Hva sk­jed­de i Kvae

Ruijan Kaiku - - Paaskiviikko 2018 -

Pro­fes­sor Ivar Bjørklund ser på for­ti­den for å prø­ve å forkla­re nå­ti­den i Kvae­nan­gen.

Tirs­dag 12. ju­ni holdt pro­fes­sor Ivar Bjørklund fo­re­dra­get «Kvae­nan­gen – hvor­dan ble kvae­ner og sa­mer en kom­mu­nal be­last­ning og en nas­jo­nal sal­de­rings­post? En his­to­rie om fat­tig­dom, Stats­kog og of­fent­lig ufors­tand i hundre år» på Kvae­nangs­botn Gren­de­hus.

Fol­ke­tel­lin­ger

Bjørklund sier at i lø­pet av de sis­te tiå­re­ne har det kvens­ke og det sa­mis­ke språk fors­vun­net fra Kvae­nan­gen, sam­ti­dig er inn­byg­ger­tal­let re­dusert.

Han vi­ser til fol­ke­tel­lin­ger fra Kvae­nan­gen som vi­ser at det i 1930 var 863 sa­mer, 325 kve­ner og 785 nord­menn i Kvae­nan­gen. 20 år se­ne­re, i 1950, vi­ser at fol­ke­tel­lin­gen dra­ma­tisk ned­gang i an­tall sa­mer og kve­ner. Fol­ke­tel­lin­gen i 1950 vi­ser 5 sa­mer, 2 kve­ner og 2501 nord­menn. An­tall inn­byg­ge­re i kom­mu­nen er i dag på sam­me nivå som i 1850. I til­legg har kom­mu­nen la­vest ut­dan­nings­nivå i Troms.

Re­sur­ser

Steds­navn er et godt utt­rykk på hvor­dan res­sur­se­ne er brukt og i Kvae­nan­gen er det sam­let inn man­ge kvens­ke steds­navn. Kvae­nan­gen var i føl­ge Bjørklund et kvensk sam­funn som ut­vikler seg fra mid­ten av 1700, blant an­net med opps­tar­ten av gru­vean­leg­get (1860) i Kjae­kan som trakk til seg man­ge kvens­ke inn­vandre­re. Det bod­de om­lag 600 men­nes­ker i Kjae­kan som på den­ne ti­den var det sto­re na­vet for øko­no­mien i områ­det.

Hva sk­jed­de?

Nor­ge ble en egen nas­jon 1814 og den nors­ke nas­jons­byg­gin­ga kom i gang for al­vor rundt 1850.

Fel­les­nev­ne­ren for nors­ke myn­dig­he­ter var å «si­vi­li­se­re» de som bod­de nordpå. Sa­me­ne ble sett på som un­der­le­gen i for­hold nord­menn og måt­te si­vi­li­se­res, mens for­norsk­nin­gen var mer po­li­tisk mo­ti­vert i for­hold til kve­ne­ne. Det ble sett på med be­kym­ring at det knapt var norsk­ta­len­de men­nes­ker i Nord-Troms og Finn­mark.

Rundt 1910–20 var Fin­land en eks­pan­siv makt og en det voks­te opp del ek­stre­me fins­ke be­ve­gel­ser. Det ring­te man­ge alarmklok­ker hos nors­ke myn­dig­he­ter vedrø­ren­de den finsk­ta­len­de be­folk­nin­gen og det ble satt i gang en del til­tak som skul­le set­te fart på for­norsk­nin­ga i nord. Det ble satt ned en hem­me­lig nemd, beståen­de av lae­re­re og øv­rig­hets­per­so­ner som skul­le ha opp­syn med be­folk­nin­gen samt en hver form for po­li­tisk ak­ti­vi­tet. Det ble sendt ut gra­tis ukeb­la­der til man­ge og det ble delt ut ra­dio­ap­pa­ra­ter med påføl­gen­de ra­dio­sen­din­ger fra Vadsø. «Fin­ne­fond» som beløn­net lae­re­re som kun­ne do­ku­men­te­re sin ef­fek­ti­vi­tet i for­hold til for­norsk­nin­ga ble oppret­tet al­le­re­de i 1851. I til­legg kom jord­salgs­lo­ven som sa at man måt­te ta­le, le­se og skri­ve det nors­ke språk for å kun­ne kjø­pe eien­dom i Finn­mark. Bjørklund tror den­ne lo­ven mu­li­gens også ble hånd­he­vet i Kvae­nan­gen et­ter­som sko­gen lå un­der Al­ta.

