Leger Uten Grenser utvist fra australsk flyktningleir
NAURU: Leger Uten Grenser fikk 24 timer på seg til å forlate den australske flyktningleiren på stillehavsøya Nauru. Organisasjonen forteller om forferdelige forhold på øya, hvor flere av flyktningene har forsøkt å ta sitt eget liv.
Onsdag forlot den siste av Leger Uten Grensers utsendte medarbeidere den australske flyktningleiren på stillehavsøya Nauru. Det har ført til at de hjemvendte legene torsdag slo alarm fordi de mener at situasjonen på øya er «mer enn desperat».
Danske Tahir Bakhtiary er en av de få som har fått føle på egen kropp hvordan det er å vaere blant flyktningene som Australia har plassert i leiren på Nauru.
– En ung mann slukte barberblader, drakk store mengder vann og la seg deretter i senga si og håpet at det ville ta livet av ham. Det gjorde det ikke. Senere satt han og fortalte sin historie til meg. En ni år gammel gutt forsøkte også å drukne seg selv, forteller Tahir Bakhtiary.
Som kulturtolk for Leger Uten Grenser var han i forrige måned med på å oversette samtalene flyktningene hadde med psykologer. Ifølge ham var disse samtalene noe de hadde stor bruk for, men nå har øystaten forbudt disse samtalene.
Bakhtiary forteller at en lang rekke av menneskene som han var i kontakt med under sitt seks måneder lange opphold var depressive og suicidale.
Fengsel under åpen himmel Etter nesten ett år med krisehjelp har den internasjonale hjelpeorganisasjonen Leger Uten Grenser nå forlatt den lille øystaten i Stillehavet. Her har de bidratt med psykisk nødhjelp til de mange flyktningene som australske myndigheter har plassert i flyktningleirer her siden 2013.
Det betyr at det ikke lenger er noe systematisk psykisk krisehjelp til de omtrent 900 flyktningene og asylsøkerne som har levd på øya i fem år uten noen utsikt til å kunne forlate den.
I en pressemelding fra organisasjonen heter det at det «ikke er noe humanitaert i å redde folk fra havet, for så å etterlate dem i et fengsel under åpen himmel».
Ifølge samme uttalelse er situasjonen blant leirens flyktninger så ille at organisasjonen oppfordrer den australske regjeringen til å evakuere leiren.
Organisasjonen fordømmer samtidig Naurus beslutning om å utvise Leger Uten Grensers medarbeidere fra øya.
«Leger Uten Grenser fordømmer på det kraftigste Naurus regjerings plutselige beslutning om å utelukke den desperat nødvendige mentale hjelpen», skriver Leger Uten Grenser i pressemeldingen.
Verre enn Lesvos
En annen av organisasjonens ansatte forteller ifølge The Guardian at det er «store forskjeller» på det hun har opplevd blant flyktningene på Nauru og det hun tidligere har møtt på den greske øya Lesvos.
– Det ordet jeg hørte oftest under mine terapisamtaler med pasienter (på Nauru, red. anm.) var «ødelagt», sier Christine Reufener ifølge The Guardian.
Reufener forklarer videre at familier blir splittet og at barn må leve uten foreldrene sine på øya.
Ifølge Leger Uten Grenser i Danmark er det ikke den australske regjeringen, men derimot Naurus regjering som offisielt står til ansvar for det som foregår på øya. Øystatens regjering har imidlertid ikke kommentert saken, skriver nyhetsbyrået Reuters.
Flere danske politikere har tidligere luftet tanker om at Danmark skulle hente inspirasjon i den australske modellen. I 2016 skulle Folketingets integrasjonsutvalg besøke Nauru, men besøket ble avlyst da to av de danske delegatene ble nektet adgang til øya.
Ubegrunnet utvisning
Leiren ligger 3.000 kilometer øst for Australia. Her betaler Australia Nauru for å ivareta flyktningene som har forsøkt å komme seg til Australia.
Leger Uten Grenser vet enda ikke hvorfor de ble utvist fra Nauru, men Tahir Bakhtiary er sjokkert over den lokale regjeringens beslutning, ettersom det er et skrikende behov for nødhjelp på øya.
– Flyktningenes opplevelser i hjemlandet og deres reise som flyktninger har satt dype mentale spor. Så kommer de til en øy hvor de ikke har noen utsikt til å komme seg videre. Ventetiden suger stille og rolig alt ut av dem, sier Bakhtiary.
– Leger Uten Grenser fikk 24 timer på seg til å forlate øya. Kan du forestille det hvordan det må vaere for beboerne i flyktningleiren at den lille hjelpen som var tilgjengelig plutselig må forlate øya, fortsetter han.