For­mål og mening

Varden - - HELG - Tom Erik Thor­sen, sjef­re­dak­tør

Jeg skvatt litt til den­ne uka, da for­sla­get til stats­bud­sjett ble lagt fram. Ikke for­di det var så vel­dig man­ge over­ras­kel­ser i stats­bud­sjet­tet. El­ler at de som had­de lagt det fram skrøt av det. Og de som ikke sit­ter i re­gje­ring er sterkt kri­tis­ke. Så van­lig er det sis­te blitt at op­po­si­sjo­nen nå har skre­vet sine kri­tis­ke merk­na­der al­le­re­de før bud­sjett­for­sla­get blir lagt fram. Ak­ku­rat det­te er så tå­pe­lig at det er til å skvet­te av, men det var ikke det som gjor­de at jeg let­tet litt fra sto­len. Det var vi­deo­en fra Stor­tin­gets vandre­hall, der for­bru­ker­øko­nom Sil­je Sand­mael kom­men­ter­te hva stats­bud­sjet­tet be­tyr for deg. Ikke i en tv­sen­ding fra TV2 el­ler NRK. Det var «DNB Ny­he­ter» som pre­sen­ter­te øko­no­mens vur­de­rin­ger. Som var slik: «Sum­ma sum­marum, fol­kens, be­tyr ikke stats­bud­sjet­tet så alt­for mye for din lomme­bok, for det som be­tyr noe, er ren­ta». Maks­pris på barne­hage, suk­ker­av­gift og hva et be­søk hos fast­le­gen kos­ter, er uten­for DNBs kon­troll. Ren­ter, der­imot, er noe en bank dri­ver med.

I fjor klist­ret Tine opp re­kla­me uten­for Stor­tin­get. Det ble bal­la­de. – Stor­tin­get skal ikke va­ere ku­lis­se for noen, og i hvert fall ikke re­kla­me, sa Siv Nord­rum, kom­mu­ni­ka­sjons­sjef ved Stor­tin­get til Dag­bla­det og la til: – Det­te er na­sjo­nal­for­sam­lin­gen og den skal ha en ver­dig­het. Det er man­ge gode for­mål, men det vil­le blitt sir­kus om vi had­de sagt ja til alle som øns­ket å bru­ke Stor­tin­gets som ku­lis­se.

For­må­let med «DNB Ny­he­ter» er «å hjel­pe folk å for­stå litt mer om øko­no­mi gjen­nom kom­mu­ni­ka­sjon som opp­ly­ser, en­ga­sje­rer og mo­ti­ve­rer». Ban­ken vil «der­for ten­ke og job­be som jour­na­lis­ter – for å kun­ne lage det inn­hol­det som tref­fer deg best, en­ten du er opp­tatt av spa­ring, børs el­ler bo­lig». Am­bi­sjo­nen «er å va­ere det le­den­de nors­ke medie­hu­set når det kom­mer til per­son­lig øko­no­mi og grün­der­råd». Ban­ken er alt­så blitt et «medie­hus». Jour­na­list el­ler medie­hus er in­gen be­skyt­tet tit­tel, så det må de få lov til, men in­gen skal for­tel­le meg DNBs mål er noe an­net enn å dri­ve bank på best mu­lig måte. Der­for har de star­tet «et medie­hus» som har til hen­sikt å re­kla­me­re for seg selv og sine tje­nes­ter. Her pub­li­se­res sa­ker om in­ves­to­ren Jo­nas fra Al­ta som had­de kjøpt fab­rikk­ut­styr for 25 mil­lio­ner kro­ner, men som ikke had­de pen­ger til mom­sen. – Hel­dig­vis var DNB eks­tremt flek­sib­le, sier in­ves­to­ren til ban­kens medie­hus. Det er et in­ter­vju med sjø­mat­grün­der In­ge-Pet­ter fra Har­stad som sier at «i tøf­fe ti­der har ban­ken stått opp for meg, og det er jeg vel­dig takk­nem­lig for» og Stig-Er­land som snak­ker om «til­li­ten og det åpne, gode for­hol­det mel­lom meg og DNB-bank­råd­gi­ver Ivar Saeter­mo». For­må­let med det­te? Re­kla­me for ban­ken og en grün­der­kon­fe­ran­se i Al­ta. Ar­ran­gert av DNB, selv­sagt.

