Nors­ke Kve­ner Midt-Nor­ge

Ruijan Kaiku - - Paaskiviikko 2018 -

23. mai holdt trøn­de­lags­kve­ne­ne stif­tel­sesmø­te og det of­fi­siel­le nav­net er Nors­ke Kve­ner Midt-Nor­ge.

– Da kan vi ta nye med­lem­mer som for ek­sem­pel bor på Nord-Vest­lan­det el­ler sør i Nord­land. Det er ik­ke så man­ge lo­kal­lag i Midt-Nor­ge og sø­ro­ver, me­ner ny­valgt le­der Vil­de Ch­ris­tof­fer­sen Walsø.

Fo­ru­ten Vil­de ble Gunn Mog­seth Sk­ro­ve valgt til kas­se­rer og Ru­nar Ch­ris­tof­fer­sen Walsø til sek­re­taer i det nye lo­kal­la­get.

Det var i alt ni styk­ker som kom på det al­ler førs­te mø­tet og det var en del for­ma­li­te­ter og ved­tek­ter å gå i gjen­nom før man kun­ne ta den hyg­ge­li­ge bi­ten av mø­tet.

– Nå gjenstår det å mel­de la­get inn til Brønnøy­sund så alt er i or­den, forkla­rer Walsø.

Hun sy­nes også det var god stem­ning og hyg­ge­lig å bli bedre kjent med de andre med­lem­me­ne når den for­mel­le bi­ten av mø­tet var over.

– Jeg tror det blir bra å sa­mar­bei­de med dem. Noen har bakgrunn fra Finn­mark og Troms og har vokst opp med det kvens­ke, mens vi fra Trøn­de­lag ik­ke kjen­ner li­ke godt til det­te. Der­for er det fint ha ha så stor spred­ning blant med­lem­me­ne. Det er fint å ha mang­fol­det, me­ner Walsø.

Lo­ka­le ak­ti­vi­te­ter

Blant ak­ti­vi­te­te­ne som ble dis­ku­tert var det fle­re som øns­ket å lae­re seg grunn­leg­gen­de kvensk, og kansk­je også et kurs for å ved­li­ke­hol­de det man har laert. Det var også fle­re som sy­nes kon­ser­ten vi had­de med Bed­da­ri og Nil­sen var fin og øns­ket seg fle­re sli­ke ar­ran­ge­men­ter.

– Des­su­ten var det øns­ke­lig med fo­re­drag om bakgrun­nen til kve­ne­ne i Nor­ge, slik at vi får mer kunns­kap om oss selv. Jeg tror vi får nok å hol­de på med, fastslår Walsø.

Kos­ka­ma (slåt­te­mark) og So­kel­ma (skogland, mo) kvens­ke steds­navn, sk­re­vet et­ter gjel­den­de retts­kri­vingsprin­sipp, med ut­gangs­punkt i den lo­ka­le ut­ta­len.

I Rui­jan Kai­ku den 28. mai har Kris­tian John­sen (KJ) en ar­tik­kel om to kvens­ke steds­navn i Al­ta som han len­ge har undret seg over. Det er slett ik­ke mer­ke­lig at vi noen gan­ger lu­rer på opp­ha­vet til steds­navn i vå­re flerspråkli­ge områ­der, og det er ik­ke all­tid lett å forkla­re dem. Men først: Uan­sett forkla­ring på dis­se nav­na, så er Kos­ka­ma (slåt­te­mark) og So­kel­ma (skogland, mo) kvens­ke steds­navn, sk­re­vet et­ter gjel­den­de retts­kri­vingsprin­sipp, med ut­gangs­punkt i den lo­ka­le ut­ta­len.

Jeg skal prø­ve å forkla­re dis­se nav­na, men det gjenstår li­ke­vel noen spørsmål. Jeg har også hatt kon­takt med nav­ne­grans­ker Ei­ra Sö­der­holm, som des­su­ten er en kjen­ner av det kvens­ke nav­ne­til­fan­get i Al­ta.

I Nors­ke Gaard­nav­ne (1924, 27) skri­ver Just Qvigs­tad, som var språk­fors­ker (sa­misk, finsk og kvensk), kul­tur­his­to­ri­ker, folklo­rist, sko­le­mann og po­li­ti­ker, at nord­men­ne­ne kal­te jords­tyk­ket for Gos­ka­mark. Sis­te­led­det -mark er så­kalt fol­kee­ty­mo­lo­gisk, sier han vi­de­re, dvs. det er ei lek­manns­forkla­ring, og det har han rett i. Qvigs­tad skri­ver også «be­tyd­ning uk­jent».

Ord­dan­ning­se­le­men­tet -ma i nav­net Kos­ka­ma er ett av man­ge i finsk og kvensk, og må ik­ke for­veks­les med or­det maa `land, jord’. Et ek­sem­pel: Av or­det lai­ta `li, skrå­ning’ kan man av­le­de el­ler la­ge et nytt ord lai­ta­ma som be­tyr `ut­kant, yt­ter­strøk’. Nav­ne­led­det Maa­hei­nä- i det lan­ge slåt­te­mark­nav­net Maa­hei­nä­ken­tän­ru­to i Tver­relv­da­len be­tyr `enghøy’, og det er sam­men­satt av maa `land, jord’ og hei­nä `høy’. Det­te nav­net hø­rer til den kvens­ke nav­ne­sam­lin­ga fra Al­ta (om lag 1000 navn). Det fin­nes en egen ar­tik­kel om nav­net på netts­te­det www. kvens­kes­teds­navn.no med opplys­ning om lo­kal ut­ta­le og med hen­vis­nin­ger til gam­le kil­der.

