Stat­oil tren­ger ikke nytt navn

Stavanger Aftenblad - - FORSIDE -

Liste­top­pen for de grøn­ne (MDG) i Ro­ga­land, An­na Kvam, skri­ver i Af­ten­bla­det 12. juni at det er på tide at Stat­oil skif­ter navn, for å for­be­re­de seg på den grøn­ne (for­ny­ba­re) frem­ti­den.

In­gen­ting til­si­er at vi bør høre på hen­ne når hun hev­der at Stat­oil ope­re­rer med for­ret­nings­pla­ner som «kre­ver olje­pris langt over det vi kan for­ven­te, med konkurranse fra for­ny­ba­re energi­kil­der».

In­gen li­ten opp­ga­ve

I be­gyn­nel­sen av juni la Stat­oil frem per­spek­ti­ver for ener­gi frem til 2040, i tre al­ter­na­ti­ve sce­na­ri­er. Det midt­ers­te, sann­syn­lig­vis det Stat­oil tror mest på, vi­ser at ver­den tren­ger litt mer fos­sil ener­gi i 2040 enn i 2013, mind­re kull, like mye olje og mer gass. Når ver­dens olje- og gass­felt tøm­mes med 5-10 pro­sent av re­ser­ve­ne hvert år, be­tyr det at alle olje- og gass­felt i ver­den må er­stat­tes in­nen 2040. Det er in­gen li­ten opp­ga­ve, og det be­tyr vel hel­ler at olje­pri­sen må opp enn ned. Hva pri­sen blir, har nok Stat­oil bed­re for­ut­set­nin­ger for å vite enn Kvam.

Få er ueni­ge i at for­ny­bar ener­gi er et gode, for­ut­satt at den kan byg­ges ut øko­no­misk. Så langt har slik ut­byg­ging (unn­tatt vann­kraft) vært et ge­di­gent sub­si­die­sluk. Det bør ikke fort­set­te.

Nett­ste­det cfact.org har sett nær­me­re på to­ta­le ar­beids­inn­sats for­bun­det med fos­sil og for­ny­bar ener­gi i USA. For pro­duk­sjon av elek­tri­si­tet i USA ar­bei­der det to­talt 398.000 per­soner med gass, 160.000 med kull, 100.000 med vind og 374.000 med sol. Av to­tal el-pro­duk­sjon pro­du­se­res 33,8 pro­sent fra gass, 30,4 pro­sent fra kull, 5,6 pro­sent fra vind og 0,9 pro­sent fra sol. Sett på en an­nen måte er årlig pro­duk­sjon for hver ar­bei­der i kull 7,7 mill. kWh, i gass 3,8 mill. kWh, i vind 0,836 mill. kWh og i sol 0,098 mill. kWh.

Time­lønn for in­du­stri­ar­bei­de­re i USA er +/- 20 dol­lar i ti­men, og års­løn­nen ca. 40.000 dol­lar. Med det­te som ut­gangs­punkt er ar­beids­kost­na­de­ne pr. kWh: 0,52 cent for kull, 1,05 cent for gass, 4,78 cent for vind og 40,82 cent for sol. Med en kurs på 8 NOK/dol­lar til­sva­rer sol­kost­na­de­ne 3,20 kro­ner/kWh. Det er åpen­bart at det­te ikke er øko­no­misk. En stor del av kost­na­de­ne for sol og vind be­ta­les via sub­si­di­er, mens energi­pro­duk­sjon fra kull og gass gir sto­re skatte­inn­tek­ter.

Det er gode grun­ner for å gi støt­te til ut­vik­ling av ny ener­gi. Det må imid­ler­tid skje gjen­nom be­gren­se­de be­vilg­nin­ger til lo­ven­de for­søk, ikke som sub­si­di­er til sto­re in­du­stri­er. Det er ikke bære­kraf­tig.

Gode for plante­li­vet

Det er et tanke­kors at sta­dig fle­re rap­por­ter ikke støt­ter teori­en om glo­bal opp­var­ming grun­net CO . CO er en klima­gass, men opp­var­min­gen er me­get be­gren­set. Det er imid­ler­tid in­gen tvil om at økt inn­hold av CO i atmo­sfæ­ren er et gode for alt plante­liv. Plan­ter vokser mer og ras­ke­re, og tren­ger mind­re vann. Jor­da blir der­for sta­dig grøn­ne­re.

Det er in­gen grunn til at Stat­oil skal skif­te navn. Med sine ukri­tis­ke for­slag om un­der­skudds­fore­tak in­nen for­ny­bar ener­gi, bur­de MDG hel­ler end­re sin far­ge til rødt, men det parti­nav­net er al­le­re­de opp­tatt.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.