Det hø­rer med til his­to­ri­en at de fles­te tra­di­sjo­nel­le medi­er har et for­mål. Var­den er «en uav­hen­gig avis som har til for­mål å ar­bei­de for en li­be­ral og de­mo­kra­tisk sam­funns­ord­ning med re­spekt for in­di­vi­dets ret­tig­he­ter og so­si­al rett­fer­dig­het. Det er en sa­er­lig opp­ga­ve å ar­bei­de for et fritt na­e­rings­liv og å be­kjem­pe alle for­søk på å inn­føre et to­ta­li­ta­ert stats- sty­re». Noe som for øv­rig er et for­mål jeg har me­get stor sans for – og som sier noe om hvem vi er og skal va­ere. Våre gode kon­kur­ren­ter i TA har som for­mål å «dri­ve sak­lig og uav­hen­gig jour­na­lis­tikk, for­ank­ret i ar­bei­der­be­ve­gel­sens ide­er om fri­het, de­mo­kra­ti og like­verd».

Avi­ser, bå­de i ana­log og di­gi­tal for­stand, har kom­met og gått i alle ti­der. De fles­te med et klart for­mål. De sis­te åre­ne har det kom­met noen som har helt spe­si­fik­ke til­na­er­min­ger til jour­na­lis­tikk. Nett­avi­sen Ald­ri­mer.no «set­ter søke­lys på Nor­ges for­svars­evne og sik­ker­het og hva som rø­rer seg i våre naer­om­rå­der». Det li­be­ral­kon­ser­va­ti­ve tids­skrif­tet Mi­ner­va er blitt en kon­ti­nu­er­lig opp­da­tert «bor­ger­lig avis som dek­ker po­li­tikk, ide­er og kul­tur». Nett­avi­sen Re­sett. no skal va­ere en «politisk uav­hen­gig medie­ka­nal som «job­ber for de­mo­kra­ti og yt­rings­fri­het» og «skal va­ere kri­tis­ke til makt og kjem­pe for dem som ikke så lett kom­mer til orde». Sist­nevn­te er for øv­rig et ek­sem­pel på at en for­måls­pa­ra­graf kan for­mu­le­res så rundt at det pas­ser det mes­te.

Det er ikke mye de tre eksemplene har til fel­les, men én ting er likt: Hold­ne pri­vat­per­soner har støt­tet dem øko­no­misk. Noe som gjør at for­må­let i seg selv har va­ert in­ter­es­sant nok for at noen åp­ner lomme­bo­ken. Ak­ku­rat det­te er det ikke noe galt i over­ho­det, så len­ge det er åpen­het om det­te. Noe det også er. Jeg er sna­re­re til­hen­ger av at medie­flo­ra­en øker. At for­må­let er noe an­ner­le­des enn hos de tra­di­sjo­nel­le medie­ne, er bare bra. Ald­ri­mer.no og Mi­ner­va har til fel­les at re­dak­tø­re­ne er med­lem­mer i Norsk Re­dak­tør­for­ening og/el­ler Norsk Jour­na­list­lag. Ny­lig nek­tet Re­dak­tør­for­enin­gen Re­sett-re­dak­tør Hel­ge Lurås med­lem­skap på grunn av «gjen­tat­te og kla­re brudd på Va­er var­som-pla­ka­tens in­ten­sjo­ner», «til­bu­det om for­mid­ling av et stort penge­be­løp til et øns­ket in­ter­vju­ob­jekt» og «opp­ford­ring til boi­kott av and­re medi­er». Man kan ikke kla­ge Re­sett inn til Pres­sens Fag­li­ge Ut­valg for even­tu­el­le brudd på Va­er var­som-pla­ka­ten. De ope­re­rer i et slags etisk tom­rom, selv om de selv sier at de føl­ger Re­dak­tør­pla­ka­ten og Va­er var­som-pla­ka­ten. De har, for sik­ker­hets skyld, la­get «Re­sett-pla­ka­ten». Etter­som DNB er en bank, og ikke et medie­hus, har de, i man­gel av en Va­er var­som-pla­kat la­get sin egen va­ri­ant, i form av en «etisk vei­le­der for inn­holds­pro­du­sen­ter». Her står for øv­rig in­tet om å føl­ge Stor­tin­gets reg­ler for fo­to­gra­fe­ring og fil­ming, der det fram­kom­mer at «in­gen kan fo­to­gra­fe­re i Stor­tin­gets byg­nin­ger for film-, re­kla­me el­ler un­der­hold­nings­for­mål».