Av 16 sko­lek­ret­ser var det ba­re to nors­ke sko­lek­ret­ser i Kvae­nan­gen på slut­ten av 1800-tal­let. Sko­les­ty­ret bes­tod av en sa­me og åt­te nord­menn.

Ar­ve­god­set fjer­nes

Med kri­gen og brent jords tak­tikk fors­vin­ner alt det fy­sis­ke ar­ve­god­set med tys­ker­nes nedb­ren­ning. Mens det før kri­gen knapt var mu­lig å tje­ne pen­ger ble si­tuas­jo­nen en an­nen et­ter kri­gen. Nå var det ar­beid til al­le som vil­le og kon­tan­tinn­tek­te­ne ble vik­tig. Huse­ne skul­le byg­ges opp ig­jen og val­ge­ne bes­to av ar­ki­tekt­teg­ne­de ty­pe hus. Det mo­der­ne Nor­ge be­gyn­te å vok­se fram. For folk flest be­tyr det­te en reel vels­tandsøk­ning. Den men­ta­le kob­lin­ga mel­lom fat­tig­dom, sa­misk og kvensk tilhør­te for­ti­den mens den nye ti­den bød på (norsk) vels­tand.

99,9 % av be­folk­nin­gen i Kvae­nan­gen vel­ger å pre­sen­te­re seg som nord­menn ved fol­ke­tel­lin­gen i 1950. Det er få kom­mu­ner som har gjen­nomgått kul­tu­rel­le og psy­kis­ke skif­ter i sam­me grad som Kvae­nan­gen.

Har det­te hatt kon­se­kven­ser for det som sk­jer i Kvae­nan­gen i dag og kan det forkla­res ut fra de dra­ma­tis­ke endrin­ge­ne som Kvae­nan­gen har vaert ig­jen­nom? Bjørklund sy­nes det er ri­me­lig å an­ta at for­ti­den har lagt fø­rin­ger for det­te.

Ar­beidsplas­se­ne fors­vin­ner

Bjørklund vi­ser til at i lø­pet av åre­ne 2000–2017 har hver fjer­de ar­beidsplass fors­vun­net fra kom­mu­nen. 2/3 ar­bei­der i of­fent­lig sek­tor (66%). Eks­ter­ne aktø­rer har kont­roll på lo­ka­le re­sur­ser, me­ner Bjørklund, og spør seg om det er noen sam­men­hen­ger i den­ne ut­viklin­gen. Mye av ver­die­ne som ska­pes i Kvae­nan­gen fors­vin­ner ut av kom­mu­nen. Her vi­ser han til Stats­kogs sto­re eien­dom­mer og i kom­mu­nen, kraft­sels­ka­pet Ym­ber og sjø­mat­fir­maet Ma­ri­ne Har­vest som ek­sempler. Ma­ri­ne Har­vest be­tal­te 520 mil­lio­ner for å få inn­pass i sjøområ­de­ne i Kvae­nan­gen. Kom­mu­nens inn­tekt fra Ma­ri­ne Har­vest har til nå begren­set seg til 22.500 kro­ner i eien­domss­katt per år. Bå­de Ym­ber og Ma­ri­ne Har­vest har ar­beidsplas­ser i kom­mu­nen. Stats­kog har in­gen. Det er også vans­ke­lig å fin­ne ut hvor stor an­del av sels­ka­pe­nes inn­tek­ter som kom­mer fra Kvae­nan­gen kom­mu­ne.

His­to­risk pers­pek­tiv

Bjørklund tror ut­viklin­gen må set­tes i et his­to­risk pers­pek­tiv som også har noe å gjø­re med hvor­dan norsk mi­no­ri­tets­po­li­tikk ble utøvd.

– Det har å gjø­re med hva man uts­ty­rer folk med og hva man tar i fra dem, avs­lut­ter Bjørklund.

Ad­mi­ni­stras­jonss­jef i Kvae­nan­gen kom­mu­ne, Frank Pe­der­sen, ser at ut­viklin­ga som har sk­jedd har vaert og er dra­ma­tisk for kom­mu­nen.

– Det som slår en er hvor galt det har blitt på kort tid, 1950 er ik­ke len­ge si­den og det sk­jer noe hver må­ned, sier Pe­der­sen.

An­tall inn­byg­ge­re i Kvae­nan­gen:

1950: 2556 1980: 1900 2000: 1435

Pro­fes­sor Ivar Bjørklund holdt fo­re­drag på gren­de­huset i Kvae­nangs­botn. Fo­to: Lill Vi­vian Han­sen.

Lill Vi­vian Han­sen lill@rui­jan-kai­ku.no

Newspapers in Kven

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.