ten 73 pro­sent i årets fem førs­te må­ne­der i 2018, iføl­ge chi­na­da­i­ly.com.

Gjeld blir land

Lan­dets auto­ri­ta­ere le­der Hun Sen skal også ha lånt mer enn tre mil­li­ar­der dol­lar for å kjø­pe seg inn i Ki­nas eks­tremom­fat­ten­de «bel­te og vei»-ini­tia­tiv, for å bed­re in­fra­struk­tu­ren og øke tu­ris­men, skri­ver Beck­er, som selv har va­ert kor­re­spon­dent for Washing­ton Post i om­rå­det i en år­rek­ke.

Der­som det fat­ti­ge lan­det ikke kla­rer å be­tje­ne gjel­den, kan det imid­ler­tid fort gå som så man­ge and­re ste­der, som blant an­net i Sri Lan­ka: Ki­na får i ste­det kon­troll over vik­tig in­fra­struk­tur og land­om­rå­der i over­skue­lig fram­tid.

Iføl­ge fi­nans­avi­sen Nikk­ei Asi­an Re­view, er det­te et møns­ter som man­ge

land og reise­mål i den asia­tis­ke Stil­le­havs­re­gio­nen nå opp­le­ver. Ki­ne­sis­ke be­sø­ken­de kom­mer i masse­vis med lom­me­ne ful­le av klin­gen­de fe­rie­pen­ger, som boos­ter lo­ka­le øko­no­mi­er. Men med dem føl­ger også ofte sto­re ne­ga­ti­ve kon­se­kven­ser for mil­jø­et og lo­kal kul­tur. Og et po­li­tisk balle­tak.

Geopo­li­tisk brekk­stang

– Ki­ne­ser­ne bru­ker tu­ris­me som en mek­tig geopo­li­tisk brekk­stang. Når ki­ne­ser­ne me­ner at et land ikke opp­fø­rer seg som de øns­ker, har de in­gen kva­ler med å bru­ke tu­ris­men for å straf­fe syn­de­ren, skri­ver Beck­er.

Noe Nor­ge fikk opp­le­ve etter freds­pris­ut­de­lin­gen i 2010, gjen­nom en is­front som var­te nes­ten helt fram til 2016. Nå fin­nes det imid­ler­tid knapt et norsk små­sted som ikke har en ki­ne­sisk «venn­skaps­by». Det kan bety gode inn­tje­nings­mu­lig­he­ter. Men der­som man gjør seg sva­ert av­hen­gig av inn­tek­te­ne fra én tu­rist­grup­pe, kan det bety sto­re øko­no­mis­ke pro­ble­mer, der­som Ki­na be­stem­mer seg for å sten­ge strøm­men, ad­va­rer tu­rist­eks­per­ter.

Slik kon­trol­le­res tu­ris­men

Den ene må­ten Ki­na kan re­gu­le­re tu­ris­me på, er gjen­nom å gi land «god­kjent de­sti­na­sjon-sta­tus». Det­te re­gu­le­rer hvor ki­ne­sis­ke pakke­tur­grup­per har til­la­tel­se til å rei­se, og hvor­dan de

blir mar­keds­ført inn­ad i Ki­na. I hvert land vurderer og god­kjen­ner ki­ne­sis­ke tu­rist­myn­dig­he­ter også reise­by­rå­er som kan ta imot ki­ne­sis­ke rei­sen­de.

I 2017 had­de 146 land den­ne sta­tu­sen. Men det er in­nen Ki­nas egen reise­sek­tor at inn­fly­tel­sen er størst. Ki­ne­sis­ke reise­by­rå­er står for mer enn 44 pro­sent av ki­ne­sisk uten­lands­tu­ris­me, iføl­ge den ame­ri­kans­ke tenke­tan­ken Strat­ford. Ki­ne­sis­ke myn­dig­he­ter kan, og har al­le­re­de fle­re gan­ger tid­li­ge­re, lagt ned for­bud mot at by­rå­ene kan sel­ge tu­rer til vis­se land – blant an­net til Ja­pan. Det gjør at tu­rist­tal­le­ne kan gå dras­tisk ned i lø­pet av kort tid, iføl­ge tenke­tan­ken. De skri­ver også at Ki­na har mer enn 25.000 li­sen­sier­te reise­by­rå­er, men bare 2.000 av dem har myn­dig­he­te­nes auto­ri­sa­sjon til å ope­re­re med ut­gå­en­de tu­ris­me. Av de fem ki­ne­sis­ke tur­ope­ra­tø­re­ne med høy­est inn­tje­ning, er tre stat­lig eid og en an­nen er del­vis eid av Ten­cent, som har ster­ke bånd til myn­dig­he­te­ne.