Det er litt uklart for meg hva som er for­må­let med nett­avi­sen St­ei­gan.no, som dri­ves av kom­mu­nis­ten Pål St­ei­gan. At det er re­la­tivt man­ge le­se­re som le­ser sa­ker sett fra al­ler yt­ters­te venst­re, tror jeg vi greit kan fast­slå.

Den sta­dig øken­de og kon­ti­nu­er­li­ge flom­men av in­for­ma­sjon har gjort at kam­pen for opp­merk­som­het nep­pe har va­ert stør­re enn nå. Det har hel­ler ald­ri va­ert stør­re og bed­re mu­lig­he­ter til å få fram sitt bud­skap. Noe som blir ut­nyt­tet, selv­sagt. Jeg har en grunn­leg­gen­de tro på at det­te er bra. Økt kon­kur­ran­se gjør at man må skjer­pe seg. Sam­ti­dig er jeg re­la­tivt over­be­vist om at da­gens medie­vir­ke­lig­het stil­ler his­to­risk sto­re krav til deg som le­ser. For re­la­tivt kort tid si­den had­de de al­ler, al­ler fles­te en klar opp­fat­ning av avi­sens parti­po­li­tis­ke pre­fe­ran­se. Af­ten­pos­ten, Dram­mens Ti­den­de og Adresse­avi­sen (og Var­den) var Høy­re-avi­ser. Ar­bei­der­bla­det (og alle and­re med «ar­bei­der­blad» i tit­te­len) var Ap-avi­ser. Ber­gens Ti­den­de og Øst­lands­pos­ten var Ven­stre­avi­ser. Det var for­del­ak­tig på fle­re må­ter, men en opp­lagt ulem­pe var utvil­somt at avi­se­ne så det som en opp­ga­ve å skri­ve for­del­ak­tig om eget par­ti – og det mot­sat­te om and­re par­ti­er. Noe som ikke gir mening på noe som helst vis.

Nå­må­du som le­ser – en­ten det er av en avis, nett­sted, blogg, so­sia­le medi­er el­ler hva det måt­te va­ere – va­ere mye mer kri­tisk. Gans­ke en­kelt for­di det er så mye inn­hold å lese at det kan va­ere vri­ent å vite hvem av­sen­der er og hva som er for­må­let. Na­er­mest dag­lig ser jeg ek­semp­ler på so­sia­le medi­er der det de­les, kom­men­te­res og «li­kes» inn­hold som får meg til å und­res. Den mest del­te sa­ken i so­sia­le medi­er i Nor­ge i 2016, iføl­ge nett­ste­det Helt. Di­gi­tal, var en «sak» om en «forsk­nings­rap­port» med tit­te­len «Forsk­ning: Kvin­ner som gjør ALT hu­sar­beid er de lyk­ke­ligs­te!». Alt ved den­ne «sa­ken» var vrøvl fra ende til an­nen. Ut­gi­ve­ren hev­det det var sa­ti­re og hu­mor. Det er nep­pe nød­ven­dig med tung forsk­ning for å kon­klu­de­re med at ikke alle fikk med seg det­te. For­må­let med slik non­sens? Tje­ne pen­ger på klikk, selv­sagt.

For­må­let med det man dri­ver med er, på man­ge må­ter, hva man står for. Hva man vil. Hvor­for man er til. Ak­ku­rat det­te tror jeg det er sunt å re­flek­te­re litt rundt noen gan­ger. En lu­ring skal ha sagt at der­som du ikke står for noe, fal­ler du for alt. Det gir en smu­le mening. For egen del opp­le­ver jeg at jo na­er­me­re vi kla­rer å va­ere Var­dens for­mål i jour­na­lis­tik­ken vår, jo bed­re blir det mot­tatt av le­ser­ne. Det er bå­de in­ter­es­sant og in­spi­re­ren­de. For­må­let er for bra til å bli end­ret. Er­go hand­ler det om å va­ere så re­le­vant som mu­lig. Så kan ban­ken og de and­re gjø­re som de vil.

Vi for et fritt na­e­rings­liv, tross alt.

God helg, Tele­mark!

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.