Hyl­lest til den nors­ke gårds­bads­tua

Ruijan Kaiku - - Forside - Lii­sa Koi­vu­leh­to

«Det kan stri­des om, når bads­tu­ba­det gikk av bruk i de nors­ke byg­de­lag, og det kan stri­des om år­sa­ke­ne. Men hvad det ik­ke kan stri­des om, er at det var et stort tap for fol­kets hel­se og ar­beidsk­raft.»

Slik åp­ner le­ge Ro­bert Klos­ter bo­ka Bads­tu­ba­det - En gam­mel og god norsk fol­kes­kikk, ut­gitt i Ber­gen i 1934. Bo­ka er di­gi­ta­li­sert av Nas­jo­nal­bib­lio­te­ket.

«En gam­mel og god fol­kes­kikk»

Førs­teoppla­get kom ut i 1923. Bo­ka er sk­re­vet i en tid da dår­lig hy­gie­ne i nors­ke hus og hjem skap­te sto­re hel­se­prob­le­mer og dø­de­lig­het. Bads­tu­ba­ding ble sett som en mu­lig løs­ning, og det ble byg­get of­fent­li­ge bads­tuer over det gans­ke land. Klos­ter had­de sett at bads­tusa­ken li­ke­vel ik­ke tok helt av, og han frem­met ideen om pri­va­te bads­tuer i hver gård og grend.

Han kons­ta­te­rer at bads­tu­ba­ding ik­ke er noe nytt i Nor­ge.

«Det er en gam­mel og god fol­kes­kikk, som at­ter kom­mer til he­der og ver­dig­het. De gam­le nord­menn anså bads­tu­ba­det som et ut­mer­ket mid­del mot slett og gikt, og med god grunn.» Kve­ne­ne ble sett som for­bil­der. «I Nord-Nor­ge holdt kve­ne­ne skik­ken ved li­ke, og i Fin­lands byg­der rå­det sta­dig en grunn­fes­tet tro på bads­tu­ba­dets be­tyd­ning for ung og gam­mel, for fris­ke og sy­ke.»

Go­de og de­tal­jer­te byg­geråd

Lu­rer du hvor­dan å byg­ge ei bads­tu, så er det ba­re å le­se si­de­ne 5-7! Det står alt om byg­ging av en en­kel bads­tu som «er in­gen vans­ke­lig­het for vårt gløg­ge og ne­ve­dyk­ti­ge folk» - fra fun­da­ment til tak. Til ut­ven­dig ma­ling an­be­fa­les tret­jae­re ale­ne el­ler rød­ma­ling el­ler en blan­ding av dis­se. In­ne i bads­tu­rom­met an­be­fa­les varm rå li­nol­je el­ler kalk­melk. Der fins også tips for ben­ker, be­lys­ning og ovn.

På si­de­ne 17-24 har du de­tal­jer­te ar­beids­teg­nin­ger for en li­ten, mel­loms­tor og stor gårds­bads­tu, teg­net av ar­ki­tek­te­ne Paul Lam­bach og Ha­rald E. Namt­vedt.

«Kan man stø­pe bads­tuen i be­tong? Er et van­lig spørsmål, da be­tongstøp­ning har fått stor utb­re­del­se i byg­de­ne.»

Nei. For­fat­te­ren vi­ser til er­fa­ring fra Fin­land, og frarå­der ei bads­tu i be­tong.

«Det blir aldri så fint bad som i et tre­hus. Legg ik­ke ba­det i en kjel­ler. Den tren­ges til andre ting, og det blir aldri et ko­se­lig bad i kjel­le­ren. »

Prak­tis­ke råd om bru­ken

Han skri­ver at det er hel­ler ik­ke nød­ven­dig med styrt (dusj) i bads­tu. Det­te begrun­ner han med sin er­fa­ring fra Fin­land:

«Jeg så ik­ke styrt i en enes­te gårds­bads­tu i Fin­land. De blan­det varmt og koldt vann i en treskål og held­te det over sig.»

