Tenk nytt

Forsk­ning ty­der på at en spe­si­ell form for medi­ta­sjon kan gjø­re oss gla­de­re og mind­re engste­li­ge, ved at selve hjerne­struk­tu­ren end­res.

Vitenskapens vei til lykken - - Innhold - WORDS: DR PE­TER LOVATT AND ZOE CORMIER AV: MICHAEL MOSLEY OG ANDY RIDGWAY

Har du noen gang kjørt bil og vært så opp­slukt av egne tan­ker at du und­ret deg over hvor­dan du i det hele tatt kom fram? El­ler har du lig­get lys vå­ken midt på nat­ten, med ho­det fullt av tan­ker som slåss om opp­merk­som­he­ten din, til du er nødt å stå opp for å dri­ve tan­ke­ne vekk? Du er i så fall ikke ale­ne. Iføl­ge stu­di­er til­brin­ger halv­par­ten av oss vårt våk­ne liv i egne tan­ker. Vi over­ten­ker – og som all an­nen over­dri­vel­se kan over­ten­king ha ne­ga­ti­ve kon­se­kven­ser. Det kan føre oss inn i en ond spi­ral av ube­slutt­som­het, selv­for­akt, de­pre­sjon og søvn­løs­het.

Det er imid­ler­tid sta­dig fle­re av oss som øns­ker å gjø­re noe med det, og prø­ver mind­ful­ness­me­di­ta­sjon for å få bukt med pro­ble­met. Jeg had­de len­ge tenkt at jeg skul­le prø­ve det, men kom lik­som ald­ri så langt. Men da vi skul­le spil­le inn pro­gram­met The Truth About Per­so­na­li­ty for BBC Ho­ri­zon for en tid til­ba­ke, fikk jeg en­de­lig mu­lig­he­ten til å prø­ve.

Mind­ful­ness og medi­ta­sjon har sitt ut­spring i bud­dhis­men og ble po­pu­lært i Ves­ten på 70-tal­let. Det er kan­skje like man­ge de­fi­ni­sjo­ner på mind­ful­ness som det er prak­ti­se­ren­de, men det det i bunn og grunn hand­ler om, er å være for­doms­fritt og opp­merk­somt til ste­de i øye­blik­ket.

Det er man­ge som for­fek­ter den­ne me­to­dens for­tref­fe­lig­het. Inn­til ny­lig har vi li­ke­vel hatt re­la­tivt få kon­kre­te be­vis som støt­ter det. Men med en stren­ge­re vi­ten­ska­pe­lig me­to­de og ny tek­no­lo­gi kan vi nå se mye mer av hva som fore­går inni hjer­nen, og det har ført til at mind­ful­nes­sens virk­nin­ger også får vi­ten­ska­pe­lig tro­ver­dig­het.

Før jeg bruk­te mer tid og kref­ter på mind­ful­ness, øns­ket jeg å fin­ne ut hva vi­ten­ska­pen had­de å si om saken. Det vi­ser seg at det fore­lig­ger en god del be­vis for at mind­ful­ness-medi­ta­sjon fak­tisk vir­ker.

Al­le­re­de i 2011 la et team fra Mas­sachu­setts Ge­ne­ral Ho­s­pi­tal ( MGH) fram en forsk­nings­rap­port i tids­skrif­tet Psychia­try Rese­arch: Neu­roima­ging. De had­de gitt 16 per­soner et kort tre­nings­pro­gram i mind­ful­ness, og in­gen av dem had­de prøvd det­te før. De fri­vil­li­ge bruk­te rundt en halv­time hver dag på mind­ful­ness-øvel­ser.

De kun­ne rap­por­te­re om både for­bed­ret hu­mør og la­ve­re stress­nivå, men det som im­po­ner­te fors­ker­ne mest, var det som skjed­de inni ho­de­ne de­res. Fors­ker­ne stu­der­te «før og etter»-bil­der av hjer­ne­ne i en Mr-ma­skin, og ble over­ras­ket over å fin­ne en økt tett­het i den grå sub­stan­sen i del­ta­ker­nes hip­po­cam­pus, om­rå­det som er es­sen­si­elt for læ­ring og hukommelse. Fors­ker­ne mer­ket seg også en re­du­sert tett­het av grå sub­stans i amygdala, de­len av hjer­nen som in­volve­res

De opp­da­get en økt tett­het i den grå sub­stan­sen i hip­po­cam­pus, om­rå­det som er es­sen­si­elt for læ­ring og hukommelse.

ved angst og stress. Det mest for­bløf­fen­de er at dis­se end­rin­ge­ne ble re­gist­rert etter bare åtte uker. «Tid­li­ge­re stu­di­er har sam­men­lik­net lang­tids­prak­ti­se­ren­de i medi­ta­sjon med ikke­prak­ti­se­ren­de og fun­net end­rin­ger», sier dr. Sa­ra Lazar, som le­det forsk­nin­gen ved syke­hu­set. «Men de end­rin­ge­ne kan kom­me av noe an­net enn medi­ta­sjon. De som medi­te­rer, er for ek­sem­pel ofte også ve­ge­ta­ria­ne­re og le­ver et ge­ne­relt sunt liv. Vår stu­die er den førs­te som tar for seg per­soner som ald­ri før har medi­tert, og sam­men­lik­ner dem med en kon­troll­grup­pe [en grup­pe som ikke del­tok i noe medi­ta­sjon]. Der­med kan end­rin­ge­ne etter all sann­syn­lig­het skyl­des medi­ta­sjo­nen de gjor­de.»

Kort for­talt kan mind­ful­ness-medi­ta­sjon end­re hjer­nen i lø­pet av kun to må­ne­der.

