Kvensk - et språk un­der sta­dig ut­vikling

Ruijan Kaiku - - Forside - Sol­veig John­sen

Ei­ra Sö­der­holm og Hilde Skan­ke snak­ket om ut­viklin­gen for kvensk språk på åpent mø­te i Kven Øst­lan­det 25. mars.

Ut­viklin­gen for kvensk språk stod på pro­gram­met når Kven Øst­lan­det ar­ran­ger­te åpent mø­te i Saxegår­den i Os­lo. Ei­ra Sö­der­holm, som har job­bet som 1. ama­nuen­sis ved Nor­ges ark­tis­ke uni­ver­si­tet i Tromsø, holdt fo­re­drag, og hun gav tilhø­rer­ne en innfø­ring i kvensk språk­his­to­re. Hun star­tet med å nev­ne pres­ten Nils Stockfleth som i 1848 sk­rev bo­ka Bi­drag til kunds­kab om Qvae­ner­ne og som fors­tod be­ho­vet for å bru­ke eget språk. Se­ne­re på 1800-tal­let skul­le kun norsk språk bru­kes og kvensk ba­re vae­re et hjel­pespråk til å lae­re norsk. For­bu­det ram­met også pres­ten Be­ron­ka, som kun­ne kvensk, men ik­ke fikk lov til å hol­de pre­ken på kvensk. Be­ron­ka har også besk­re­vet kvens­ke dia­lek­ter i Vadsø og Porsanger.

Finsk do­ku­men­tas­jon

Sö­der­holm for­tel­ler at det er Fin­land som har stått for det mes­te av do­ku­men­tas­jo­nen av kvensk i Nor­ge, ved at fins­ke sti­pen­dia­ter i si­ne forsk­nings­pros­jek­ter har reist rundt i Nor­ge og sam­let inn ma­te­ria­le. I det fins­ke steds­nav­nar­ki­vet i Hel­sin­ki, grunn­lagt i 1915, er det cir­ka 10 000 nav­ne­kort fra det kvens­ke språ­kområ­det. I det fins­ke språ­kets bån­dar­kiv ved Uleå­borg uni­ver­si­tet, grunn­lagt i 1959, er det cir­ka 400 ti­mer med opp­tak fra he­le det kvens­ke språ­kområ­det. Mes­te­par­ten av opp­ta­ke­ne er di­gi­ta­li­sert og mye er også trans­kri­bert. Ei­ra Sö­der­holm spil­te av ett av de his­to­ris­ke opp­ta­ke­ne, og det var ty­de­lig at man­ge av tilhø­rer­ne sy­nes det var et fint inns­lag på morsmå­let sitt.

Hun trek­ker også fram vik­ti­ge års­tall som er star­ten på mer selvrå­de­rett og anerk­jen­nel­se for kve­ne­ne, som oppret­tel­se av Norsk-finsk fo­re­ning i Vadsø i 1963, finsk som fag ved Vadsø gym­nas i 1970, inns­til­ling til Norsk kul­turråd om norsk-fins­ke kul­tur­for­hold i 1976 og oppret­tel­sen av fle­re finsk-fo­re­nin­ger i pe­rio­den 1970-1980. Ved oppret­tel­sen av Nors­ke Kve­ners For­bund i 1987, var det også mye fo­kus på re­vi­ta­li­se­ring av finsk språk. Kvensk språk kom med i hand­lingspla­nen rundt mid­ten av 1990-tal­let, for­tel­ler hun. Hun bes­kri­ver også det vik­ti­ge ar­bei­det som Ter­je Aron­sen gjor­de for re­vi­ta­li­se­ring av kvensk språk og kul­tur i Bør­selv.

