Det er ingen saklig gode grunner for å akseptere at man skal føre båt når man er påvirket av alkohol.

▶ Natt til søndag kjørte en båtfører i brygga i Kragerø. Politiet mistenker promillekjøring. Bare i helgen hektet politibåten åtte rusede båtførere. – Hadde de enda kjørte i «snekkefart», men det gjør de ikke lenger. De kjører i stor fart, ofte uten lanterner og vest i mørket. Nå er det E18 til sjøs, sier politistasjonssjefen i Kragerø, Øystein Skottmyr oppgitt.

▶ Det er forskjellige promillegrenser på veien og til sjøs. Mens man (i småbåt) på sjøen kan ha en promille på opptil 0,8, er grensen på veien 0,2. Det er mulig å argumentere for at risikoen for å utsette andre for fare er mindre på sjøen, men det er – i all hovedsak – få prinsipielle forskjeller. Fører man en motorisert farkost er det en grunnleggende god idé at man er så skjerpet som mulig. Det gir likevel stadig mindre mening at myndighetene aksepterer en høyere grad av alkoholpåvirkning på sjøen enn på veien, saerlig ikke når man tar i betraktning hva slags redskap båtførerne har til disposisjon; svaert mange båter har voldsomme krefter – og dermed ditto skadepotensial.

▶ – Promillegrense på 0,8 gir et signal om at det er greit å drikke alkohol og kjøre båt. Men kjører man en hurtiggående båt på sjøen er bare edru som teller. Punktum finale, sier Skottmyr.

▶ Vi er enige med Skottmyr. Vi tror ikke at båtførere med 0,8 i promille er bedre båtførere enn de med null (eller 0,2), og det er ingen saklig gode grunner for å akseptere at man skal føre båt når man er påvirket av alkohol. Promillegrensene må derfor harmoniseres. Det betyr at grensen for båtførere må ned. Det bør også vurderes om promillekjøring på sjøen bør føre til tap av retten til å føre bil.