Sann­het og for­so­ning, frykt og håp

Ruijan Kaiku - - Paaskiviikko 2018 -

Frykt for å bli over­sett og overkjørt – det­te har pre­get en del kom­men­ta­rer fra kvensk hold i ar­bei­det med sann­hets- og for­so­nings­kom­mis­jo­nen. Vi kve­ner har go­de grun­ner til å for­ven­te ak­ku­rat det­te. Ram­me­kon­vens­jo­nen og mi­no­ri­tetsspråk­pak­ten fyl­ler i år 20 år. Rei­dun Mel­lem som var le­der for NKF – RK i 1997-2001 har for­talt hvor­dan den nors­ke reg­je­rin­ga holdt kve­ne­ne helt uten­for pro­ses­se­ne rundt ram­me­kon­vens­jo­nen og mi­no­ri­tetsspråk­pak­ten. Tid­li­ge­re le­der Ter­je Aron­sen har for­talt om hvor­dan de kvens­ke le­der­ne for­ven­tet å ha en dis­kus­jon om nivå 2 el­ler 3 for kvensk språk i 2005 da kvensk en­de­lig kom inn un­der pak­ten og ble anerk­jent som et eget språk, men ble hel­ler in­for­mert om at det ble nivå 2 og fer­dig med det. I dag har vi ek­semple­ne med mål­ret­tet plan for kvensk språk som ble lan­sert i 2018, det år­li­ge kon­takt­fo­ru­met for nas­jo­na­le mi­no­ri­te­ter i re­gi av Kom­mu­nal- og mo­der­ni­se­rings­de­par­te­men­tet, mø­ter med NRK om ned­leg­ging av det kvens­ke ra­dio­til­bu­det – alt kan bes­kri­ves som skinn­pro­ses­ser, noe å skri­ve i si­ne rap­por­ter til Eu­ro­parå­det el­ler andre. Noen reell mu­lig­het til på­virk­ning har det kvens­ke fol­ket ik­ke hatt.

Pro­ses­sen rundt Sann­hets- og for­so­nings­kom­mis­jo­nen mar­ke­rer et skif­te. De kvens­ke stem­me­ne har blitt hørt. Vår saklig­het og vå­re vel­begrun­ne­de ar­gu­men­ter har blitt møtt med res­pekt, forståel­se, har blitt lyt­tet til og ik­ke minst – en stor an­del av vå­re inns­pill har blitt tatt hen­syn til. Pre­si­dents­ka­pet har ført en god pro­sess in­nen­for de ram­me­ne som ble gitt av Stor­tin­get. At de kvens­ke or­ga­ni­sas­jo­ne­ne ik­ke fikk et rødt øre til den­ne pro­ses­sen, hvor reel­le kost­na­der er i hundre­tusenk­ro­nersklas­sen, det er Stor­tin­gets ans­var.

Et vik­tig punkt i inns­pil­le­ne fra NKF – RK har vaert at kvensk repre­sen­tas­jon skal sik­res i ar­bei­det de nes­te fi­re åre­ne. Vi har frem­met ideen om en re­fe­ran­segrup­pe i til­legg til sel­ve kom­mis­jo­nen, bredt sam­men­satt av kve­ner og sa­mer fra al­le vå­re områ­der, men­nes­ker med opple­vel­ser fra forsk­jel­li­ge fa­ser av for­norsk­nin­gen helt frem til da­gens un­ge som le­ver med et­ter­virk­nin­ge­ne av po­li­tik­ken i fa­mi­lie og sam­funn. Kom­mis­jo­nen er nå av Stor­tin­get på­lagt å job­be i naert sa­mar­beid med kvens­ke miljøer. Når det gjel­der sam­men­set­nin­gen av sel­ve kom­mis­jo­nen har NKF – RK vekt­lagt faglig­kom­pe­tan­se og bred kunns­kap om kvens­ke for­hold frem­for alt. Øns­ket fra NKF – RK har vaert at kom­mis­jo­nen ik­ke skal pre­ges av po­li­tikk. En sann­hets- og for­so­nings­kom­mis­jon med med­lem­mer som først og fremst er opp­tatt av seg og si­ne vil ik­ke vae­re nav­net ver­dig. Der­for har faglig kom­pe­tan­se vaert løf­tet frem som vik­tigst i vå­re inns­pill. Sa­me­rett­sut­val­get på­pek­te i 1984: «Kven­kul­tu­ren står i en stør­re fa­re for uts­let­tel­se i Nor­ge enn den sa­mis­ke.» Det­te er ik­ke noe mindre sant i dag. Kom­mis­jo­ne­nes med­lem­mer må kun­ne løf­te blik­ket og erk­jen­ne det fak­tis­ke bil­det uten at de er bun­det til en po­li­tikk el­ler en or­ga­ni­sas­jon et­ter­som en av ho­ve­dopp­ga­ve­ne de­res er å fo­reslå til­tak for vi­de­re for­so­ning som kan «ska­pe stør­re li­ke­verd mel­lom ma­jo­ri­tet­sog mi­no­ri­tets­be­folk­nin­gen».

