Da rov­dy­re­ne skul­le tem­mes

De gjor­de at mil­lio­ner mis­tet hjem og jobb. Så gikk de fri.

Rogalands Avis - - Kommentar - ESPEN LØKELAND STAI Ny­hets­re­dak­tør Twit­ter: @es­pen­stai espen.loke­land-stai@dags­avi­sen.no

«Jens Stol­ten­berg og Gor­don Brown går til kamp mot spe­ku­lan­ter og rov­dyr­ka­pi­ta­lis­ter». Or­de­ne sto på for­si­den av Dags­avi­sen en tirs­dag i 2008. En ukes tid tid­li­ge­re, på den­ne da­gen for ti år si­den, had­de an­sat­te gått grå­ten­de ut av lo­ka­le­ne til in­ves­te­rings­ban­ken Leh­man Brot­hers på Wall Stre­et. Etter lang tid med de­re­gu­le­ring av fi­nans­bran­sjen kol­lap­set ban­ken med et brak. Fal­let ble sym­bol på en fi­nans­kri­se som slo inn i ver­den med en bru­tal kraft, på den dy­pes­te de­pre­sjo­nen si­den tredve­tal­let. Nå kun­ne Dags­avi­sen for­tel­le at den nors­ke og den bri­tis­ke stats­mi­nis­te­ren vil­le «sty­re ka­pi­ta­len». De vil­le «tem­me de glo­ba­le fi­nans­rov­dy­re­ne». In­tet mind­re.

Noen uker se­ne­re vars­let avi­sens for­si­de om «Gyl­ne ti­der». Eks­di­rek­tør og miljø­for­kjem­per Øystein Dah­le men­te fi­nans­kri­sen ga en gyl­len mu­lig­het til å ber­ge mil­jø­et og føre oss bort fra vekst­ka­pi­ta­lis­me. For­bruks­fors­ker Er­ling Dokk Holm men­te kri­sen kun­ne styr­ke sam­hol­det blant folk, for­di den plas­ser­te oss alle i sam­me båt. Ti år se­ne­re fram­står den­ne op­ti­mis­men som naiv. De po­li­tis­ke løf­te­ne om tem­ming av fi­nans­rov­dyr fram­står som en vits. Men det sier noe om en tid da selv ma­ga­si­net News­we­ek solg­te seg med en for­si­de som sa at «We are all socia­lists now». Oh iro­ny.

Vi var ikke alle i sam­me båt da ban­ke­ne vel­tet og over åtte mil­lio­ner men­nes­ker mis­tet job­be­ne sine i USA ale­ne. Livs­grunn­la­get ble re­vet bort un­der bei­na på dem. Ni mil­lio­ner ame­ri­ka­ne­re mis­tet hjem­me­ne sine. Noen over­ga seg. Le­ver­te inn nøk­le­ne. And­re ble kas­tet ut med makt. Folk var hel­ler ikke i sam­me båt da øko­no­mi­en skul­le ut av de­pre­sjo­nen etter å ha blitt kjørt i grøf­ta av rov­dy­re­ne. Mil­li­ar­der av stat­li­ge dol­lar ble satt inn for å red­de vak­len­de ban­ker. Det ble snak­ket om en «so­sia­lis­me for de rike». Kre­di­to­re­ne kun­ne gni seg i hen­de­ne, men noen måt­te be­ta­le reg­nin­gen da bob­le­ne brast.

Da han be­søk­te Oslo tid­li­ge­re den­ne uka be­skrev den no­bel­pris­vin­nen­de øko­no­men Joseph Stig­litz hvor­dan kri­sen har slått inn i liv­e­ne til van­li­ge ame­ri­ka­ne­re. Løn­nin­ge­ne til ame­ri­kansk mid­del­klas­se har stått på ste­det hvil i 40 år. Folk med de la­ves­te løn­nin­ge­ne står på sam­me sted som for 60 år si­den. Leve­al­de­ren syn­ker, spe­si­elt for hvi­te ufag­la­er­te menn. Faer­re ei­er sitt eget hus. Stig­litz har tid­li­ge­re pekt på øken­de ulik­het og sin­ne i USA. Og hvor­dan det ba­net vei for en re­ak­sjo­ner de­ma­gog av en pre­si­dent, en mann som selv har gjort seg rik på eien­dom og ka­sino­drift. Vi er på in­gen måte «all socia­lists now».

