Kvens­ke steds­navn i Ta­na blir en­de­lig syn­li­ge

Ruijan Kaiku - - Forside - Hilde Porsanger

Pul­man­ki, Lis­ma­jo­ki, Hie­ta­kuop­pa, Sei­ta, Mas­ki­jo­ki, Väy­län­muk­ka, Lout­ti­jo­ki og Sur­maat­ti er noen av de 21 byg­de­nav­na på kvensk be­folk­nin­gen i Ta­na nå kan vel­ge å ha som en del av sin of­fi­siel­le pos­tadres­se.

Det er Alf Stei­nar Bør­re­sen og Thor­mod Hol­ti som har vaert kven­fo­re­nin­gens steds­navn­sar­bei­de­re.

– Vi be­gyn­te å snak­ke om kvens­ke steds­navn for ti tolv år si­den, og frem­met et øns­ke om kvens­ke steds­navn på ste­der vi viss­te det ek­sis­ter­te, men da vi førs­te gang tok kon­takt med kom­mu­nen om det, ble vi ik­ke ak­ku­rat møtt med vel­vil­je, for­tel­ler Alf Stei­nar Bør­re­sen. De lot øns­ket om kvens­ke steds­navn lig­ge litt, og da de se­ne­re tok kon­takt med kom­mu­nen ig­jen, var stem­nin­gen for kvens­ke steds­navn endret.

– Kom­mu­nen var po­si­tiv til fors­la­get og vi har hatt et godt sa­mar­beid et­ter det, sier Bør­re­sen.

Sis­te ge­ne­ras­jon

Bør­re­sen er vokst opp i Mas­jok og i opp­veks­ten hans var det de kvens­ke og fins­ke nav­na som var i bruk der.

– Det er først i nye­re tid at de sa­mis­ke nav­na har blitt tatt i bruk. Jeg var godt vok­sen før jeg skjøn­te hvor Som­mer­vann var. Vi har all­tid brukt det kvens­ke nav­net Ke­sän­ki, sier Bør­re­sen.

Hans ge­ne­ras­jon er den sis­te ge­ne­ras­jo­nen som bru­ker de kvens­ke nav­na, og vet hvor de ste­de­ne er.

– Det er vik­tig for oss å ta va­re på det. Langs Mas­jo­kel­va er det man­ge kvens­ke navn, og vi har et øns­ke om å få satt opp skilt med de kvens­ke nav­na på de uli­ke fis­keplas­se­ne og kul­pe­ne langs el­va, slik de har gjort i Skal­lev, sier Bør­re­sen og forkla­rer at de kvens­ke nav­na på en vel­dig grei må­te sier noe om ste­det som er navn­gitt.

Kvens­ke na­tur­navn

Ar­bei­det med å få tak i de kvens­ke byg­de nav­na har vaert en kre­ven­de pro­sess også for Bør­re­sen og Hol­ti.

– Vi har oppsøkt eldre folk som kjen­te til de lo­ka­le nav­na, og først for tre fi­re år si­den var de sis­te nav­na på plass, sier Bør­re­sen.

De to pens­jo­nis­te­ne har job­bet med de kvens­ke nav­na på opp­drag fra kven­for­bun­det.

– Un­der­veis i ar­bei­det har vi sav­net litt in­struk­ser på hvor­dan man skal job­be med nav­na, og hvor stort områ­de vi skal job­be i, men vi har be­gynt med Ta­na si­den det er her vi er kjent, sier Bør­re­sen.

I til­legg til å inn­hen­te kvens­ke byg­de­navn, har duoen også job­bet med å inn­hen­te kvens­ke na­tur­navn til kom­mu­nens nes­te pros­jekt som går ut på å navn­gi na­turs­te­der.

Det har så langt kom­met inn 107 kvens­ke fors­lag på na­tur­navn rundt i kom­mu­nen, de fles­te i områ­det rundt Mas­jok og Luft­jok.

