Goliat-presset øker på Terje Søviknes
STORTINGET: Både SV og Ap etterlyser klare svar på Goliats lønnsomhet fra olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).
– Vi har fortsatt ikke fått svar på spørsmålet om når, eller om, staten kommer til å tjene penger på Goliat-utbyggingen, sier SVs Lars Haltbrekken i Stortingets energi- og miljøkomité til Aftenbladet.
SV har tidligere ymtet frampå å ta saken direkte til kontrollog konstitusjonskomiteen, men før det blir aktuelt, skal Goliatspørsmål forankres i energi- og miljøkomiteen.
Haltbrekken understreker at saken er alvorlig og han kommer til å følge saken videre. Dette gjelder også sikkerhetsforholdene på plattformen.
Ap savner svar
Både han og partikollega Heikki Holmås sendte tidligere i høst spørsmål til olje- og energiminister Terje Søviknes som gikk på Goliats lønnsomhet. Til Holmås svarte Søviknes på når feltet ville bli lønnsomt for operatør Eni. Her oppga han først 2019, men korrigerte senere til 2022.
Til Haltbrekken svarte ministeren også at departementet ikke gjør beregninger av hvordan enkeltfelt påvirker det enkeltes selskap sine skattebetalinger over tid.
Aps Espen Barth Eide sier det er to spor som gjør Goliat-saken spesiell. Det ene er spørsmålet om sikkerheten rundt driften, det andre går på Goliats lønnsomhet for staten.
– Første oppgitte info er korrigert, men nå er det viktig at det kommer ordentlige tall på dette. I dag er det sterkere krav fra samfunnet om å vite når utbygginger offshore generelt blir lønnsomme for staten enn det var for 10 og 20 år siden. Dette handler også om tillit, sier Espen Barth Eide.
Han mener Olje- og energidepartementet må ta saken på det største alvor. Han presiserer at viktige spørsmål er stilt, uten at de er tilstrekkelig besvart.
-Alvorlig, mener BellonaHege Haukeland Liadal, Ap, kommer igjen til å stille spørsmål til Søviknes for å få klarhet i beregning av lønnsomhet på Goliat-feltet og hvorvidt om hans oppgitte årstall 2022 er korrekt.
– Beregningene er fullt mulige å få til, og det er framstår noe usikkert når ministeren har gitt så ulike tall for både når vi kan forvente å ha lønnsomhet og hvorvidt denne beregningen er dobbeltsjekket i departementet, sier Haukeland Liadal til Aftenbladet.
I en e-postkorrespondanse mellom Eni og Olje- og energidepartementet, OED, kom det fram fra Eni at lønnsomhet for selskapet ville skje i 2019, senere ble det korrigert til 2022. Etter å ha gjennomgått e-poster mellom departementet og Eni, mener Frederic Hauge i Bellona at det var departementet selv som forsøkte å påvirke Eni til å framstille prosjektet som mer lønnsomt enn det i virkeligheten er.
Han mener at departementets forklaring om at det dreide seg om en misforståelse om lønnsomhet før eller etter skattekostnad, uansett er kritikkverdig.
– Dette dreier seg om inkompetanse eller manipulasjon. Begge deler er like alvorlige, sier Hauge.
Et notat som økonomiprofessor Knut Einar Rosendahl ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet tidligere har gjort for Bellona, viser at staten kan gå 12 milliarder i minus for Goliat-feltet.
– Regnestykket er imidlertid snilt, påpeker Frederic Hauge som frykter at Goliat-prosjektet vil ende opp enda verre for staten.
Dette dreier seg om inkompetanse eller manipulasjon. Begge deler er like alvorlige.
Frederic Hauge, Bellona