Hil­sen på kven­fol­kets dag

Ruijan Kaiku - - Forside -

Kven­fol­kets dag 16. mars mar­ke­rer den førs­te or­ga­ni­se­rin­gen av kve­ne­ne som grup­pe da Nor­ges Kve­ner – Bør­selv ble etab­lert i 1984. Drøyt tre år se­ne­re, i 1987, ble Nors­ke Kve­ners For­bund stif­tet, den førs­te lands­dek­ken­de or­ga­ni­sas­jo­nen for kve­ne­ne for å frem­me kvensk språk, kvensk kul­tur og kvens­ke ret­tig­he­ter. 30 år med kvensk or­ga­ni­sert si­su mar­ke­res i år. Men den kvens­ke de­mok­ra­tis­ke tra­dis­jo­nen er mye eldre enn det­te.

De kvens­ke byg­de­ne har all­tid hatt si­ne eg­ne og de­mok­ra­tis­ke må­ter å or­ga­ni­se­re seg på. For ek­sem­pel lak­se­fis­ket: I fis­ke­pe­rio­den had­de fa­mi­lie­ne hver sin tur å fis­ke laks og fangs­ten ble for­delt mel­lom al­le i byg­da. El­ler som med høs­ting av mul­te­baer hvor usk­rev­ne regler til­sa at den my­ra som var enklest å ta seg til, og som også var en av de bes­te my­re­ne, ble re­ser­vert de elds­te som var dår­lig til beins.

Hend­te det at noen var syk un­der slåt­ton­na og en fa­mi­lie sto i fa­re for å vae­re uten fòr til dy­ra til vin­te­ren, så tråd­te res­ten av byg­da til og sør­get for at høyet kom i hus. En vel­lyk­ket innhøs­ting var avgjø­ren­de for en vin­ter uten sult. Dyr skul­le ha mat, folk og barn var av­hen­gi­ge av dy­re­nes pro­duks­jon av kjøtt, ull og melk. I noen til­fel­ler var det syk­dom av en sånn ka­rak­ter at slåt­ta ik­ke kun­ne bli tatt fle­re år på rad. Da or­ga­ni­ser­te man det gjer­ne slik at man på om­gang tok ans­var for å hjel­pe til. Et so­sialt sik­ker­hets­nett in­ne­bygd i et sam­funn med om­sorg for de rundt seg, med fel­less­kap og sa­mar­beid.

Kve­ne­ne en­gas­jer­te seg tid­lig po­li­tisk og i an­net or­ga­ni­sas­jons­mes­sig ar­beid i sam­fun­ne­ne i nord. Kve­ne­ne har del­tatt svaert ak­tivt i ut­viklin­ga i den nord­li­ge lands­de­len, ja, i he­le lan­det. Man­ge var grün­de­re som fikk satt i gang ak­ti­vi­te­ter og har bi­dratt til å byg­ge vårt land.

His­to­ri­ker og for­fat­ter Kjell-G. Kjaer har i sin bok om is­havs­fis­ker­ne be­lyst forsk­jel­le­ne på kvens­ke og nors­ke is­havsbå­ter og sier uts­la­ge­ne for ef­fek­ti­vi­te­ten var sto­re. Mens de nors­ke bå­te­ne ble styrt med hard hånd hvor de nors­ke skip­per­ne var enerå­di­ge, tok de kvens­ke fis­ker­ne all­tid avgjø­rel­se­ne i enig­het i skipsråd. Kjaer for­tel­ler at kve­ne­ne var mer ef­fek­ti­ve enn nord­men­ne­ne for­di de sa­mar­bei­det. De drev kom­pa­ni­fangst. De fyl­te en båt om gan­gen som de send­te den hjem med en li­ten del av manns­ka­pet, mens res­ten ble ig­jen for å hjel­pe de andre bå­te­ne. Fel­less­ka­pet job­bet for en stør­re fangst al­le nøt godt av.

Det­te er en tra­dis­jon vi skal vae­re stol­te av. Kansk­je bru­ker vi len­ge­re tid på bes­lut­nin­ger, men ut­fal­le­ne fav­ner al­le og gjen­nom samråd er det bes­lut­nin­ger al­le kan res­pek­te­re, også selv om man i ut­gangs­punk­tet kansk­je var ue­nig. Vi ser en sterk so­li­da­ri­tet, der in­gen skul­le ute­la­tes el­ler for­bigås. Vi skal fort­set­te å byg­ge det kvens­ke sam­fun­net med dis­se tra­dis­jo­ne­ne: vårt de­mok­ra­ti med sa­mar­beid, fel­less­kap og om­sorg for hve­randre. Slik kan vi fort­set­te å job­be for en vi­ta­li­se­rings­po­li­tikk for kvensk språk som fak­tisk vir­ker, for at kul­tu­ren skal blom­stre, for at kvens­ke ret­tig­he­ter skal få gjen­noms­lag lo­kalt, re­gio­nalt og nas­jo­nalt, og for at det­te skal ha noe å si for vå­re barn og bar­ne­barns frem­tid.

Hyv­vää kvää­nin­kan­san päi­vä! Hil­ja Hu­ru – le­der Nors­ke Kve­ners For­bund Trygg Ja­ko­la – nest­le­der Nors­ke

Kve­ners For­bund

Trygg Ja­ko­la og Hil­ja Hu­ru. KU­VA HEI­DI NI­LI­MA MON­SEN

Newspapers in Kven

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.