Sko­le­ver­ket

Først de sis­te åre­ne er det kom­met lae­rebø­ker i kvensk språk for 1. til 7. trinn sk­re­vet av Ag­nes Erik­sen, som selv er kven. Ei­ra Sö­der­holm sier at ny­fun­ne ma­nus­krip­ter vi­ser at man­ge Por­san­gert­rekk i språ­ket også er fun­net brukt i Kvae­nan­gen og Nordrei­sa, så det bør ik­ke vae­re noe i veien for å bru­ke Por­san­ger­dia­lek­ten som ut­gangs­punkt i lae­rebø­ke­ne.

Tid­li­ge­re har det kun vaert lae­rebø­ker på finsk. Sö­der­holm vi­ser til at det har vaert stort fra­fall i an­tall ele­ver som har finsk (inklu­dert kvensk) som 2. språk i grunns­ko­len. I 2015 var det un­der 600 ele­ver spredt på man­ge sko­ler med få ele­ver på hvert sted. År­sa­ken kan vae­re li­te kunns­kap om til­bu­det, lae­rer­nes kom­pe­tan­se og/el­ler at fo­reldre­ne er redd for at bar­net de­res blir et­ter i andre fag, sier Ei­ra Sö­der­holm.

Kvensk ble eget fag ved Nor­ges ark­tis­ke uni­ver­si­tet i Tromsø i 2006. Si­tuas­jo­nen i dag er at det er kun årss­tu­dium og in­gen bac­he­lor­grad. Det er hel­ler in­gen kve­ner som lae­re­re ved uni­ver­si­tet el­ler noen sti­pen­dord­nin­ger.

Kvensk Ins­ti­tutt

Le­der for Kvensk Ins­ti­tutt Hilde Skan­ke sier at man­ge kon­tak­ter ins­ti­tut­tet og et­terspør over­set­tel­ser til kvensk. Kvensk språk har fle­re dia­lek­ter og de over­set­ter mest til Por­san­ger­va­rian­ten men kan også over­set­te til El­ve­dals (Nordrei­sa)- og Va­ran­ger­va­rian­ten.

– At folk sier if­ra og øns­ker over­set­tel­ser på sin dia­lekt vi­ser en­gas­je­ment for eget språk og kul­tur. Det vi­ser et be­hov, sier Hilde Skan­ke.

Hun leg­ger også til at det er be­hov for fle­re stil­lin­ger og øk­te øko­no­mis­ke res­sur­ser til ins­ti­tut­tet.

Kvensk Ins­ti­tutt sat­ser også på kvensk språk­reir som til­bud til bar­ne­ha­ger, og at det på sikt kan mo­ti­ve­re for å vel­ge kvensk i sko­len. Un­ge­ne får hø­re og selv snak­ke litt kvensk, det er rim og regler og sang på kvensk. Ins­ti­tut­tet sat­ser på språk­tek­no­lo­gi og ut­vikler også di­gi­ta­le språk- og lae­rings­res­sur­ser, og noen av dis­se er å fin­ne på Kvensk Ins­ti­tutt sin hjem­me­si­de. Her er også den di­gi­ta­le ord­bo­ka på kvensk som er un­der sta­dig ut­vikling med nye ord­dan­nel­ser og ut­vi­det ord­forråd.

SKRIVEKURS: – De­re bør set­te i gang skrivekurs på kvensk, fo­res­lo Ei­ra Sø­der­holm, man kan star­te med enkle teks­ter. Hun har selv bi­dratt i stort monn med kvensk ord­bok og gram­ma­tikk og kvensks­tu­diet ved Nor­ges ark­tis­ke uni­ver­si­tet i Tromsø. FO­TO: Sol­veig John­sen

SPRÅKREVITALISERING: – Vi kan gi de­re ma­te­ria­le til språkrevitalisering, men de­re må gjø­re job­ben selv, sa Hilde Skan­ke, le­der på Kvensk Ins­ti­tutt, som avs­lut­ning på sitt fo­re­drag og som en opp­fordring til tilhø­rer­ne. FO­TO: Sol­veig John­sen

Newspapers in Kven

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.