Norsk mi­no­ri­tets­po­li­tikk – før og nå

Ruijan Kaiku - - Forside - Av: Asbjørg John­sen

En vik­tig ut­gi­vel­se in­nen for et vans­ke­lig og konflikt­fylt fag­felt, sa for­lags­re­daktø­ren i Cap­pe­len Damm for­lag da han øns­ket vel­kom­men til Aka­de­misk fro­kost og lan­se­ring av an­to­lo­gien Nas­jo­na­le mi­no­ri­te­ter og ur­folk i norsk po­li­tikk fra 1900 til 2016.

Bo­ken, som er en ar­tik­kel­sam­ling, tar for seg kon­se­kven­se­ne av mi­no­ri­tets­po­li­tis­ke til­tak over­for sa­me­ne som ur­folk, og de fem grup­pe­ne som i 1998 fikk sta­tus som nas­jo­na­le mi­no­ri­te­ter: rom, ro­ma­ni, kve­ner, skog­fin­ner og jø­der.

Tils­te­de i salen var byråk­ra­ter, nes­ten he­le avd. Sa­mi i KD var der, fors­ke­re, folk fra ut­dan­nings­sek­to­ren, men­nes­ker di­rek­te berørt av bo­kens te­ma.

– Det­te er førs­te gang po­li­tik­ken og be­hand­lin­gen av sa­me­ne og vå­re fem nas­jo­na­le mi­no­ri­te­ter sam­men­lik­nes bredt. Det er en bok HL-sen­te­ret er stol­te over å ha bi­dratt til, sa di­rektør Gu­ri Hjelt­nes, som også le­det pa­nel­de­bat­ten.

Hva er hen­sik­ten med bo­ken?

Ing­vild Pless­ner svar­te at det er å få til en sys­te­ma­ti­sert sam­mens­till­ning av det som fo­re­lig­ger av kunns­kap og forsk­ning på det­te områ­det, hvor­dan po­li­tik­ken over­for grup­pe­ne er, og hvor­dan sam­funn­sut­viklin­gen på­vir­ker den­ne grup­pen og nye inn­vandre­re.

Hva kjen­ne­teg­ner po­li­tik­ken?

Det er tre sent­ra­le begre­per som kjen­ne­teg­ner po­li­tik­ken; as­si­mi­le­ring, eksklu­de­ring og det nye kjen­ne­teg­net, in­tegre­ring.

Ass­mi­le­rings­po­li­tikk ble først kjent blant ro­ma­ni fol­ket og ta­te­re, se­ne­re for­norsk­ningns­po­li­tik­ken som ble ført oven­for spe­sielt sa­mer og kve­ner.

Eksklu­de­rings­po­li­tik­ken ram­mer saer­lig rom­fol­ket og jø­der, men også sa­mer på grunn av kjen­ne­tegn. Fel­les for al­le grup­per er at de har et språk som ik­ke er mu­lig å bru­ke i sko­len el­ler i mø­te med stor­sam­fun­net.

In­tegre­rings­po­li­tik­ken. Den nye tenk­nin­gen og ret­tig­hets­ve­se­net har også ef­fekt inn i uli­ke for­mer for in­tegre­rings­po­li­tikk hvor man til en viss grad kan åp­ne for en bre­de­re form for ret­tig­hets­tenk­ning.

– Ja, al­le har de sam­me in­di­viu­el­le ret­tig­he­ter og yt­ringsf­ri­het, men det hjel­per li­te hvis du ik­ke kan språ­ket, sier Alexa Dø­ving.

Det fins få grup­pe­ba­ser­te ret­tig­he­ter i Nor­ge, men i vir­ke­lig­he­ten er det fle­re kol­lek­ti­ve ret­tig­he­ter i virk­som­het enn det som er ned­felt i stat­li­ge do­ku­ment. Et unn­tak er sa­me­ne som grup­pe som på 1970-tal­let fikk guns­ti­ge­re be­tin­gel­ser enn andre ved opp­tak til høye­re ut­dan­ning. Nye inn­vandre­re får of­te bedre språ­kopplae­ring enn det som er til­fel­le for gam­le inn­vandre­re, her nev­nes kve­ne­ne spe­sielt.

Ny po­li­tikk

Et­ter andre ver­dens­krig kom oppreis­nings­po­li­tik­ken. Ik­ke først og fremst ut­for­met av nors­ke myn­dig­he­ter, men tak­ket vae­re den oppreis­nings­po­li­tik­ken ca­na­dis­ke myn­dig­he­ter før­te oven­for si­ne mi­no­ri­te­ter.

Det for­mel­le ret­tig­hets­ve­se­net ble ned­felt i FN, i 1999 ra­ti­fi­ser­te Nor­ge Eu­ro­parå­dets ram­me­kon­vens­jon om bes­kyt­tel­se av nas­jo­na­le mi­no­ri­te­tar, ILO kon­vens­jo­nen, grunn­lo­ven §108 og sa­me­lo­va gir sa­me­ne ret­tig­he­ter.

