EN NY TYPE KRIGFØRING

Slaget om Atlanterhavet - - Innhold -

SLAGET OM AT­LAN­TER­HA­VET VAR AND­RE VER­DENS­KRIG LENGS­TE OPE­RA­SJON, OG BLE UTKJEMPET PÅ EN MÅTE OG I ET OM­FANG SOM VER­DEN IKKE TID­LI­GE­RE HAD­DE SETT.

Den 30. au­gust 1941 for­lot konvoi SC 42 Nova Sco­tia med kurs mot Eng­land. Den be­sto av over 60 sakte­gå­en­de han­dels­skip, be­skyt­tet av fire krigs­skip fra Royal Ca­na­dian Navy. Foran seg had­de de 4 500 km åpent hav og minst to ukers sei­las. Tem­pe­ra­tu­ren var så lav at sjø­sprøy­ten frøs til is på re­lin­gen, og bøl­ge­ne var like høye som bo­lig­blok­ker.

Det var imid­ler­tid ikke na­tur­kref­te­ne som skul­le stå for den størs­te trusselen. Kort tid etter av­rei­se fikk flå­ten be­skjed fra bri­tisk etter­ret­ning om at en stor grup­pe tys­ke ubå­ter strei­fet på jakt uten­for Grøn­lands­kys­ten. Van­lig­vis vil­le en slik be­skjed gitt kon­voi­en mu­lig­het til å leg­ge om kur­sen og unn­gå trusselen – men ikke den­ne gang. En kraf­tig storm had­de pis­ket opp sjø­en, og med be­gren­set driv­stoff var kon­voi­en tvun­get til å hol­de den skjebne­svang­re kur­sen – rett mot de kamp­kla­re, nåde­løse ubåtene.

På det­te tids­punk­tet had­de Stor­bri­tan­nia va­ert i krig med Nazi-Tysk­land i to år. Mye av den­ne ti­den var de iso­lert fra res­ten av Euro­pa og blok­kert av den tys­ke ma­ri­nen. Bri­te­ne var av­hen­gig av al­li­an­sen med Ca­na­da, rett og slett for å over­le­ve. I 1940, da Hit­lers plan om å in­va­de­re Eng­land gikk i vas­ken etter slaget om Stor­bri­tan­nia, byt­tet han tak­tikk. Hvis lan­det var en fest­ning, skul­le han be­lei­re det. Blitz-kri­gen fra luf­ta og kut­tet i for­sy­nin­ger langs sjø­vei­en had­de ta­e­ret på en hardt prø­vet be­folk­ning. For­sy­nin­ge­ne som SC 42 skul­le kom­me med, var hardt til­treng­te. Dess­ver­re nåd­de mye av det ald­ri frem.

Man­nen Hit­ler had­de satt til å stru­pe Stor­bri­tan­nias for­sy­nings­lin­je var ad­mi­ral

Karl Dö­nitz. Han had­de tje­neste­gjort un­der førs­te ver­dens­krig, som ubå­kap­tein, og var en glim­ren­de tak­ti­ker, hem­nings­løst bru­tal i kamp, og re­spek­tert av sine menn. Hans be­hov for kon­troll over ubåt­flå­ten var imid­ler­tid det som til sist skul­le fel­le ham i det vi nå kjen­ner som slaget om At­lan­ter­ha­vet. Høs­ten 1941 sto de al­li­er­te sta­dig sva­ke­re i kri­gen un­der vann, og Dö­nitz så ut til å vin­ne kam­pe­ne. Ubåtene hans klar­te å sen­ke nes­ten 150 000 tonn av de al­li­er­tes for­sy­nin­ger hver må­ned. Konvoi SC 42 skul­le bu­dra yt­ter­li­ge­re til det regn­ska­pet, da den etter ti da­ger til sjøs styr­te rett inn i ga­pet på “ulve­flok­ken”.

Tid­lig om mor­ge­nen 9. sep­tem­ber an­grep ubåtene sitt førs­te han­dels­skip. De kom opp til over­fla­ten mens det ennå var mørkt, både for å hol­de tritt med kon­voi­en og for å unn­gå å bli opp­da­get av krigs­ski­pe­nes so­na­rer. Den bri­tis­ke laste­bå­ten Em­pi­re Spring­buck var den førs­te som ble truf­fet. Hele mann­ska­pet på 39 om­kom. Da mør­ket falt på nes­te dag, slo ubåtene til igjen. Den­ne gan­gen var det SS Mu­ne­ric som ble truf­fet, og også den­ne gan­gen mis­tet alle 63 om bord li­vet.

Noen ti­mer se­ne­re ble et an­net skip, SS Ba­ron Pent­land, ska­det, og mann­ska­pet for­lot ski­pet. In­nen tre ti­mer var yt­ter­li­ge­re tre skip truf­fet. Slik fort­sat­te det i åtte lan­ge døgn. Da SC 42 en­de­lig slapp løs fra Dö­nitz’ dø­de­li­ge grep, var 16 skip senket. Ta­pet av over 200 liv og tu­sen­vis av tonn med livs­vik­ti­ge for­sy­nin­ger var et fak­tum. Ope­ra­sjo­nen ble kon­trol­lert fra ho­ved­kvar­te­ret i Bre­tag­ne, hvor Dö­nitz ko­or­di­ner­te det hele ved hjelp av kart og kryp­ter­te ra­dio­mel­din­ger og skål­te i lo­kal vin for å fei­re re­sul­ta­te­ne. Lite viss­te han imid­ler­tid da om at det­te var sis­te gan­gen je­ger­ne hans skul­le opp­le­ve en slik over­vel­den­de suk­sess.

Ha­vet var ubå­te­nes egne jakt­mar­ker, mens de al­li­er­tes

bes­te for­svar kom fra luf­ta.

DEN TYS­KE TRUSSELEN

“EN KRAF­TIG STORM HAD­DE PIS­KET OPP SJØ­EN, OG MED LITE DRIV­STOFF VAR KON­VOI­EN TVUN­GET TIL Å HOL­DE DEN SKJEBNE­SVANG­RE KUR­SEN – RETT MOT DE KAMP­KLA­RE, NÅDE­LØSE UBÅTENE.”

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.