Pä­rin­tie og andre navn med nav­ne­led­det pä­ri ‘berg’

Ruijan Kaiku - - Forside -

Det fin­nes et knip­pe navn med nav­ne­led­det pä­ri ‘berg’ i da­ta­ba­sen www.kvens­kes­teds­navn. no. Al­le dis­se nav­na er i Vadsø kom­mu­ne, og mer­ke­lig nok, ik­ke i noen av de andre kom­mu­ne­ne med kvens­ke steds­navn fin­ner vi det­te ter­ren­gor­det. Et van­li­ge­re ord for (bratt) berg i kvensk er pah­ta, men det er spar­somt med ek­sem­pel på steds­navn med det­te nav­ne­led­det i Vadsø kom­mu­ne; det er til nå re­gi­strert ba­re to navn, Fan­ne­pah­ta (sa­misk Fan­nebák­ti) og Saa­ran­pah­ta, beg­ge vest for Ve­stre Ja­kob­selv/ An­ni­jo­ki, naer gren­sa til Nes­se­by kom­mu­ne.

Nav­net Pä­rin­tie er et tra­dis­jo­nelt navn på veien som går langs Pä­ri (norsk Ber­get), som er den øv­re de­len av byg­da Skal­lelv/Kal­li­jo­ki. For­led­det pä­rin er ge­ni­tiv av pä­ri, og tie be­tyr ‘vei’. Det gam­le nav­net Pä­rin­tie får nå også sta­tus som et nytt adres­se­navn, et­ter fors­lag fra Skal­lelv byg­de­lag.

Andre navn i sam­me nav­negrup­pe, dvs. sam­me områ­de i byg­da, er el­ve­nav­net Pä­ri­jo­ki. Det­te nav­net og skri­vemå­ten er til nå ik­ke be­hand­la et­ter lov om stad­namn. De­ri­mot er det to nors­ke for­mer av nav­net i Sta­tens kart­verk sin da­ta­ba­se www.nor­ges­kart.no, nem­lig Bae­rel­va (!) (godk­jent skri­vemå­te) og Ber­rel­va (ik­ke godk­jent skri­vemå­te). Et­ter­som jeg har en viss lo­kal­kunns­kap om navn i byg­da, vet jeg at ut­ta­lemå­ten på norsk er /baer­rel­va/. Av den grun­nen blir der­for den ik­ke-godk­jen­te nav­ne­for­men mer rik­tig enn den godk­jen­te skri­vemå­ten Bae­rel­va; nav­net har jo ik­ke noe med or­det «baer» å gjø­re.

Nok et pä­ri-navn fra Skal­lelv er Pit­kän­pä­ri (pit­kän ‘lang’, her står or­det i ge­ni­tiv). Ut­ta­lemå­ten av nav­net er /pit­käm­pä­ri/, for­di kom­bi­nas­jo­nen av n og p blir m i munt­lig språk. Et­ter det jeg vet, fin­nes det ik­ke et norsk pa­ral­lell­navn på ste­det; det kvens­ke bru­kes også i norsk ta­le.

Len­ger inn i Va­ran­gerf­jor­den/Va­ren­kin­vuo­no fin­ner vi navn som Riut­ta­pä­ri (riut­ta ‘bratt skrå­ning; ter­reng med tett vier’). Det­te er nav­net på en haug nord for byg­da Gol­nes/Kul­la­sel­va. Så har vi det ko­se­li­ge nav­net Pap­pa­pä­ri, et berg nord for Høy­vik/He­vii­ka. Plas­sen er sør for Stor­my­ra, og var mye brukt som kvi­leplass un­der mul­tepluk­king. På ste­det er det tilløp til ei li­ta hu­le un­der et framspring i ber­get. Her var det fint å sø­ke ly i regn­vaer. Hvem den­ne pap­paen er som har gitt navn til ste­det, er usik­kert.

Et stil­lefly­ten­de par­ti i Flin­tel­va/Flint­ti­jo­ki nord for Ve­stre Ja­kob­selv/An­ni­jo­ki, kal­les Pä­ri­suan­to (suan­to ‘kulp, stil­le’). En in­for­mant (f. 1917) besk­reiv ste­det slik: «Sii­nä oli jyr­kät sem­mo­set … kal­liot, pä­riä.» (Det var brat­te sån­ne … klip­per, berg.)