Tu­ris­me som makt­mid­del

For det er ikke bare Nor­ge som har følt is­fron­ten. Da Sør-ko­rea for et par år si­den inn­før­te et nytt, ame­ri­kansk ra­kett­sys­tem, stru­pet de ki­ne­sis­ke myn­dig­he­te­ne de ki­ne­sis­ke reise­by­rå­enes mu­lig­he­ter til å sel­ge gruppe­tu­rer til Sør-ko­rea, noe som før­te til at tu­rist­strøm­men fra Ki­na nes­ten ble hal­vert i 2017. Det to­ta­le tu­rist­be­sø­ket til lan­det gikk ned med hele 22,8 pro­sent, iføl­ge Nikk­ei Asi­an Re­view. Noe som skap­te sto­re øko­no­mis­ke pro­ble­mer. Viet­nam ble straf­fet på en lig­nen­de måte i 2014, da de pro­te­ster­te mot at Ki­na ut­plas­ser­te en olje­rigg i et om­dis­ku­tert hav­om­rå­det i Sør-kina­ha­vet. Sam­me år opp­lev­de Viet­nam en ned­gang i tu­ris­men på åtte pro­sent.

Ho­tell­kje­den Mar­riott In­ter­na­tio­nal fikk også føle stor­mak­tens vre­de, da sel­ska­pet ved en feil send­te ut et kunde­brev, der det ble re­fe­rert til Ti­bet, Tai­wan, Hong­kong og Ma­cau som uav­hen­gi­ge land. Sel­ska­pet måt­te sten­ge sine seks ki­ne­sis­ke nett­ste­der og ap­per i en uke og kom­me med en of­fent­lig unn­skyld­ning. Og selv Finn­air er nå me­get nøye med å til­by rei­ser til «Grea­ter Chi­na». And­re fly­sel­ska­per har brent seg kraf­tig på å ha an­non­sert ru­ter til som Tai­wan, Ma­cau og Hong­kong un­der sine «land»-fa­ner el­ler i kunde­brev.

Stør­re bit av tu­rist­kaka

Men fle­re ki­ne­sis­ke tu­ris­ter vil det bli, uan­sett. Man­ge fle­re. Iføl­ge tall fra Ki­nas forsk­nings­in­sti­tutt for ut­gå­en­de tu­ris­me (COTRI), vil hver fjer­de uten­lands­rei­sen­de in­nen 2030 va­ere en ki­ne­ser. I dag ut­gjør de 13 pro­sent av ver­dens uten­lands­rei­sen­de.

Der­for vil Ki­na og ki­ne­sis­ke sel­ska­per bare fort­set­te å ta en­da stør­re bi­ter av tu­rist­in­du­stri-kaka, også gjen­nom di­rek­te in­ves­te­rin­ger i ut­lan­det, fram­hol­der Wolf­gang Ge­org Arlt, som er di­rek­tør for COTRI og en le­den­de eks­pert på fel­tet, iføl­ge Beckers ar­tik­kel på tra­vel­we­ekly.com.

Der hev­der han at vest­li­ge tu­ris­ter vil bli skjø­vet ut av po­pu­la­ere asia­tis­ke reise­mål, som Phu­ket i Thai­land, for­di ki­ne­sis­ke tu­ris­ter vil in­sis­te­re på de­res egen tu­rist­stil. Puk­het mot­tar må mer enn tre mil­lio­ner ki­ne­sis­ke tu­ris­ter i året. Arlt pe­ker på at ki­ne­ser­ne har al­le­re­de i stor grad om­de­fi­nert den tra­di­sjo­nel­le tu­ris­men, blant an­net for­di de re­pre­sen­te­rer sto­re vo­lum og har mer pen­ger enn tid. Der­for prio­ri­te­rer de opp­le­vel­ser, la­e­ring, un­der­hold­ning og ak­ti­vi­te­ter, fram­for tra­di­sjo­nell stran­dog av­slap­nings­fe­rie. Avan­sert ki­ne­sisk tek­no­lo­gi, som an­sikts­gjen­kjen­ning, vil også få en vik­ti­ge­re glo­bal plass fram­over, spår Arlt, og av­slut­ter:

– «Ma­de in Chi­na» vil do­mi­ne­re hvor­dan tu­ris­men blir or­ga­ni­sert i åre­ne fram­over.

Bare ly­di­ge får rei­se

I dag er det fort­satt bare rundt sju pro­sent av ki­ne­ser­ne som har pass. For i det hele tatt få lov til å få det, og til­la­tel­se til å rei­se både in­nen- og uten­lands, må dess­uten ki­ne­ser­nes «sal­do» på det nye, «so­sial­kre­ditt­sys­te­met» va­ere po­si­tiv. Sys­te­met, der bor­ger­ne tje­ner so­sia­le po­eng på å va­ere snil­le og ly­di­ge, og ikke kri­ti­se­re re­gi­met el­ler ha ven­ner som gjør det, skal etter pla­nen skal inn­fø­res i 2020.

