Rik­dom­mens di­lem­ma

Stavanger Aftenblad - - FORSIDE - Harald Birke­vold harald.birke­vold@ af­ten­bla­det.no

STATS­BUD­SJET­TET: Er Nor­ge rikt el­ler fat­tig? Sva­ret la­ter til å va­ere ja på beg­ge spørs­må­le­ne.

Hva får man for 1301 mil­li­ar­der kro­ner nå til dags? Sva­ret på det spørs­må­let av­hen­ger selv­sagt av hvor man­ge men­nes­ker pen­ge­ne skal for­de­les på, og hva slags ak­ti­vi­te­ter pen­ge­ne skal fi­nan­siere. I vi­ra­ken om­kring stats­bud­sjet­tet er det all­tid greit å hus­ke på at de­bat­ten som opp­står i etter­kant av at fi­nans­mi­nis­te­ren leg­ger det fram for Stor­tin­get, for det al­ler mes­te drei­er seg om de­tal­jer. Hoved­gre­pe­ne og de sto­re pen­ge­ne er for alle prak­tis­ke for­mål umu­li­ge for Stor­tin­get å røre.

Grun­nen til det er at meste­par­ten av pen­ge­ne er bun­det opp al­le­re­de. De stats­an­sat­te skal ha sin lønn, de tryg­de­de sin trygd, de syke sine helse­tje­nes­ter.

Hand­lings­re­ge­len

Men hvor­om all­ting er, så er 1301 mil­li­ar­der kro­ner, som alt­så er ram­men for stats­bud­sjet­tet Siv Jen­sen la fram tors­dag mor­gen, til­strek­ke­lig til å sik­re den norske be­folk­nin­gen vår po­si­sjon som en pri­vi­le­gert eli­te, ma­te­ri­elt sett. Nor­ge har en rik stat. Det har vi for­di både pri­vat­per­soner og be­drif­ter be­ta­ler skat­ten sin, og for­di sta­ten har sik­ret seg en ve­sent­lig an­del av inn­tek­te­ne fra olje- og gass­virk­som­he­ten, både som di­rek­te ei­er og som skatte­opp­kre­ver. I til­legg har vi et olje­fond som vokser og vokser og i dag er verdt 8000 mil­li­ar­der kro­ner, el­ler om lag seks stats­bud­sjett av 2017-stør­rel­se.

Den så­kal­te hand­lings­re­ge­len, som be­stem­mer hvor mye av over­skud­det av Olje­fon­det som kan bru­kes i stats­bud­sjet­te­ne, ble i år jus­tert ned fra fire til tre pro­sent. Det­te skjed­de av to grun­ner. For det førs­te for­di fon­dets ka­pi­tal nå er så stor at fire pro­sent vil­le bli for eks­pan­sivt, og for det and­re for­di lang­tids­pro­gno­se­ne for norsk øko­no­mi til­si­er at det er nød­ven­dig å stram­me inn på olje­penge­bru­ken for å sik­re at Olje­fon­dets grunn­ka­pi­tal ikke svek­kes. For­må­let med fon­det er nem­lig å sik­re en ka­pi­tal som kan bru­kes til å be­ta­le fram­ti­di­ge, sto­re pen­sjons­for­plik­tel­ser til en vok­sen­de an­del eldre.

Tre sen­tra­le for­hold

Sa­er­lig tre for­hold har hjul­pet norsk øko­no­mi i pe­rio­den etter olje­pris-sjok­ket som gjor­de at 40.000 job­ber i olje­na­e­rin­gen for­svant. In­ves­te­rin­ge­ne på sok­ke­len sank med 30 pro­sent.

De tre for­hol­de­ne er lav ren­te, svak kro­ne og mo­de­ra­te lønns­opp­gjør. Den lave ren­ta har hjul­pet man­ge pri­va­te hus­hold­nin­ger og be­drif­ter med å be­tje­ne gjel­da. Den sva­ke kro­na er en stor for­del for eks­port­in­du­stri­en (for ek­sem­pel sjø­mat) og for tu­rist­na­e­rin­gen, som ny­ter godt av at det blir bil­li­ge­re for ut­len­din­ger å be­sø­ke fjord og fjell. De mo­de­ra­te lønns­opp­gjø­re­ne har holdt ut­gif­te­ne i pri­vat sek­tor nede. (I det of­fent­li­ge har det der­imot blitt an­satt fle­re.)

