Grønt lys til omstridt omskjaeringspraksis i Stavanger

HELSE: Helse Vest og andre helseforetak må selv avgjøre hvordan tilbudet om rituell omskjaering skal organiseres.

Slik svarer Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) på spørsmål om aldersgrensen som Helse Vest er alene i landet om å praktisere for rituell omskjaering av guttebarn.

Helse Stavanger følger anbefalingen fra Helse Vest om en aldersgrense på minst tre år for rituell omskjaering.

De regionale helseforetakene ble fra 2015 pålagt av Stortinget å ha et slikt tilbud. Loven legger ingen føringer for når eller hvordan inngrepet faglig sett skal gjennomføres.

– Bakgrunnen for at loven kom på plass, var at man visste at det foregikk rituell omskjaering i Norge i privat regi, og man hadde en del saker der småbarn tok skade og i verste fall døde. Stortinget mente det var tryggere med et tilbud i offentlig regi, slik at de som ønsket å få dette utført, kunne få det gjort på en trygg og sikker måte, sier statssekretaer Maria Jahrmann Bjerke (H) i HOD.

Ifølge jødiske, rituelle tradisjoner skal omskjaeringer vanligvis finne sted den åttende dagen etter fødsel, mens inngrepet i islamsk tradisjon skal skje i spedbarnsalder.

Ledere for en rekke tros- og livssynssamfunn i Stavanger mener Helse Stavanger bryter loven, og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Stavanger (STL-S) har bedt regjeringen ved helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) sørge for at alle landets helseregioner følger lov og forskrifter.

Høie har ikke vaert tilgjengelig for intervju.

– Opp til foretaket å avgjøre Statssekretaer Bjerke svarer slik på spørsmål om departementet er enig med STL-S i at Helse Stavangers praksis strider med loven.

– Det er opp til det enkelte regionale helseforetak å avgjøre hvordan tilbudet skal organiseres i sin region. Det er flere måter å utføre rituelle omskjaeringer av gutter på, men kravet til forsvarlighet vil uansett gjelde, og det må hver enkelt lege og det enkelte sykehus forholde seg til. De må selv vurdere teknikk og metode under forutsetning om at det gis informasjon om hvilken metode som kan benyttes.

– Er det opp til de regionale helseforetakene å fortolke loven og hva som menes med rituell omskjaering?

– Det er opp til de regionale helseforetakene å avgjøre hvordan tilbudet skal organiseres. Da er det naturlig at noen ulikheter vil kunne forekomme, fortsetter Bjerke.

– Er departementet komfortable med at noen vil praktisere en treårsgrense før omskjaering kan skje?

– Det er opp til det enkelte foretaket å avgjøre. Tilbudet kan organiseres på flere måter, så lenge foretakene holder kravene til forsvarlighet, sier hun.

– Hvordan kan det ha seg at det er greit for leger på et privatsykehus å utføre slike inngrep når store deler av legestanden mener dette medfører risiko og smerte for barnet og at inngrepet strider mot barnekonvensjonen?

– Vi har sagt at det er opp til det enkelte helseforetak å avgjøre hvordan tilbudet organiseres. Gitt at kravene til forsvarlighet er oppfylt, er det opp til det enkelte sykehus å avgjøre hvordan dette skal skje, sier hun.

– Har vaert veldig krevende

– Det har vaert veldig krevende å få på plass et tilbud om rituell omskjaering, fordi det har vaert mye motstand i fagmiljøet, og flere steder har dette tatt lengre tid enn ønsket. Men alle regioner har et tilbud, enten i egen regi eller etter avtale med private, sier Bjerke.

Departementet har ikke oversikt over antallet inngrep som ikke skjer i offentlig regi. En forskningsbasert evaluering av ordningen er ventet i 2020.