Det blir ikke stil­le etter Per Fu­gel­li

Stavanger Aftenblad - - FORSIDE - Sven Egil Om­dal

MINNE­ORD: Per Fu­gel­lis dans med dø­den er over. Vin­den blå­ser tap­pen­strek over stran­den på Or­re, hans livs­dag er til ende.

Helt til det sis­te fulg­te Per Fu­gel­li opp­ford­rin­gen fra Dy­lan Tho­mas om ikke å gå from av fred til sitt god natt. Han skrev, han snak­ket, han sloss til sis­te pust. I høst kom­mer bo­ken «Per dør». Også i kran­ge­len med dø­den vil han gjer­ne ha det sis­te or­det.

Han bruk­te språ­ket som en svø­pe. Ikke i ra­se­ri over at hans eget lys ble tatt fra ham, men for­di han ikke kun­ne tåle sy­net av de man­ge and­re som fikk sine spe­de flam­mer blåst ut. Han skrev om krigs­flykt­nin­ge­nes drøm om trygg­het som brast ved de steng­te gren­se­ne, om inn­vand­re­rens håp om til­hø­rig­het som vis­net un­der på­stan­de­ne om at hen­nes kul­tur, iden­ti­tet og tra­di­sjon ikke hø­rer hjem­me i Nor­ge. Mot slikt ras­te han, ofte i vold­som pa­tos. I god­he­tens tje­nes­te ble han rett og slett en ty­rann.

Man­ge for­ak­tet ham for det­te. I de in­tel­lek­tu­el­le hjør­ne­ne av Face­bo­ok ble Per Fu­gel­li et skjells­ord. Kri­ti­ker­ne, spe­si­elt de som har høyre­vin­den i ryg­gen, på­sto at in­gen­ting er enk­le­re enn å sit­te bak et skrive­bord på uni­ver­si­te­tet og leng­te etter det enk­le.

Det er mye sant i den­ne kri­tik­ken. Men hans mot­stan­de­re over­så at Per Fu­gel­li var klar over at han drev dob­belt bok­fø­ring i li­vets regn­skap. Han var en juksepave i det go­des tje­nes­te. Han ham­ret løs på vrang­fore­stil­lin­gen om at men­nes­ket er ale­ne, men selv var han ikke sa­er­lig so­si­al. Som søn­nen Ak­sel skrev i en kja­er­lig­kri­tisk bio­gra­fi, lik­te Per helst flok­ker der han selv kun­ne va­ere hyr­den, der ingen stem­te Frp el­ler la seg etter mid­natt. Per for­svar­te seg med at vi er tve­ty­di­ge, fra DNA-spi­ra­len til mo­ra­len. Vi er en kom­bi­na­sjon av svakhet og styr­ke, av sorg og gle­de. Av og til er vi snil­le, av og til er vi no­en små­ja­ev­ler. Der­for skal vi gjø­re som Per Fu­gel­li sa, og ikke som han gjor­de.

Vi ble vant til at han sving­te svø­pen over oss alle. Mest over Frem­skritts­par­ti­et og alt dets ve­sen, selv­sagt. Han an­kla­get dem for å ha «pushet mis­nøye» på det nors­ke folk i over 40 år. Men det var da han gikk løs på den so­sial­de­mo­kra­tis­ke an­sten­dig­he­ten at han ble vir­ke­lig vik­tig.

Han an­kla­get den for­ban­net til­fred­se ma­jo­ri­te­ten for å ta for lett på den so­sia­le un­der­klas­sens pro­ble­mer. I kronikker og bø­ker, i in­ter­vju­er og fore­drag fei­de han til side det han kal­te «et hel­ve­tes mas om Ene­ren, Vin­ne­ren, Over­men­nes­ket». De vel­for­mu­ler­te sji­ka­ne­ne av de rene og ran­ke gled raskt over i kon­kre­te so­sial­po­li­tis­ke for­slag, og da var det venstre­si­den han først og fremst ut­ford­ret. Venstre­si­den fikk sma­ke pis­ken for­di den ikke har «la­get en kamp­sak av å sik­re men­nes­ker med økt sy­ke­lig­het og ned­satt funk­sjons­evne rett til ar­beid». Dess­uten bør venstre­si­den be­sin­ne seg i kri­tik­ken av fa­mi­li­en, si­vil­sam­fun­net og re­li­gio­nen. Men­nes­ket tren­ger uli­ke flok­ker, ikke bare de sta­ten sty­rer, sa han.

