Ar­ne Nøst tak­ker av med «Pan»

Stavanger Aftenblad - - FORSIDE - Leif To­re Lindø leif.to­re.lin­do@af­ten­bla­det.no

TEA­TER: Noe av det sis­te Ar­ne Nøst gjør før han gir seg som tea­ter­sjef er å ha re­gi, sce­no­gra­fi og kom­po­ne­re mu­sikk til Knut Ham­suns «Pan».

– En helt ny opp­fin­nel­se i euro­pe­isk tea­ter, sier tea­ter­sjef Ar­ne Nøst, og ler.

– Det var litt skep­sis til den­ne krea­sjo­nen, men det fun­ge­rer vel­dig fint.

Vi har nett­opp sett seks skue­spil­le­re sit­te - og stå - på en ro­te­ren­de scene­kon­struk­sjon på Ho­ved­sce­nen. «Vipperota» kal­ler Ar­ne Nøst det som kan se ut som et litt avan­sert leke­sta­tiv med seks vin­ger som kan he­ves og sen­kes. I sce­nen vi nett­opp har sett sit­ter fem skue­spil­le­re på hver sin vin­ge og spil­ler kort mens sjette­mann står og snak­ker. Det går rundt og rundt, noe som kan­skje pas­ser fint til Knut Ham­suns for­tel­ling om løyt­nant Tho­mas Glahn. «Pan» var nem­lig en bok som gjor­de kri­ti­ke­re des­ori­en­ter­te og let­te­re for­vir­ra da den kom ut i 1894.

14. no­vem­ber er tea­ter­sjef Ar­ne Nøst, som går av ved års­skif­tet, pre­mie­re­k­lar som både er re­gis­sør, sce­no­graf og kom­po­nist. I den­ne ver­sjo­nen av «Pan» lar han hele hand­lin­gen ut­spil­le seg i en drømme­ak­tig fan­tasi­ver­den, der per­sone­ne duk­ker opp og for­svin­ner igjen i strid med all lo­gikk.

Ro­man­tikk og gal­skap

I bo­ken fra 1894 for­tel­ler den unge løyt­nant Tho­mas Glahn om sine opp­le­vel­ser ved han­dels­ste­det Si­ril­und i Nord­land. Året er 1855, og Glahn for­sø­ker å liv­na­ere seg som je­ger og fisker. Han bor i en en­kel hyt­te og gir inn­trykk av å leve iso­lert og i pakt med na­tu­ren.

Sam­ti­dig plei­er han om­gang med ste­dets kon­di­sjo­ner­te. I byen for­els­ker han seg i Ed­var­da – kjøp­mann Macks dat­ter - og i sko­gen tar han Eva - sme­dens kone - som els­ker­in­ne.

Glahn er en for­vir­ret, spon­tan, kao­tisk og hy­per­sen­si­tiv out­si­der som er kas­tet inn i en til ti­der dø­de­lig kamp mel­lom na­tur og kul­tur. Han er en per­son med sterk vil­je, ster­ke drif­ter og lys­ter. Men per­son­lig­he­ten gjør det vans­ke­lig for ham å få det han vil ha - nem­lig Ed­var­da. Han mest­rer ikke de so­sia­le spille­reg­le­ne, og har sam­ti­dig en slags for­akt for det si­vi­li­ser­te som ikke gjør ting enk­le­re.

– Han opp­le­ver at sam­fun­net rundt ham ikke vil ham vel, og han vet hel­ler ikke hva han selv vil. Det sy­nes jeg vi skal hyl­le. Han le­ver ikke som en kon­klu­sjon, men gjen­nom ut­prø­ving. Det går litt rundt for ham, men sånn er det jo ofte, sier Nøst.

Ir­ra­sjo­nell, hur­ra!

I «Pan» er det ster­ke fø­lel­ser, kja­er­lig­het, for­els­kel­se, for­tvi­lel­se og de mør­ke og pa­nis­ke si­de­ne i men­nes­ket. En mys­tisk, ond kraft lu­rer i det skjul­te uten at man får helt grep på hva det er. Ham­sun-for­tel­lin­gen har fa­sci­nert Ar­ne Nøst si­den han var ung.

– Ham­sun var for­ut for sin tid når han ut­fors­ket men­nes­kets plut­se­lig­het og ir­ra­sjo­na­li­tet. Han men­te at det å va­ere ir­ra­sjo­nell var mer men­nes­ke­lig enn å va­ere ra­sjo­nell. Vi er ikke sam­men­satt i kla­re tall­rek­ker og med for­nuft i al­le ledd. Det kom­mer til ut­trykk ved at vi sier ting vi ikke vil si, gjør ting vi ikke har tenkt over som du kan­skje ang­rer på. Du blir kan­skje for­els­ka i to per­soner, noe som på in­gen måte er ra­sjo­nelt el­ler for­nuf­tig. Du fø­ler deg for­rådd uten grunn. Du kjen­ner sorg for noe du egent­lig ikke sav­ner og så vi­de­re.

Pan (1894) var fra Ham­suns side plan­lagt som «en li­ten bok med få men­nes­ker og me­gen sjel» – «en stil­le og rød kja­er­lig­hets­his­to­rie» uten po­le­mikk – der hvert ka­pit­tel skul­le va­ere som «et dikt». Tungt stoff? Al­de­les ikke, me­ner Ar­ne Nøst.

– «Sult» er tung. «Mar­kens grø­de» er lang. Det­te er et en­kelt seks­kant­dra­ma. Det er en mann som for­tel­ler oss hva som skjed­de, men han hus­ker ikke alt. Min­ne­ne er litt ukla­re. Plut­se­lig så skjed­de det, så hus­ker han noe. Det er man­ge for­skjel­li­ge fø­lel­ser som skal fram i det­te styk­ket, men jeg er sa­er­lig svak for det­te ir­ra­sjo­nel­le. Folk er ikke ret­te lin­jer.

«Pan» har pre­miere på Ro­ga­land Tea­ter 14. no­vem­ber.

KRIS­TI­AN JA­COB­SEN

An­ders Dale (stå­en­de), Ragn­hild Ar­ne­stad Møn­ness, Hel­ga Gu­ren, Mar­ko Ka­nic, Es­pen Ha­na og Roar Kjølv Jens­sen på «vipperota», en kon­struk­sjon Ar­ne Nøst har la­get til opp­set­nin­gen av «Pan».

JON INGEMUNDSEN

Ar­ne Nøst

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.