Ar­bei­det frem mot ved­ta­ket i Stor­tin­get 14. ju­ni 2018 har vaert en fan­tas­tisk rei­se, og jeg vil opp­fordre al­le til å le­se lis­ten med sak­sområ­der i NKFs inns­pill da­tert 30. april 2018 som er ved­legg til inns­til­lin­gen. Det­te er opp­sum­me­rin­gen av al­le inns­pill vi har fått og al­le åp­ne mø­ter vi har ar­ran­gert. Det­te er de kvens­ke stem­me­ne. Hver og en unik med uvur­der­li­ge his­to­rier. Jeg vil med det­te tak­ke al­le som har åp­net seg, som har for­talt sin his­to­rie og som har delt si­ne tan­ker. Og det er så man­ge fle­re stem­mer der ute, stem­mer som har tiet alt­for len­ge. Det ful­le om­fan­get av hen­del­ser og kon­se­kven­se­ne av den­ne mør­ke po­li­tik­ken som ble ført mot vårt folk, vår kul­tur og vårt språk vil av­dek­kes i åre­ne som kom­mer.

De kvens­ke stem­me­ne skal og vil bli hørt. De 12 som utgjør kom­mis­jo­nen skal sør­ge for det­te: Pia La­ne med spiss­kom­pe­tan­se på pro­ses­ser rundt kvensk språk­re­vi­ta­li­se­ring, med kul­turs­tu­dier og ant­ro­po­lo­gis­ke me­to­der i sin forsk­ning på kvens­ke prob­lems­til­lin­ger. Ivar Bjørklund med kvensk kul­tur­kunns­kap og med innb­likk i eien­doms- og bruks­ret­tig­hets­prob­le­ma­tik­ken i Nord-Troms. Ei­nar Nie­mi har bred er­fa­ring med forsk­ning på kvensk his­to­rie, også for­nors­kings­his­to­rie og «den fins­ke fa­re». Per Os­kar Kjø­laas som frem­met bå­de det kvens­ke og sa­mis­ke i kir­ka da han var bis­kop. Stats­vi­ter An­ne Ju­lie Semb med forsk­ning­sin­te­res­ser in­nen mi­no­ri­tetsspørsmål, nas­jo­na­le mi­no­ri­te­ter og men­nes­ke­ret­tig­he­ter. Ke­til Zac­ha­rias­sen har en­gas­jert seg for kom­mis­jo­nen som fag­mann in­nen ur­folks og mi­no­ri­tetshis­to­rie. As­lak Sy­se er et spen­nen­de valg med kom­pe­tan­se bå­de in­nen jus og hel­se­fag. Sam­men med Hå­kon Her­man­strand, An­ne Kals­tad Mik­kel­sen, Ma­rit Myr­voll, Liv In­ger Som­by og Dag­finn Høybrå­ten som le­der og med tyng­de og ev­ne til å få folk til å job­be godt sam­men, har vi forhåp­nin­ger om en god pro­sess og et godt re­sul­tat. Det er ba­re å gjø­re seg klar til fi­re år med ster­ke his­to­rier og et stort steg mot for­so­ning, mot anerk­jen­nel­se av uret­ten og mot et kla­re­re og mer ny­an­sert bil­de av det­te som har hatt så sto­re kon­se­kven­ser og satt så dy­pe spor i vårt folk.

Hil­ja Hu­ru, Rui­jan Kve­ni­lii­ton joh­taa­ja

Hil­ja Hu­ru, le­der i Nors­ke Kve­ners For­bund - Rui­jan Kvee­ni­liit­to. Fo­to: Tiia Grøn.

Newspapers in Kven

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.