Per Fu­gel­li ble fast le­ve­ran­dør av livs­mot til det nors­ke folk. Et nytt­års­in­ter­vju i Af­ten­bla­det, der han ba folk skaf­fe seg for­set­ter som ikke hand­let om dem selv, ble den nest mest del­te ar­tik­ke­len i Nor­ge det året. Folk tok til seg hans enk­le bil­der om flok­ken og spred­te hans bud­skap om å gi mer faen.

Selv men­te han at han had­de noe av det sam­me som Alf Prøy­sen og Erik Bye; en kor­re­spon­dan­se med no­en av de vik­tigs­te stren­ge­ne i folke­sje­len. For­di det­te er så kor­rekt ob­ser­vert, går det an å si om Per Fu­gel­li som Erik Bye skrev om Alf Prøy­sen: Han gjor­de sli­te­ren mer rank i ryg­gen, han gjor­de oss til et var­me­re folke­slag.

I fjor gikk han langs vann­kan­ten på Or­re og snak­ket til et ka­me­ra om tema som lå hans iv­ri­ge hjer­te na­er. Han vil­le etter­late seg et bud­skap til de ge­ne­ra­sjo­ne­ne som skal over­ta an­sva­ret for na­tu­ren, for øko­no­mi­en, for helsen og for hver­and­re. De kor­te vi­deo­re­flek­sjo­ne­ne er sett mil­lio­ner av gan­ger. Se­er­tal­le­ne gjor­de ham glad, men han ble enda mer opp­løf­tet av at så man­ge re­ak­sjo­ner kom fra de han helst vil­le nå, de unge.

Da han gikk på real­sko­len på St. Svit­hun opp­sto det slåss­kamp i et fri­mi­nutt. Rundt de to kjem­pen­de dan­net det seg raskt en ring som hei­et dem til å den­ge hver­and­re helse­løse. I ut­kant­en av rin­gen sto en ung Per Fu­gel­li, mu­li­gens med tvers­over­sløy­fe al­le­re­de den gang, og rop­te: «Be­kjemp ham med ånd! Be­kjemp ham med ånd!»

Det var det han gjor­de hele li­vet, til­syne­la­ten­de uten å lyk­kes. Til slutt vant meta­s­ta­se­ne kam­pen om krop­pen, i ånds­kam­pen lig­ger han også dår­lig an. In­gen­ting i asyl­po­li­tik­ken ty­der på at de le­ser Per Fu­gel­li høyt på re­gje­rings­kon­fe­ran­se­ne, og knapt noe men­nes­ke på klo­den sto ham fjer­ne­re enn Do­nald Trump.

Men i ja­nu­ar i fjor var hele for­si­den på ver­dens vik­tigs­te medi­sins­ke tids­skrift, The Lan­cet, dek­ket av et si­tat av Per Fu­gel­li. Der sto det: «Kol­le­ger, jeg har ingen Gud. Men jeg har hel­ge­ner, de evi­ge ver­di­ene i medi­sin: Gjør godt, va­er rett­fer­dig, re­spek­ter na­tu­ren.» Bak de­bat­tan­ten og man­nen som sam­let over­fyl­te kon­sert­hus til sin store av­skjeds­tur­né med li­vet og flok­ken, fan­tes en lege som gjor­de all­menn­me­di­si­nen og so­sial­me­di­si­nen vik­ti­ge­re. In­ter­na­sjo­nalt er ikke Per Fu­gel­li kjent for sin kamp mot Carl I. Ha­gen, men for å ha løf­tet de al­min­ne­li­ge li­del­se­ne og år­sa­ke­ne til dem.

Nå skal han selv til­ba­ke til na­tu­ren. Halvparten av as­ken etter ham skal vin­den spre ut over ha­vet ved Or­re, den and­re halvparten over det sam­me ha­vet ved Røst. Men selv om bøl­ge­ne leg­ger seg og vin­den løy­er, blir det ikke stil­le etter Per Fu­gel­li så len­ge no­en fort­satt in­sis­te­rer: Gjør godt! Va­er rett­fer­dig!

JARLE AASLAND

Per Fu­gel­li 7.de­sem­ber 1943-13. sep­tem­ber 2017

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.