Et split­tet sam­funn

Det for­to­ner seg gans­ke sur­rea­lis­tisk det vi opp­le­ver i USA om da­gen. De har valgt en skrup­pel­løs pre­si­dent som sav­ner side­styk­ke. En pre­si­dent som en av ver­dens le­den­de psy­kia­te­re har be­skre­vet som ond, kor­rupt og kri­mi­nell.

Varden - - HELG - Gis­le Roksund Fastlege, spe­sia­list i all­menn- og sam­funns­me­di­sin.

En pre­si­dent uten re­spekt for kvin­ner og to­tal ringe­akt for an­er­kjen­te om­gangs­for­mer. I ar­beids- og fi­nans­po­li­tik­ken gir han sva­er skatte­let­te til de rike, og re­du­ser­te ret­tig­he­ter for an­sat­te. Klima­po­li­tik­ken er en ka­ta­stro­fe for oss alle.

Han har fått re­pub­li­ka­ner­ne til å god­kjen­ne som høy­este­retts­dom­mer på livs­tid en mann med ul­tra­kon­ser­va­ti­ve hold­nin­ger som man­ge me­ner vil føre til re­du­ser­te ret­tig­he­ter for kvin­ner, en yt­ter­li­ge­re re­du­sert inn­sats for mil­jø og kli­ma, samt gi økt makt til pre­si­den­ten selv.

Alt det­te skjer i en tid hvor hele ver­den vir­ke­lig skri­ker etter kraft­ful­le klima­til­tak for å hind­re at pla­ne­ten vår blir over­opp­he­tet, og årets No­bels Freds­pris sva­ert for­tje­neste­fullt går til to re­pre­sen­tan­ter som på ulikt vis har gjort en utro­lig jobb for å dem­me opp mot sek­su­ali­sert vold. Snakk om kon­tras­ter og pa­ra­dok­ser. Jeg er stolt av vår nors­ke No­bel­ko­mi­te.

Vi ser fram­gang blant høyre­po­pu­lis­ter også and­re ste­der: Bra­sil, Po­len, Un­garn, Sve­ri­ge, Bel­gia, Øs­ter­rike, Stor­bri­tan­nia, Frank­ri­ke for å nev­ne noen.

Det er uli­ke for­kla­rin­ger på den­ne fram­gan­gen. Det sy­nes å va­ere et møns­ter at po­pu­lis­te­ne let­te­re vin­ner fram i dår­li­ge ti­der. Fi­nans­kri­ser har ført til høyre­po­pu­lis­tisk fram­gang, det sam­me kan skje når sto­re grup­per fø­ler seg neg­li­sjert av makt­ha­ver­ne, slik vi så i USA før sis­te valg. Til­li­ten til det etab­ler­te po­li­tis­ke og ad­mi­ni­stra­ti­ve sen­trum i Washing­ton var på et lav­mål. Og det kun­ne de nok ha grunn til, po­li­ti­ke­re i man­ge land sør­ger for å be­ri­ke seg selv, og sy­nes å glem­me hvor­for de er valgt.

Med en for­lok­ken­de re­to­rikk for­le­des be­folk­nin­gen til å tro at høyre­po­pu­lis­te­ne sit­ter med løs­nin­gen. Det gjør de ikke. Tvert om. Fri­het og de­mo­kra­ti for­vit­rer i de­res hen­der.

USA er blitt et split­tet sam­funn. Når for­skjel­le­ne blir så sto­re som vi ser det over der i dis­se da­ger, rak­ner li­met i sam­fun­net: Til­li­ten. Til­lit er li­met i en­hver mel­lom­men­nes­ke­lig re­la­sjon. Hver dag på kon­to­ret ser jeg hvor vik­tig til­lit er for oss alle. Til­lit er li­met i fa­mi­li­en, i venne­flok­ken, på ar­beids­plas­sen. Og til­lit er lim i alle de­ler av stor­sam­fun­net. Vår vel­ferds­stat ble byg­get etter krigen med til­lit som et helt sen­tralt ele­ment.

Til­lit i et sam­funn for­ut­set­ter at det ikke er for sto­re for­skjel­ler mel­lom folk. Til­lit for­ut­set­ter kjenn­skap til hver­and­re, og at vi skjøn­ner hvor­dan and­re men­nes­ker har det. Der­for er den of­fent­li­ge sko­len så vik­tig, den sør­ger for at alle ele­ver blir kjent med hver­and­re uav­hen­gig av bak­grunn. Der­for er det vik­tig at bo­mil­jø­er er va­rier­te slik at barn blir kjent med barn med an­nen bak­grunn. Det ukjen­te ska­per lett frykt og mis­tenk­som­het. Det lig­ger i sa­kens na­tur: det ukjen­te ska­per mind­re for­stå­el­se av hvor­dan and­re ten­ker, le­ver og har det.

Der­for send­te f.eks. Konge­hu­set ut et uhel­dig sig­nal den dag de be­stem­te at kron­prins­bar­na skul­le gå på privat sko­le.

Det er bed­re å va­ere rik og frisk enn fat­tig og sjuk, var det en po­li­ti­ker om sa en gang. Det er en klar gra­di­ent fra rike og vel­ut­dan­ne­de til fat­ti­ge og per­soner med la­ve­re ut­dan­nel­se hva gjel­der fore­komst av syk­dom og li­del­se. Det er langt høy­ere sy­ke­lig­het og dø­de­lig­het blant folk som le­ver ne­derst på «rang­sti­gen» enn blant dem på «top­pen».

Jo stør­re so­sia­le for­skjel­ler, jo stør­re for­skjel­ler i helse. Jeg ser det hver dag på kon­to­ret. Det er tungt å leve på bun­nen av hie­rar­ki­et. Og knapp­het gjør det vans­ke­lig å ta klo­ke, lang­sik­ti­ge valg. Man har mer enn nok med å se fram til da­gen i mor­gen og da­gen der­et­ter. Der­for er det også så lett å fal­le for lett­vin­te løf­ter og løs­nin­ger.

Det er av­gjø­ren­de vik­tig at våre po­li­ti­ke­re ser det­te an­sva­ret og sør­ger for at vi ikke ska­per stør­re for­skjel­ler. At vi gir alle barn mu­lig­he­ter for en god opp­vekst. At vi fak­tisk opp­rett­hol­der oppe­gå­en­de of­fent­lig sko­le og helse­ve­sen, og ikke bare skry­ter av det i fest­ta­ler og pro­gram­er­k­la­e­rin­ger.

Ord er magi, og vi må veie våre ord. Ned­set­ten­de tale ska­per split­tel­se. Men skal vi dem­me opp mot høyre­po­pu­lis­mens fram­gang, må vi vir­ke­lig ar­bei­de for et in­klu­de­ren­de sam­funn, og ikke bare snak­ke om det.

Uten­for­skap er livs­far­lig. God helg

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.