– Det nes­te nå må jo bli å få nav­na på kar­tet, sier Bør­re­sen.

Lang pro­sess

Det var i ju­ni 2008 det ble ved­tatt at det skul­le oppret­tes et steds­nav­nut­valg som skul­le se på bå­de nors­ke, sa­mis­ke og kvens­ke steds­navn i Ta­na kom­mu­ne, kan plan­leg­ger i Ta­na kom­mu­ne, Lars Sme­land, for­tel­le.

I 2009 ble det frem­met en egen nav­ne­sak om navn på norsk, sa­misk og kvensk på de uli­ke byg­de­ne og gren­de­ne i Ta­na. Si­den da har ar­bei­det pågått med å inn­hen­te steds­nav­na.

– Det har vaert en lang pro­sess å få ved­tatt al­le byg­de­nav­na, men vi kom en­de­lig i mål 24. No­vem­ber 2016, sier Sme­land.

Grun­nen til at steds­navns­pro­ses­sen har tatt så lang tid, er dår­lig ka­pa­si­tet hos steds­navnt­je­nes­ten.

– Først kunngjør vi en nav­ne­sak. Når det er gjort ber vi om en fo­relø­pig tilrå­ding, når vi har den sen­des nav­ne­fors­la­get ut på hø­ring til byg­de­fol­ket. Når hø­rin­gen er fer­dig sen­des sa­ken til­ba­ke til steds­navnt­je­nes­ten før kom­mu­nen kan fat­te et en­de­lig ved­tak. Der­som det

er litt ue­nig­he­ter om skri­vemå­te så går sa­ken frem og til­ba­ke, og da tar det ek­stra tid. I det­te til­fel­let har det tatt oss fem år å få en­de­lig tilrå­ding, forkla­rer Sme­land.

Vik­tig do­ku­men­tas­jon

Steds­nav­nut­val­get har i sa­mar­beid med kven­fo­re­nin­ga i Ta­na, og byg­de- og gren­de­lag i kom­mu­nen hen­tet inn steds­navn på norsk, sa­misk og kvensk der de har hatt byg­de­navn på fle­re språk.

– Det er gjort et vik­tig do­ku­men­tas­jon­sar­beid i den­ne pro­ses­sen. Kvensk er ik­ke så mye brukt i Ta­na, det er mest finsk, og før det­te ar­bei­det star­tet opp så fan­tes det in­gen do­ku­men­tas­jon på kvens­ke steds­navn i kom­mu­nen, sier Sme­land.

Noen ste­der har det vaert litt ue­nig­he­ter om skri­vemå­ter og byg­de­nav­net har gått noen run­der frem og til­ba­ke mel­lom kven­fo­re­nin­gen og kvensk steds­navnt­je­nes­te.

– I sli­ke til­fel­ler har vi i kom­mu­nen støt­tet oss til fag­kom­pe­tan­sen hos kvensk steds­navnt­je­nes­te, sier Sme­land.

Adres­se­til­leggs­navn

Re­sul­ta­tet av den om­fat­ten­de pro­ses­sen med å sam­le inn kvens­ke, sa­mis­ke og nors­ke byg­de­navn, vil bli syn­lig i de of­fent­li­ge pos­tadres­se­ne fra 2018. Fra da kan inn­byg­ger­ne som eier, el­ler fes­ter eien­dom, vel­ge å bru­ke steds­nav­net på valgf­ritt språk som et til­legg i pos­tadres­sen sin.

Grun­nen til at det ik­ke sk­jer tid­li­ge­re er at fol­ke­re­gis­te­ret per dags da­to ik­ke har da­ta­pro­gram­met som greier å hånd­te­re adres­se­til­leggs­navn, det­te vil vae­re på plass i 2018.