Hva så med ter­ren­gor­det pä­ri; hvor stam­mer det fra? Man kan lett le­des til å tru at det er lånt fra det nors­ke «berg», men det er det nep­pe. Or­det er nok i si tid lånt inn fra svensk; i svensk ut­ta­les or­det «berg» som /baerj/. Ut­ta­len /baerj/ har vi også i fle­re sør­nors­ke dia­lek­ter, men ik­ke i de nors­ke kon­takt­dia­lek­te­ne til kvensk; vi ut­ta­ler or­det som /baerg/.

Det hø­rer med til his­to­ria at det fin­nes fle­re navn med nav­ne­led­det pä­ri i Fin­land, f.eks. Pik­ku­pä­ri (Ro­va­nie­mi) og Tyn­ny­ri­pä­ri (Ter­vo­la; tyn­ny­ri ‘tøn­ne’). I de al­ler fles­te nav­na med det lån­te nav­ne­led­det «berg», skri­ves or­det som pe­ri, f.eks. Riis­pe­ri (Yli­tor­nio), Lil­le­pe­ri (Ka­jaa­ni) og Noor­pe­ri (Me­ri­kar­via, Sa­ta­kun­ta), al­le så­kalt lyd­li­ge lån fra svensk. En by­del i Hel­sing­fors som på finsk he­ter Pu­na­vuo­ri (pu­na ‘rød’; vuo­ri ‘berg’), he­ter på svensk Röd­ber­gen, og på Hel­sing­forss­lang for Röö­pe­ri (Kart­ta­paik­ka).

Også i Tor­ne­da­len på svensk si­de har vi pä­ri­navn, f.eks. Kirk­ko­pä­ri (kirk­ko ‘kir­ke’) og Pä­ri­leh­to (leh­to ‘lund’). Noen av steds­nav­na der er rei­ne «for­fins­kin­ger» av svens­ke slekts­navn, som gårds­nav­na Lim­pä­ri, fra svensk Lind­berg, og Mört­pä­ri, fra svensk Mört­berg (Ort­namns­re­gis­te­ret).

Til slutt: Hvor­for er det ba­re pä­ri-navn i de øst­li­ge kven­dia­lek­te­ne, i Vadsø-områ­det, og så få pah­ta-navn? Ter­ren­gor­det pah­ta ‘(bratt) berg’ har utb­re­del­se i meän­kie­li i Nord-Sve­ri­ge, i Nord-Fin­land, sted­vis i Nord-Ös­ter­bot­ten og i kvens­ke dia­lek­ter. Or­det er lånt fra det sa­mis­ke bák­ti ‘berg­vegg, berg’. Når det er så få pah­ta-navn på nord­si­da av Va­ran­gerf­jor­den/Va­ren­kin­vuo­no, kan det da be­ro på at sel­ve na­tu­ren, dvs. de ut­mark­sområ­da som kve­ne­ne bruk­te, byr på så­pass li­te dra­ma­tis­ke fjell­for­mas­jo­ner at de ik­ke «fort­je­ner» å bli besk­re­vet som pah­ta? Her er det nem­lig mye mo­re­ne­ryg­ger og sla­ke fjell. I Sør-Va­ran­ger, på den andre si­da av fjor­den, fin­nes det de­ri­mot man­ge pah­ta-navn. Ei mu­lig forkla­ring på den­ne forsk­jel­len i nav­ne­til­fan­get kan vae­re at naer­he­ten til sa­misk er noen ste­der tet­te­re her, jf. nav­na Kie­res­pah­ta (kvensk) og Ge­resbák­ti (sa­misk), som er pa­ral­lel­le navn på et berg på Tøm­mer­ne­set/Hir­si­nie­mi. Kansk­je det også be­ror på at na­tu­ren på sør­si­da av fjor­den byr på brat­te­re lands­kap. Men det er nep­pe he­le forkla­rin­ga. Mi­ne forkla­rin­ger på fe­no­me­net er fo­relø­pi­ge. Kansk­je noen av le­ser­ne kan bi­dra med bedre forkla­rin­ger?

NYTT NAVN: Pä­rin­tie i Skal­lelv får sta­tus som nytt adres­se­navn et­ter fors­lag fra byg­de­la­get. F oto: Evy Bas­so, Skal­lelv.

Newspapers in Kven

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.