Tren­ger man fuk­tig­hetsmå­ler i bads­tua? Nei, sier for­fat­te­ren også her.

«Blan­ding av he­te, vann­damp og frisk luft sam­les på finsk i or­det löy­ly. Og det fin­nes ik­ke no­get fi­ne­re ap­pa­rat til å kont­rol­le­re löy­ly enn vår ne­se. Rik­tig­nok en er­fa­ren ne­se! Men det kom­mer ef­ter hvert, og kan ik­ke lae­res av bø­ker.»

Bru­ken av bads­tu­ris bes­kri­ves føl­gen­de: «Pis­king med bir­ke­ris let­ter svet­tin­gen og styr­ker krop­pen. Bir­ke­ris bør sk­jae­res før St.Hans, og bin­des sam­men i pas­se­lig stør­rel­se og lagre i et tørt rum. Før bru­ken dyp­pes de i vann og ven­des for­sik­tig på ste­ne­ne i ov­nen, uten å si­ves. Det blir som friskt bir­keløv, og sprer aro­ma i bads­tuen.»

Som le­ge an­be­fa­ler han bads­tu for me­di­sins­ke år­sa­ker. Han for­tel­ler om en mann og ko­ne i Nord-Trøn­de­lag som hel­be­re­det is­jia­sen i bads­tu, og at slit­ne, stø­le og sti­ve muskler et­ter ar­beid og idrett my­kes opp i bads­tua.

«Det har det fins­ke folk er­fart fra sitt strev­som­me ar­bei­de og et strengt kli­ma,» skri­ver han som be­vis.

Kvin­ne­ne bes­tem­mer

Det ble bygd man­ge of­fent­li­ge bads­tuer i det gans­ke land i 1920og 1930-tal­let, saer­lig i bye­ne. Bads­tua had­de man­ge til­hen­ge­re, men bads­tu­ba­ding ble aldri den sto­re fol­ke­be­ve­gel­sen. For­fat­te­ren me­ner at en av år­sa­ke­ne var at det var kvin­nen i huset som valg­te ik­ke å bru­ke de of­fent­li­ge ba­de­ne.

«Kansk­je skyld­tes det blu­fer­dig­het, og un­der­ti­den blu­fer­dig­het og for­fen­ge­lig­het, at kvin­nen ik­ke lik­te byens of­fent­li­ge bad, og valg­te kar­bad­sav­de­lin­gen, hvis det skul­de vae­re no­get,» men­te Klos­ter.

Han kons­ta­ter­te at en hus­mor kan ha det vans­ke­lig for å kom­me seg løs fra hjem­met og ar­bei­det.

«Det er en stor man­gel; for det vet al­le som har vok­set op i en bygd det er hus­mor som pre­ger hjem­met og ska­per dets ryk­te for rens­lig­het og godt stell, el­ler det mot­sat­te. Der­for skal land­sens kvin­ner kre­ve et bad som pas­ser dem. Og det er gårds­bads­tuen, der kvin­ne­ne vel­ger sin tid, og den en­kel­te kvin­ne kan ba­de ale­ne, hvis hun øns­ker det. […] Så vin­ner vi kvin­ne­ne, skal det ik­ke gå man­ge åre­ne, før vi er kom­met over fra ba­de­sak til ba­de­va­ne,» sk­rev le­gen Ro­bert Klos­ter op­ti­mis­tisk og en­tusias­tisk i 1934.

lii­sa@rui­jan-kai­ku.no

Me faer lae­re det som so myk­je an­na godt av dei gam­le. Ba­de­husi upp att og i bruk att! Eit ba­de­hus på kvar gard el­ler i kvar grend.

- Arne Gar­borg, 1923

Bads­tu­ba­det - En gam­mel og god norsk fol­kes­kikk.

Ro­bert Klos­ter

Il­lustrert av Paul Lam­bach og Ha­rald E. Namt­vedt

Beyers for­lag, Ber­gen

1934

Newspapers in Kven

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.