«De­ler av det­te er et le­gi­timt sin­ne knyt­tet til kri­sen i 2008 og hvor­dan vi tak­let den. Vi red­det ban­ke­ne, vi red­det bank­fol­ke­ne og vi red­det ak­sjo­na­ere­ne; Vi gjor­de ikke mye for hus­ei­er­ne og ar­bei­der­ne som mis­tet job­be­ne sine», sa den ame­ri­kans­ke øko­no­men i et in­ter­vju ny­lig. El­ler som det be­skri­ves i en re­por­ta­sje i da­gens avis: Ban­ke­ne ble ald­ri straf­fet for sine syn­der. Det fikk in­gen kon­se­kven­ser for dem som sat­te sam­men råt­ne bo­lig­lån og solg­te dem som so­li­de pak­ker. Van­li­ge ar­beids­folk tok reg­nin­gen.

Kri­sen slo inn i hele ver­den. I Nor­ge ble Ter­ra-skan­da­len en på­min­ning om kraf­ten i sam­men­brud­det. Nors­ke kom­mu­ner gikk på en enorm smell etter å ha in­ves­tert inn­byg­ger­nes vel­ferd i råt­ne lån. Nor­ge klar­te seg li­ke­vel bed­re gjen­nom kri­sen enn de fles­te. Sto­re de­ler av Euro­pa ble rys­tet i grunn­vol­le­ne. Mil­lio­ner så job­ber og hjem for­svin­ne. De so­sia­le kost­na­de­ne ble enor­me i land som Spa­nia, Ir­land og Hel­las. I Spa­nia sto over 50 pro­sent av de unge uten jobb. I Hel­las ble syke sendt hjem fra syke­hus for­di de mang­let medi­si­ner. Fra Brus­sel og and­re euro­pe­is­ke ho­ved­ste­der ble det stilt nåde­løse krav om kutt. Mens ar­beids­løs­he­ten steg ble vel­ferds­ord­nin­ger de­mon­tert. Ulik­he­ten økte. Det star­tet len­ge før 2008, men det skjøt fart med kri­sen.

Det er ikke bare i USA re­ak­sjo­na­ere kref­ter har vun­net fram. I Euro­pa fal­ler tra­di­sjo­nel­le so­sial­de­mo­kra­tis­ke par­ti­er, mens høyre­po­pu­lis­tis­ke par­ti­er går fram. Svens­ke fors­ke­re har vist hvor­dan Sve­ri­ge­de­mo­kra­ter­na hen­ter vel­ge­re blant dem som har tapt øko­no­misk de sis­te tolv åre­ne. Folk som ble ram­met av skat­te- og vel­ferdskutt un­der de bor­ger­li­ge, og av sam­men­brud­det på Wall Stre­et. «Hvor­dan kun­ne det skje?» spør Afton­bla­dets Åsa Lin­der­borg etter et valg pre­get av fram­gang for Sve­ri­ge­de­mo­kra­ter­na. Hun og leg­ger til at det kre­ver en stor dose selv­kri­tikk for at ikke høyre­po­pu­lis­te­nes for­kla­ring, at alt hand­ler om inn­vand­ring, skal få vin­ne fram. Sos­sar­na er «med­skyl­di­ge i at mar­keds­li­be­ra­lis­men har fått øde­leg­ge det som en gang var ver­dens mest like­stil­te og rett­fer­di­ge land», slår hun fast og leg­ger til at de ver­ken har til­bake­stilt pro­ble­me­ne som opp­sto etter fi­nans­kri­sen el­ler har «løs­nin­ger på glo­ba­li­se­rin­gens ef­fek­ter».

«Gyl­ne ti­der» skrev alt­så Dags­avi­sen på sin for­si­de. For mil­lio­ner av euro­pe­ere er det snakk om alt an­net enn gyl­ne ti­der. Ar­beids­løs­het. La­ve løn­nin­ger. Utryg­ge job­ber. Det er blitt nor­ma­len i sto­re de­ler av Euro­pa.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.