Ver­dens rå­es­te an­sikts­gjen­kjen­nings­og over­vå­kings­sys­tem pas­ser al­le­re­de nøye på hvor hver en­kelt av lan­dets mer enn én mil­li­ard bor­ge­re rei­ser. Man­ge får ikke en­gang ta lyn­to­get til nabo­byen. Tall fra Ki­nas høy­este­rett fra fe­bru­ar i fjor vi­ser at 6,2 mil­lio­ner bor­ge­re var blitt nek­tet å fly de sis­te fire åre­ne, for­di de står på myn­dig­he­te­nes svarte­lis­te. Yt­ter­li­ge­re 2,2 mil­lio­ner ble nek­tet å rei­se med tog. Man­ge av dem er men­neske­ret­tig­hets­for­kjem­pe­re, ad­vo­ka­ter og jour­na­lis­ter, iføl­ge Af­ten­pos­ten.

Inn­brin­gen­de

Sam­ti­dig er det ikke tvil om at det er enor­me penge­sum­mer å tje­ne på de sta­dig fle­re ki­ne­sis­ke tu­ris­te­ne som får kom­me. De kan løf­te en øko­no­mi prak­tisk talt over nat­ten. Der­for er også 2018 det «of­fi­si­el­le året» for ki­ne­sisk tu­ris­me i både EU og Ca­na­da. De ki­ne­sis­ke europa­tu­ris­te­ne jus­ter­te EUS han­dels­ba­lan­se med fire mil­li­ar­der dol­lar, iføl­ge Beck­ets ar­tik­kel.

Det be­tyr også en gyl­den mu­lig­het til å ska­pe ni­sje­pro­duk­ter til­pas­set det nye, sult­ne og penge­ster­ke mar­ke­det. Iføl­ge WTO står ki­ne­ser­ne al­le­re­de to­talt for en fem­te­del av ver­dens for­bruk blant in­ter­na­sjo­na­le rei­sen­de.

I Nor­ge har ki­ne­sis­ke tu­ris­ter bi­dratt kraf­tig til at blant an­net vin­ter­tu­ris­men i nord har vokst seg til en stor og lu­kra­tiv for­ret­ning. De rei­ser også på års­ti­der som nor­malt ikke reg­nes som høy­se­song her i lan­det, noe som kan bi­dra til å styr­ke de så­kal­te skul­der­se­son­ge­ne, blant an­net vik­ti­ge tu­rist­mag­ne­ter som Flåm, på Vest­lan­det.

Sto­re sving­nin­ger

Sam­ti­dig er det en grup­pe som re­pre­sen­te­rer sto­re sving­nin­ger. I juni og juli i år var det iføl­ge SSB rundt 15 og 13 pro­sent faer­re ki­ne­sis­ke over­nat­tin­ger i Nor­ge enn året før, etter man­ge år med kraf­tig vekst. I årets førs­te tre må­ne­der var det også vel fire pro­sent faer­re ki­ne­sis­ke over­nat­tin­ger. Økt tu­ris­me var også et av de vik­tigs­te han­dels­kor­te­ne Xi Jin­ping had­de på hån­den da han be­søk­te Fin­land, som førs­te nor­dis­ke land, i fjor, for å in­vi­te­re fin­ne­ne inn som en sub­stan­si­ell del av nor­dis­ke «bel­te og vei»ini­tia­tiv, gjen­nom den «ark­tis­ke kor­ri­do­ren», tog­lin­jen fra Ki­na som plan­leg­ges å gå gjen­nom de bal­tis­ke sta­te­ne, opp gjen­nom Fin­land – og mu­li­gens ende opp i Kirkenes.

Fin­land had­de i fjor en øking på 63 pro­sent ki­ne­sis­ke be­sø­ken­de. Og i årets førs­te kvar­tal 25 pro­sents øk­ning i an­tall ki­ne­sis­ke over­nat­tin­ger. Til tross for at lan­det, iføl­ge Jing Tra­vel, et nett­ma­ga­sin som skri­ver om glo­balt ki­ne­sisk reise­liv «egent­lig ikke har noen stør­re, vel­kjen­te ste­der som kan til­trek­ke seg ki­ne­sis­ke be­sø­ken­de». Men Hel­sin­ki er blitt en stort og vik­tig tra­fikk-knute­punkt mel­lom Euro­pa og Ki­na. Og ki­ne­ser­ne et me­get vik­tig tu­rist­mar­ked for Fin­land.

«Ma­de in Chi­na» vil do­mi­ne­re hvor­dan tu­ris­men blir or­ga­ni­sert i åre­ne fram­over. Wolf­gang Ge­org Arlt, di­rek­tør for COTRI

Ita­lia er blant lan­de­ne som ki­ne­ser­ne be­sø­ker mest i Euro­pa. FOTO: ISTOCK

Ki­ne­sis­ke myn­dig­he­ter bru­ker tu­ris­me som en vik­tig geopo­lis­tisk brekk­stang, hev­der den pris­besløn­te for­fat­te­ren og jour­na­lis­ten Eli­sa­beth Beck­er. FOTO: ISTOCK

Fore­lø­pig har bare sju pro­sent av ki­ne­ser­ne pass. In­nen 2030 kan hver fjer­de uten­lands­rei­sen­de i ver­den va­ere ki­ne­sisk. FOTO: ISTOCK

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.