I det fins­ke di­gi­ta­le nav­near­ki­vet som nå er på nett (Ni­miar­kis­to.fi), fin­ner man 19 steds­navn med nav­ne­ledd Kos­ka­ma, al­le er fra Kit­ti­lä. Her er to ek­sem­pel: Kos­ka­ma­jär­vi (jär­vi `vann’) og Kos­ka­ma­nie­mi (nie­mi `nes’). Kos­ka­ma er navn på en eien­dom i Kit­ti­lä og Kos­ka­ma er navn på ei vik i en innsjø i Muo­nio (kil­de: Kart­ta­paik­ka/Kartplat­sen). I nav­near­ki­vet er det i til­legg 13 navn med for­led­det Kos­ka­mo (navn på en eien­dom), f.eks. Kos­ka­mon­jänk­kä (jänk­kä `myr’). Kos­ka­mo er også slekts­navn; noen av le­ser­ne hus­ker kansk­je den laes­ta­dians­ke pre­di­kan­ten Ol­li Kos­ka­mo fra Mas­jok i Ta­na.

I det svens­ke steds­navn­re­gis­te­ret (Ort­namns­re­gi­stret)

Kos­ka­ma­navn fin­ner vi også man­ge i Norr­bot­ten.

Hva be­tyr så førs­te­led­det Kos­ka-? Den fins­ke his­to­ri­ke­ren og nav­ne­grans­ke­ren Jou­ko Vah­to­la knyt­ter navn som be­gyn­ner på Kos­ka­mo-i Tor­ne­da­len med det sa­mis­ke or­det goas­kin `ørn’. Just Qvigs­tad har f.eks. 10 goas­kin-navn i nav­ne­lis­ta i bo­ka De lap­pis­ke steds­navn i Finn­mark og Nord­land fyl­ker (1938, 161). Teo­rien om at nav­ne­led­det kos­ka er fra sa­misk goas­kin, er ik­ke usann­syn­lig, mei­ner også nav­ne­grans­ker Sö­der­holm. Hun an­ser at Kos­ka­ma-nav­net i Al­ta er et så­kalt vandre­navn fra Tor­ne­da­len el­ler Kit­ti­lä.

At or­det kos­ki `foss’ er blitt til spe­ku­le­rer, er ik­ke sann­syn­lig.

kos­ka,

slik KJ

Nav­net So­kel­ma er mer kin­kig å forkla­re. Det nav­net er ik­ke, så vidt vi vet, re­gi­strert andre ste­der. På netts­te­det www.kvens­kes­teds­navn. no vi­ses det til Qvigs­tad (1924, 267) og det sa­mis­ke nav­net Coa­galm, som er navn på en grun­ne i el­va i Pol­mak. Det sa­mis­ke or­det coa­galm `grun­ne’ fin­nes sann­syn­lig­vis ba­re i Pol­mak-dia­lek­ten. Van­li­ge ord for grun­ner i de sa­mis­ke dia­lek­te­ne er coa­gan ’grun­ne (i elv)’ og coa­gis `grun­ne (om vann)’. Det er vans­ke­lig å forkla­re ele­men­tet -lm i det sa­mis­ke or­det coa­galm, sy­nes Sö­der­holm, som an­tar at det her kan vae­re snakk om finsk på­virk­ning; de førs­te fast­boen­de i Pol­mak skal ha vaert kve­ner.

Med det fins­ke ord­dan­ning­se­le­men­tet -lma kan man la­ge så­kal­te di­mi­nu­ti­ver av bl.a. ter­ren­gord, dvs. nye ord som be­teg­ner en mindre form av det som det opprin­ne­li­ge or­det be­teg­ner, f.eks. saa­rel­ma `li­ten hol­me’ av saa­ri `hol­me, øy’. Når det gjel­der det kvens­ke nav­net So­kel­ma, så er det en ak­tuell hy­po­te­se at sa­misk coa­gan el­ler coa­gis kan lig­ge til grunn for førs­te­led­det samt ord­dan­ning­se­le­men­tet -lma.

Til slutt: Jeg er helt enig med KJ i at de kvens­ke steds­nav­na i Al­ta er vik­ti­ge kul­tur­min­ner, og at den bes­te må­ten å ver­ne dem på, er å bru­ke dem.

So­kel­ma (skogland, mo). Fo­to: Mag­ne Kve­seth.

Dis­se, med fle­re, var med på stif­tel­sesmø­tet til Nors­ke Kve­ner Midt-Nor­ge. Fra ven­stre: Ka­ri­ne Jo­han­sen, Bjar­ne Ha­rald Bro­bakk, Ar­ne Wil­liam Au­no, Vil­de Ch­ris­tof­fer­sen Walsø, Ru­nar Ch­ris­tof­fer­sen Walsø og Ole Høy­bak­ken. Fo­to: Nors­ke Kve­ner Midt-Nor­ge.

Ire­ne Andreas­sen, steds­navn­kon­su­lent. Fo­to: Hei­di Ni­li­ma Mon­sen

Ire­ne Andreas­sen Steds­navn­kon­su­lent

Newspapers in Kven

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.