Fi­nans­mi­nis­ter Siv Jen­sen og stats­mi­nis­ter Er­na Sol­berg har sta­dig gjen­tatt be­ho­vet for å stram­me inn på penge­bru­ken. Det går så mye bed­re med AS Nor­ge nå, at be­ho­vet for å sti­mu­le­re øko­no­mi­en gjen­nom of­fent­lig penge­bruk er mind­re. Ar­beids­le­dig­he­ten syn­ker, op­ti­mis­men i na­e­rings­li­vet er øken­de. Li­ke­vel leg­ger Jen­sen seg tett opp til maks­gren­sa på 3 pro­sent, na­er­me­re be­stemt 2,9 pro­sent. Øk­nin­gen i re­el­le pen­ger er på 6 mil­li­ar­der kro­ner.

– Bruk mer pen­ger!

Det er bred enig­het i Stor­tin­get om hoved­gre­pe­ne i fi­nans­po­li­tik­ken. Ar­bei­der­par­ti­ets for­ri­ge le­der, Jens Stol­ten­berg, var minst like opp­tatt av en så­kalt an­svar­lig penge­bruk som da­gens blå­blå re­gje­ring. Bare på yt­ter­fløy­ene i po­li­tik­ken blir det ar­gu­men­tert med at vi egent­lig har råd til mer.

Po­li­tisk re­dak­tør i Klasse­kam­pen, Mí­mir Kristjáns­son, mål­ba­erer den­ne an­ner­le­des­tenk­nin­gen i et inn­legg på Face­bo­ok: «Jeg ak­sep­te­rer ikke den­ne en­si­di­ge spa­re­lo­gik­ken. En ting er at nord­menns re­el­le be­hov for alt fra syke­lønn til bed­re vei­er i den­ne lo­gik­ken blir re­du­sert til sløsing med sta­tens pen­ger […]. Nor­ge er ikke en fat­tig stat, vi er en sva­ert rik stat. Så len­ge det er le­dig ka­pa­si­tet i øko­no­mi­en, bør sta­ten bru­ke pen­ger for å løse de høyst re­el­le ut­ford­rin­ge­ne sam­fun­net står over­for. I en tid hvor olje­inn­tek­te­ne fal­ler, er det rik­tig å bru­ke Olje­fon­det, og å bru­ke mye av det, på å leg­ge til ret­te for å ska­pe nye na­e­rin­ger som kan styr­ke norsk øko­no­mi på sikt», skri­ver han.

Lik­nen­de ar­gu­men­ter har selv­sagt va­ert brukt av Frem­skritts­par­ti­et, sa­er­lig i åre­ne før par­ti­et fikk re­gje­rings­an­svar.

Vir­ker egent­lig skatte­let­ter? Kristjáns­son har unek­te­lig et po­eng. Der­som det skal skapes ny in­du­stri som kan bi­dra til å let­te over­gan­gen fra en en­si­dig olje­øko­no­mi, bør kan­skje sta­ten spil­le en mer aktiv rol­le? Det er så langt ikke ført en­ty­di­ge be­vis for at skatte­let­ter, som be­trak­tes na­er­mest som en re­li­giøs plikt på høyre­si­den, har den po­si­ti­ve ef­fek­ten i form av økte in­ves­te­rin­ger og ska­ping av nye ar­beids­plas­ser som det blir ar­gu­men­tert for. Er det på tide å ten­ke nytt? Har Olje­fon­det blitt et ef­fek­tivt hin­der for at pen­ger kan set­tes i ar­beid?

Det fin­nes en pa­ral­lell i fast­lands­øko­no­mi­en. Det er så skatte­mes­sig guns­tig å in­ves­te­re i eiendom at en ufor­holds­mes­sig stor del av den pri­va­te ka­pi­ta­len sø­ker seg dit. Det­te må nød­ven­dig­vis gå ut over ev­nen til å fin­ne ri­siko­ka­pi­tal i na­e­rin­ger som kan ska­pe ar­beids­plas­ser, alt­så ny in­du­stri. Her har re­gje­rin­gen in­gen nye tan­ker, så vidt jeg kan be­gri­pe.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.