– For å få byg­de­nav­net som til­legg­sadres­se må man fyl­le ut et sk­je­ma utar­bei­det av kom­mu­nen, der står de nav­na man kan vel­ge i sin adres­se, sier Sme­land.

På kom­mu­nens hjem­me­si­de er det lagt frem ek­sempler på hvor­dan en pos­tadres­se kan se ut fra nes­te år:

Det nye adres­seal­ter­na­ti­vet vil vae­re med på å styr­ke iden­ti­te­ten til inn­byg­ge­ren ved at de ut i fra mu­lig­he­ten til å selv vel­ge språ­ket på byg­de­nav­net.

– Det fin­nes til­fel­ler der inn­byg­ger­ne ik­ke kjen­ner seg ig­jen i adres­se­nav­net, og selv øns­ker et an­net språk, sier Sme­land.

Vil skil­te på kvensk

Det nes­te ste­get nå med byg­de­ne i Ta­na med pa­ral­lell­navn er å få opp skil­ter med byg­de­nav­na på al­le språ­ka.

Noen byg­der har navn på norsk, sa­misk og kvensk, andre har ba­re på sa­misk, noen har sa­misk og kvensk.

– Vi øns­ker at Veg­ve­se­net skal set­te opp skilt også med de kvens­ke byg­de­nav­na der det al­le­re­de står nav­nes­kilt i dag. Også øns­ker vi at det skal bli satt opp skilt der det mangler skilt i dag, men det er det Veg­ve­se­net som avgjør, sier Sme­land.

Fle­re kvens­ke navn

Når det gjel­der na­tur­navn på kvensk så har kom­mu­nen fått en fo­relø­pig tilrå­ding fra kvensk steds­navnt­je­nes­te. Dis­se nav­na skal sen­des ut på hø­ring før det blir fat­tet et ved­tak i HOOK (Ho­ve­dut­val­get for om­sorg, opp­vekst og kul­tur).

– Når det sk­jer, tør jeg ik­ke si noe om. De job­ber med man­ge sa­ker, men den­ne sa­ken vil det vae­re vik­tig å få et ved­tak på, avs­lut­ter Sme­land.

KUVA: HILDE PORSANGER

VIK­TIG AR­BEID: Før Alf Stei­nar Bør­re­sen og Thor­mod Hol­ti (ik­ke til ste­de da bil­det ble tatt) sat­te i gang med inn­hen­tin­gen av kvens­ke byg­de­navn i Ta­na, fan­tes det in­gen do­ku­men­tas­jon på kvens­ke byg­de­navn i kom­mu­nen. (Fo­to: Hilde Porsanger) I MÅL: Plan­leg­ger i Ta­na kom­mu­ne, Lars Sme­land, sier det har vaert en lang og oms­ten­dig pro­sess å få ved­tatt de kvens­ke byg­de­nav­na i kom­mu­nen. (Fo­to: Hilde Porsanger)

ØNS­KER SKILT: Bå­de kom­mu­nen og kven­fo­re­nin­gen i Ta­na øns­ker at Sta­tens Veg­ve­sen skal set­te opp skilt med de kvens­ke byg­de­nav­na i Ta­na. De kvens­ke nav­na på dis­se ste­de­ne er Pul­man­ki og Sei­ta. (Fo­to: Hilde Porsanger)

Ole Per Han­sen Buolbmát/Pol­mak/Pul­man­ki Pol­ma­kveien 2145

9845 Ta­na Ole Per Han­sen Pul­man­ki Pol­ma­kveien 2145 9845 Ta­na

Hans Ole Ol­sen Aus­ter­ta­na/Jou­lu­vuo­no Aus­ter­ta­na­veien 6521 9845 Ta­na

Hans Ole Ol­sen Jou­lu­vuo­no Aus­ter­ta­na­veien 6521 45 Ta­na

VED­TATT: Kvens­ke steds­navn i Ta­na kom­mu­ne. (Sk­jerm­bil­der)

Newspapers in Kven

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.