«Jeg var et of­fer da. Ikke nå»

Rogalands Avis - - Kultur - BERNT ERIK PE­DER­SEN bernt.erik.pe­der­sen@dags­avi­sen.no

Med «Kin­der­who­re» har Maria Kjos Fonn blitt en av bok­høs­tens snakk­i­ser. Nå er hun med i to fe­mi­nis­tis­ke an­to­lo­gi­er, og skri­ver om kropp og over­grep.

■ – Det har va­ert fan­tas­tisk å opp­le­ve re­spon­sen på «Kin­der­who­re». Jeg var ikke for­be­redt på en så strå­len­de mot­ta­kel­se. Boka har kos­tet meg mye og tatt lang tid å skri­ve, for­tel­ler Maria Kjos Fonn.

I slutten av au­gust kom hun med sin and­re bok, «Kin­der­who­re», en opp­vekst­skild­ring om om­sorgs­svikt og over­grep fra per­spek­ti­vet til en ten­årings­jen­te. «Knall­sterk. Ob­li­ga­to­risk for alle som tror de vet noe om å va­ere et ofer» men­te Dags­avi­sens an­mel­der. «Maria Kjos Fonn er den som lø­fer ar­ven etter Her­borg Wass­mo i dag», skrev Afen­pos­ten. «Man­ge har skre­vet godt om at det er for jaev­lig å va­ere ung. Men få har gjort det bed­re enn Maria Kjos Fonn» fast­slo VG.

– Jeg har fått mel­din­ger fra barne­verns­barn, over­g­reps­ofre og eks-nar­ko­ma­ne som for­tel­ler at de har lest sin førs­te bok på 20 år og fø­ler seg sett. Da kjen­ner jeg at det jeg dri­ver med er vik­tig, sier Fonn, som selv har va­ert i ung­doms­psy­kia­tri­en etter trau­ma­tis­ke mobbe­opp­le­vel­ser og rus­pro­ble­mer.

– Min trøb­le­te for­tid har gitt meg et vin­du til å se and­re og and­res er­fa­rin­ger. Det er det som er in­ter­es­sant for meg. Ikke å skri­ve om dag­lig­li­vet til en for­fat­ter som går på Blin­dern. Det er privat, sier Fonn. Hun de­bu­ter­te med en no­velle­sam­ling i 2014, som ble no­mi­nert til Tar­jei Ves­aas’ de­bu­tant­pris, og stu­de­rer nå stu­de­rer lit­te­ra­tur­vi­ten­skap ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo.

«Vold­tekst»

Pa­ral­lelt med «Kin­der­who­re» kom det den­ne uka to an­to­lo­gi­er om fe­mi­nis­me, med teks­ter av en rek­ke pro­fi­ler­te nors­ke kvin­ner. Maria Kjos Fonn har skre­vet i beg­ge to: «Det skjer nå – for­tel­lin­ger om en fe­mi­nis­tisk re­vo­lu­sjon» og «Ulyd. Fe­mi­nis­tisk An­to­lo­gi»

– Dis­se es­say­sam­lin­ge­ne fan­ger tids­ån­den. Det er en fe­mi­nis­tisk bøl­ge. Jeg skrev es­says før jeg skrev skjønn­lit­te­ra­ert, og jeg li­ker å kom­bi­ne­re det skjønn­lit­te­ra­ere med det fag­lit­te­ra­ere, sier Fonn.

I «Ulyd» har hun skre­vet es­say­et «Vold­tekst». Her skri­ver Fonn om metoo-kam­pan­jen, og hvor­dan hun ikke selv vå­get å skri­ve om sin egen er­fa­ring med vold­tekt un­der den lig­nen­de #jeg­har opp­levd­kam­pan­jen i 2015. «Men nå tør jeg. Jeg ble ut­satt for en fest­re­la­tert gruppe­vold­tekt da jeg var tjue. Den var­te en hel natt», skri­ver Fonn. An­to­lo­gi­en har va­ert un­der plan­leg­ging i ett års tid, og til­fel­let vil­le ha det til at den kom ut pa­ral­lelt med «Kin­der­who­re».

I ro­ma­nen skri­ver hun om over­grep i fik­sjons­form, i es­say­et skri­ver hun om det vir­ke­li­ge over­gre­pet.

– Det var tøf å skri­ve es­say­et. Men det var tø­fere å skri­ve ro­ma­nen. Den går mer inn på det emo­sjo­nel­le ved å opp­le­ve over­grep – selv om det ikke er min histo­rie jeg for­tel­ler. Es­say­et er mer ana­ly­tisk. Jeg set­ter mine egne over­g­reps­opp­le­vel­ser inn i en lit­te­ra­tur­vi­ten­ska­pe­lig ram­me. Og det mes­te av det som skjed­de har jeg jo ute­latt, un­der­stre­ker Fonn.

– Ro­ma­nen er langt fra min egen histo­rie. Jeg li­ker ikke å skri­ve skjønn­lit­te­ra­ert ba­sert på egne er­fa­rin­ger. Da prø­ver jeg bare å set­te meg selv i et bed­re lys. Det av­gjø­ren­de når jeg skri­ver er at jeg er fri, ikke bun­det til min egen histo­rie.

Mo­bi­li­se­ring

I sin tekst i «Ulyd»-an­to­lo­gi­en gir Maria Kjos Fonn ros til metoo-kam­pan­jen: «Kam­pan­jer som #metoo er masse­sug­ge­sjon, sier noen. Jeg sier so­li­da­risk mo­bi­li­se­ring». Mens Afon­bla­det-re­dak­tør Åsa Lin­der­berg skri­ver i «Det skjer nå»-an­to­lo­gi­en at metoo-be­ve­gel­sen ut­tryk­ker «et for­ned­ren­de kvinne­syn» og at kvin­ner blir frem­stilt som ofre.

– Det er bra at vi ikke er eni­ge. I man­ge fe­mi­nis­tis­ke kret­ser etter­stre­ber man en enig­hets­kul­tur som jeg syns er kje­de­lig. Ue­nig­het dri­ver de­bat­ten fram­over, sier Fonn, som kom­men­te­rer metoo-kri­tik­ken slik:

– Min kri­tikk av metoo har et klasse­per­spek­tiv. Det er vans­ke­lig å si fra at man er ut­satt for sek­su­ell tra­kas­se­ring når man er mid­ler­ti­dig an­satt og pris­gitt en ar­beids­gi­ver. Det er vans­ke­lig å si fra om part­ner­vold i et for­hold der du er øko­no­misk av­hen­gig. Men metoo har skapt en økt for­stå­el­se for struk­tu­rer, at det er makt­re­la­sjo­ner i sam­fun­net som må pro­ble­ma­ti­se­res.

– Å sam­le seg i et fel­les­skap og si fra om urett er ikke å inn­ta en oferrol­le. Å va­ere et ofer er hel­ler ikke en per­ma­nent til­stand. Jeg ble ut­satt for et over­grep. Da var jeg et ofer. Jeg er ikke et kon­stant ofer nå.

Boka har kos­tet meg mye. Maria Kjos Fonn

Ro­man- og an­to­lo­gi-ak­tu­ell: Maria Kjos Fonn (28).

Kri­ti­ker­rost: «Kin­der­who­re» av Maria Kjos Fonn.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.