Han skriv om sjela
Professor Ole Martin Høystad hadde braksuksess med boka om hjartet. No skriv han om sjela.
FORFATTAR:
BØ «Hjertets kulturhistorie», som kom i 2003, er selt i 20 land. Dette er ei av dei mest omsette norske fagbøkene med eit samla opplag på 30.000 - 40.000.
– Alle har hjarte, eit vitalt kroppsleg organ som òg er eit symbol på følelseslivet, med andre ord kva det vil seie å vere menneske, fortel Høystad.
Støtte ofte på sjela
I arbeidet med denne boka støtte han ofte på sjela som mange meiner har sete i hjartet. Den nye boka har derfor «surra» i hovudet hans i om lag ti år. No blir «Sjelens betydning En kulturhistorie» gjeve ut på Aschehoug.
– Der undersøkjer eg sjela som frå antikken og opp til vår tid var oppfatta som sentrum i mennesket. Målestokken i mellomalderen var sjelas var frelse eller fortaping. Spørsmålet mitt er om sjela utelukkande er eit religiøst begrep og gjenstand for tru - eller noko meir allment. Har sjela så å seie gått ut på dato - eller er den uttrykk for indre følelsesliv og kvalitetar i vår personlegdom? Eg har bruka 350 sider på finne ut av dette, seier professoren som har jobba ei årrekkje ved høgskulen i Bø.
Ein realitet
– Og kva er konklusjonen?
– Sjela er framleis ein realitet, men meir uttrykk for følelsesliv,
FORTAPTE SJELER:
er fra 1400-talet. indre psykiske dimensjonar og personlege kvalitetar - og ikkje noko guddommeleg, seier Høystad.
Det religiøse og moralske gjeld på den måten at sjela er setet for samvitet vårt. Folk er ikkje fødd med sjel, men sjelelege disposisjonar som blir utvikla gjennom livet. Den må utviklast til eit knippe personlege og moralske kvalitetar, fortel han.
- Synspunkt om sjela har endra seg gjennom tidene og vore gjen- stand for diskusjon. Det største angrepet på sjela opplevde ein på 1600- og 1700-talet. Saerleg engelske filosofar gjekk til åtak på den kristne versjonen av sjela, seier Høystad.
Frå Ibsen til Knausgård
Professoren har i arbeidet granske dei sentrale tekstane i vår kultur - Bibelen og filosofiske tekstar frå Platon til Kierkegaard samt klassiske litteraere verk.
– Etter at sjelas posisjon var svekka i filosofien, fekk den auka betydning i dikting og skjønnlitteratur. Dette gjeld dei store verka i verdslitteraturen. Også Knausgård skriv om sjela. Eg har studert tekstar frå Dante og Goethe til Kafka, seier Ole Martin Høystad. Halvor Ulvenes