CA­NA­DA HED­RET KRIGENS HEL­TER

Slaget om Atlanterhavet - - Seierens Pris -

Med ti­den inn­så Ca­na­da betydningen av kam­pe­ne til sjøs, og an­er­kjen­te til slutt krigs­sei­ler­nes enor­me, helte­mo­di­ge inn­sats.

Ca­na­da var en del av Sam­vel­det og lo­jal mot det bri­tis­ke mo­nar­ki­et. 9. sep­tem­ber 1939 er­k­la­er­te der­for lan­det krig mot Nazi-Tysk­land.

Selv om lan­det er stort, var be­folk­nin­gen kun på 11 mil­lio­ner, noe som gjen­speil­te seg i mi­li­ta­er­styr­ken. Sa­er­lig sjø­for­sva­ret var lite og dår­lig rus­tet til å påta seg opp­ga­ver som å be­man­ne og be­skyt­te kon­voi­ene over det fare­ful­le At­lan­ter­ha­vet. I 1939 had­de den ka­na­dis­ke ma­ri­nen, “Royal Ca­na­dian Navy” (RCN), bare seks skip og 3500 sol­da­ter. In­nen 1945 had­de tal­le­ne vokst til hen­holds­vis 443 og 95 000. Canadas han­dels­flå­te, “Ca­na­da’s Mer­chant Navy” (CMN), voks­te også i lø­pet av den­ne ti­den, med 12 000 krigs­sei­le­re.

Opp­dra­get med å hol­de han­dels­åre­ne i Nord-Atlanteren åpne var en far­lig af­fa­ere. De ka­na­dis­ke mann­ska­pe­ne led sto­re tap – over 2000 ma­rine­sol­da­ter ble drept. Det var li­ke­vel krigs­sei­ler­ne som tok den størs­te ri­si­ko­en; 1629 ka­na­dis­ke krigs­sei­le­re om­kom i kam­pe­ne. Det vil si at en av syv krigs­sei­le­re en­ten døde el­ler ble så­ret, og re­la­tivt sett er det et høy­ere tall enn for noen av Canadas kamp­styr­ker.

Da kri­gen var over, ble imid­ler­tid de ka­na­dis­ke krigs­sei­ler­ne nek­tet krigs­ve­te­ran­pen­sjon. Det­te ble be­grun­net med at han­dels­flå­ten var en si­vil or­ga­ni­sa­sjon, og ikke en mi­li­ta­er, som i og for seg var rik­tig. Ved­ta­ket ble ikke om­gjort før på 1990-tal­let, etter fle­re ti­år med høy­lyt­te pro­tes­ter. Da de ka­na­dis­ke myn­dig­he­te­ne en­de­lig snud­de i sa­ken, ble også be­folk­nin­gen sin krigs­his­to­rie be­visst, og inn­sat­sen i slaget om At­lan­ter­ha­vet ble an­er­kjent.

I 2001 er­k­la­er­te Ca­na­da 3. sep­tem­ber som merke­dag til min­ne om krigs­sei­ler­ne.

Ti år se­ne­re, i 2011, ut­sted­te de ca­na­dis­ke myn­dig­he­te­ne føl­gen­de er­k­la­e­ring: “Slaget om At­lan­ter­ha­vet var det lengs­te un­der and­re ver­dens­krig. Vi min­nes det med stolt­het og som en ka­na­disk tri­umf, etter­som vi bi­dro til å opp­rett­hol­de de al­li­er­tes livs­vik­ti­ge for­sy­nings­lin­jer i Nord-Atlanteren. Vendepunktet for kam­pen kom i mai 1943, da de al­li­er­te kun­ne kom­bi­ne­re for­bed­ret ut­styr på ha­vet og i luf­ta med [...] spe­si­ell etter­ret­ning, slik at vi fikk over­ta­ket. Canadas re­gje­ring [vil he­ret­ter] hed­re min­net om slaget i At­lan­ter­ha­vet hvert år i mai, som en an­er­kjen­nel­se av Canadas vik­ti­ge bi­drag for å vin­ne kri­gen ...”

“OPP­DRA­GET MED Å HOL­DE HAN­DELS­ÅRE­NE I NORDAT­LAN­TE­REN ÅPNE, VAR FAR­LIG. DE KA­NA­DIS­KE MANN­SKA­PE­NE LED STO­RE TAP.”

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.