ERIK DAMMANN

Rogalands Avis - - Helg - Espen.løkeland-stai@dags­avi­sen.no

fjor­den, over mot Nes­od­den. Det er der Erik og Ragn­hild bor når de ikke er ute på hyt­ta i som­mer­halv­året. De flyt­tet med un­ge­ne til Nes­od­den fra «tjuk­kes­te ka­pi­ta­list­strø­ket» som Dammann kal­ler Guller­åsen, der de bod­de da de kom hjem fra Sa­moa. Der byg­de pa­ret et lite fer­dig­hus på tom­ten til Eriks for­eld­re. Det var ikke alle like for­nøy­de med.

– Det var spe­si­elt en nabo som skrev til myn­dig­he­te­ne at mil­jø­et vil­le bli full­sten­dig øde­lagt, om folk skul­le be­gyn­ne å byg­ge sånn som Dammann så vil­le det snart bli en kon­go­lands­by der oppe. Det var nok en del med til­sva­ren­de hold­nin­ger. Jeg hus­ker det var en som sa «jasså Dammann, du dri­ver og red­der ver­den ennå?» med en sånn ek­kel ned­la­ten­de vel­vil­lig­het. De var jo ikke ag­gres­si­ve.

Ag­gres­si­vi­te­ten var mer av det pas­si­ve sla­get. Som da pa­ret var på vei til for­eldre­møte på sko­len, det reg­net og de små­løp i ret­ning sko­len da noen for­eld­re kom for­bi med bil.

– De stop­per ved si­den av oss, svei­ver ned ruta og sier «ja, dere er jo imot bil, så dere vil vel hel­ler gå». Så svei­va de opp ruta og kjør­te vi­de­re. Det var vel­dig ty­pisk.

Jo da, de fikk ven­ner der, men de føl­te ■ Født i Oslo 9. mai 1931.

Gift med Ragn­hild Dammann si­den 1955. Sam­men har de åtte barn.

■ Har skre­vet en lang rek­ke bø­ker. De­bu­ter­te i 1966 med barne­boka «Truls og Tone Trylle­pike».

■ Fikk sitt sto­re gjen­nom­brudd med boka «Frem­ti­den i våre hender» i 1972.

■ In­ter­es­sen for boka gjor­de at han i 1974 star­tet be­ve­gel­sen «Framtiden i våre hender».

■ Or­ga­ni­ser­te pro­sjek­tet «Al­ter­na­tiv Fram­tid» i 1982. Pro­sjek­tet fikk bred po­li­tisk støt­te.

■ I 1998 stif­tet han «Fo­rum for sy­s­tem­de­batt». Fo­ru­met fikk støt­te fra tre tid­li­ge­re stats­mi­nist­re og en rek­ke and­re ak­tø­rer i sam­funns­de­bat­ten.

■ Til­delt en rek­ke pri­ser. Ut­nevnt til rid­der av 1. klas­se av St. Olavs Or­den i 2011.

Kil­de: Norsk Bio­gra­fisk Lek­si­kon all­tid at de til­hør­te en an­nen ver­den. For Erik Dammann var det li­ke­vel ikke helt frem­med. Det var her han voks­te opp. Med en far som had­de ar­vet et for­sik­rings­sel­skap.

– Far had­de en vel­dig sterk fø­lel­se av at han ikke var så flink med pen­ger og bu­si­ness. jeg hus­ker mid­da­ge­ne våre som en­de­løs opp­ram­sing av hvil­ken svind­ler- og mon­key­bu­si­ness det var i bran­sjen, han føl­te han ikke tak­let det og var nok­så an­ner­le­des enn and­re i strø­ket. Far vil­le hel­ler ikke ha bil, så jeg had­de ver­di­er hjemme­fra som var litt and­re enn and­re i strø­ket.

– Men du er alt­så vest­kant­gutt?

– Ja da, og kan­skje på grunn av far føl­te jeg hele tida at jeg var util­la­te­lig pri­vi­le­gert. Så da vi var fer­di­ge med ar­ti­um og ven­ne­ne mine fra Ri­is reis­te for å ta ut­dan­ning i Pa­ris og Lon­don, da dro jeg på tøm­mer­hogst og lå på koie med noen skik­ke­lig gar­ve­de tøm­mer­hog­ge­re et års tid. Jeg la­er­te vel­dig mye av det. Jeg had­de en hogst­for­mann som var so­sia­list og had­de satt seg fore at han skul­le opp­dra den­ne vest­kant­gut­ten, så da han kom for å måle opp hog­sten min sat­te han seg ned og for­tal­te hvor­dan ting had­de va­ert, hvor­dan van­li­ge folk sto med lua i hån­da. Han om­vend­te meg for godt alt­så.

– Det var vel ikke så mye so­sia­lis­ter på Guller­åsen?

– Nei, det var ikke det, og det var vel in­gen med al­ter­na­tivt syn. Jeg tror hele gjen­gen av dem jeg voks­te opp med tenk­te og lev­de som ka­pi­ta­lis­ter.

De har det godt på Brønnøya. Et sted pre­get av ro, uten en bil i sik­te. Det sto­re spørs­må­let på øya er om roen skal be­va­res.

– Det er noen som egent­lig ikke pas­ser her ute, me­ner jeg, som sier at vi ikke kan stan­se ut­vik­lin­gen og at vi må se å få bil­vei ut hit. Da vet de at ver­di­en på tom­te­ne de­res vil fler­dob­les. De fles­te her har kjem­pet mot det hele tida, men nå har Høy­re og Frp i kom­mune­sty­ret i As­ker be­stemt at folk skal bo her på hel­års­ba­sis om de øns­ker det, så spørs det om fyl­kes­man­nen god­tar det.

Det vil før el­ler si­den føre til at hu­se­ne blir stør­re og at pres­set for å få bil­vei over øker, me­ner Dammann. Han fryk­ter at Brønnøya skal bli et nytt Nes­øya, en øy med noen av lan­dets høy­es­te bo­lig­pri­ser.

– Da kom­mer det en helt an­nen type men­nes­ker ut hit.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.