Pa­ne­let dis­ku­ter­te også Vel­ferdss­ta­ten, som sier at du får ret­tig­he­ter som stats­bor­ger og bi­drag­sy­ter. Du skal ha hus, ar­beid, be­ta­le skatt. De som ik­ke opp­fyl­ler dis­se kra­ve­ne, blir del­vis eksklu­dert og fal­ler uten­for og får ik­ke de sam­me ret­tig­he­te­ne til for ek­sem­pel pens­jon og støt­teord­nin­ger som de som er in­nen­for det­te sys­te­met har. Det ble konklu­dert med at vel­ferdss­ta­tens slutt­pro­duk­tet ik­ke er mang­fold og at man­ge har falt «uten­for ra­da­ren» .

Hvil­ke laer­dom­mer kan vi trek­ke av po­li­tik­ken inn i da­gen?

I Ves­ten i dag ser vi økt nas­jo­na­lis­me på frem­marsj. Kan vi lae­re noe av mel­lom­krigs­ti­den i Eu­ro­pa?

– Laer­dom­men av mel­lom­krigs­ti­de­ne trakk man i et­ter­krigs­ti­den. Det er en fun­da­men­tal endring vi ser i dag. Mi­no­ri­tetss­tem­me­ne er en stem­me i norsk of­fent­lig­het i dag. Po­li­tik­ken er ulik fra den gang og nå. Uten­for po­li­tik­ken er det fel­les trekk. Som mi­no­ri­te­ter er man mer syn­li­ge, of­te påført en markør og usyn­ligg­jort i for­hold til makt. Mang­fold i ma­jo­ri­te­tes­po­li­tik­ken fors­vin­ner of­te når man mø­ter/ ser mot mi­no­ri­tets­po­li­tik­ken, kom­men­ter­te Lars Lian.

Selv om man i for­hold til ny inn­vandring ser en ten­dens til økt segre­ge­ring og tvun­gen as­si­mi­le­ring, er det på den an­nen si­de også en ten­dens til en ny in­tegre­rings­po­li­tikk in­ter­nas­jo­nalt og for­hold til men­nes­ke­ret­tig­he­ter, hvor sta­ten som nye inn­vandre­re skal inn i, aner­kejn­ner mang­fold.

Hvem har de­re la­get bo­ken for?

– Bo­ken er en Lae­re­bok ret­tet mot høys­ko­le og uni­ver­si­tets­sek­to­ren, men bo­kens form og utt­rykk pas­ser al­le, svar­te Ing­vild Ples­ner. – As­si­mi­le­rings­begre­pet er på full vei inn ig­jen med tan­ke på mang­fold. Bo­ka er ik­ke en bok for å luk­ke de­bat­ten-den må gå vi­de­re», avs­lut­tet hun.

Uten­for ra­da­ren

Tils­te­de i salen var også Ad­vo­kat Geir Jo­han Ha­ri­la Nil­sen, han sy­nes kve­ne­ne ble li­te om­talt og spur­te om bo­ka be­hand­let Jord­sal­glo­ven som ram­met kve­ner og om de had­de sett på kir­ken som makt­fak­tor på 1900 tal­let.

– I mitt eget områ­de i Nord-Nor­ge hvor det er bå­de sa­mer og kve­ner had­de vi ek­sem­pel­vis kir­ken som en sterk makt­fak­tor den gan­gen. For å kun­ne gif­te deg måt­te du vae­re kon­fir­mert , kon­fir­mas­jo­nen fo­re­gikk på norsk. Der­som du strøk kun­ne du ik­ke gif­te deg – det var et al­vor­lig for­hold den gan­gen. En an­nen sak er ret­ten til å erh­ver­ve jord som i lang tid var knyt­tet til det å kun­ne norsk, så jeg forstår det slik at man ik­ke kun­ne ha gått helt ute­nom ra­da­ren, avs­lut­ter han.

Lars Lien konklu­der­te med at Nor­ge er et spredt land med grisgrend­te områ­der. På 1970-tal­let had­de man ik­ke den sam­me kunns­ka­pen om bor­ger­ne som man har i dag. Det var der­for ik­ke mu­lig å iverk­set­te til­tak. Man­ge lev­de der­for på det man kan be­teg­ne som på si­den av sam­fun­net /«uten­for ra­da­ren», uten til­nyt­ning til stat­li­ge av­ta­ler.

– Det stem­mer, de kun­ne ik­ke gif­te seg hvis de ik­ke kun­ne språ­ket. Du har rett, hvis man vil­le le­ve et al­min­ne­lig liv ble man sånn sett tvun­get inn i sys­te­met og måt­te le­ve på en må­te som var til­pas­set det, sa Lars Lien.

PÅ LAN­SE­RING: Gu­ri Hjelt­nes (t.v.), Lars Lien (his­to­ri­ker, med­for­fat­ter ), Nik. Bran­dal (re­daktør/med­for­fat­ter), Co­ra Alexa Dø­ving (re­daktør/med­for­fat­ter ) og Ing­vill Thor­son Ples­ner (re­daktør/med­for­fat­tert).

NY BOK: Nas­jo­na­le mi­no­ri­te­ter og ur­folk i norsk po­li­tikk fra 1900 til 2016.

Geir Jo­han Ha­ri­la Nil­sen lur­te på om bo­ken tar opp for­hold som kir­ke­li­ge hand­lin­ger og rett til jord.

Newspapers in Kven

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.