Ny­lig ut­før­te Lazar en stu­die ved Har­vard Uni­ver­sity, der hun sam­men­lik­net 21 eld­re kvin­ner som had­de prak­ti­sert hatha-yoga i minst åtte år med 21 kvin­ner som ald­ri had­de prøvd det. Yo­ga­grup­pen had­de tyk­ke­re hjerne­bark i vis­se om­rå­der enn kon­troll­grup­pen.

Det vi ikke helt for­står, er ak­ku­rat på hvil­ken måte den grå sub­stan­sen øker – om det er nev­ro­ner som opp­står el­ler for­svin­ner, el­ler for­bin­del­ser mel­lom nerve­cel­le­ne som blir skapt el­ler går tapt.

« Det kan også være at hjel­pe­c­el­le­ne som om­gir nerve­cel­le­ne el­ler blod­ka­re­ne, end­res», sier Lazar. «Det­te har tid­li­ge­re vært knyt­tet

til end­rin­ger i ad­ferd og læ­ring, men det­te kun­ne vi ikke av­lese på våre Mr-bil­der.»

BED­RE HUKOMMELSE

Det vi­ser seg også at mind­ful­ness tro­lig på­vir­ker ar­beids­hu­kom­mel­sen. Det mest ta­len­de ek­sem­pe­let på det­te er en grup­pe ame­ri­kans­ke ma­rine­sol­da­ter som for­be­red­te seg til tje­nes­te i Irak. Som en del av for­be­re­del­sen blir sol­da­te­ne ut­satt for sær­de­les stres­sen­de si­tua­sjo­ner som skal «vak­si­ne­re» dem mot kri­gens gru­som­he­ter. 31 av sol­da­te­ne fikk i til­legg åtte ukers tre­ning i mind­ful­ness, mens 17 and­re ikke fikk det, som kon­troll­grup­pe. Fors­ker­ne ved Uni­ver­sity of Penn­syl­va­nia og Ge­or­ge­town Uni­ver­sity i USA fant at ka­pa­si­te­ten for ar­beids­min­net hos kon­troll­grup­pen i lø­pet av den­ne stres­sen­de pe­rio­den falt, mens den økte hos dem som had­de medi­tert.

«Tre­nin­gen i for­be­re­del­sen til krigs­tje­nes­te er en eks­trem stress-vak­si­ne, så vi for­ven­tet at alle fikk en ned­gang i ar­beids­min­net », sier dr. Eliza­beth St­an­ley. Hun har tid­li­ge­re tje­neste­gjort som mi­li­tær etter­ret­nings­of­fi­ser i Korea og Bos­nia før hun ble første­ama­nu­en­sis ved Ge­or­ge­town. «Vi var over­ras­ket over at mind­ful­ness fak­tisk for­bed­ret ar­beids­min­net hos grup­pen som prak­ti­ser­te det mest [de som bruk­te gjen­nom­snitt­lig 15 mi­nut­ter per dag i åtte uker uten­om grup­peti­men].»

De sam­me tek­nik­ke­ne har blitt ut­prøvd på brann­menn og po­liti­folk – med stort hell. Så da kan det godt ten­kes at tre­ning i mind­ful­ness blir en del av job­ben vår i fram­ti­den.

Det­te er stu­di­er som har tatt for seg hvor­dan

hjer­nen blir etter at man har gjen­nom­gått medi­ta­sjons­pro­gram. Få har imid­ler­tid sett på hva som fak­tisk skjer un­der medi­ta­sjon. Det har der­imot Zoran Jo­sipovic gjort. Han er sti­pen­diat ved kog­ni­tiv nevro­fy­sio­lo­gisk la­bo­ra­to­ri­um ved New York Uni­ver­sity (NYU). Han fikk hjelp av noen som var mes­te­re i medi­ta­sjon – ti­be­tans­ke bud­dhist­mun­ker som holdt til i klost­re rundt New York (se un­der).

«Vi så en økt ak­ti­vi­tet i de om­rå­de­ne av hjer­nen som be­ar­bei­der in­for­ma­sjon fra ver­den uten­for og ut­fø­rer opp­ga­ver de­ret­ter», sier Jo­sipovic, som selv prak­ti­se­rer bud­dhis­tisk medi­ta­sjon. «Sam­ti­dig så vi en re­du­sert ak­ti­vi­tet i om­rå­der som van­lig­vis er ak­ti­ve når vi re­flek­te­rer over ting som an­går oss selv.»

SELV-EKSPERIMENTERING

All den­ne forsk­nin­gen var så­pass over­be­vi­sen­de at jeg valg­te å prø­ve et seks ukers kurs i mediterende mind­ful­ness ved bruk av en app. Du sit­ter i en be­ha­ge­lig stol, hvi­ler hen­de­ne i fan­get, luk­ker øyne­ne og for­sø­ker å kon­sen­tre­re seg om pus­ten din i et par mi­nut­ter. Du kjen­ner etter hvor­dan pus­ten går gjen­nom nese­bo­re­ne, fyl­ler lun­ge­ne, og hvor­dan mel­lom­gul­vet ditt ut­vi­des og trek­kes sam­men. Du prø­ver å hol­de fo­kus på det­te, og når du mer­ker at en tan­ke duk­ker opp, noe den vil gjø­re, ret­ter du bare opp­merk­som­he­ten mot pus­tin­gen igjen. Du må be­hand­le tan­ker som bal­lon­ger som dri­ver inn i be­visst­he­ten din; når du har lagt mer­ke til dem, lar du dem bare dri­ve bort.

Jeg sier «bare», men det er egent­lig vel­dig vans­ke­lig. I be­gyn­nel­sen bruk­te jeg det mes­te av den til­mål­te ti­den (10 mi­nut­ter per dag, etter hvert 20) opp­slukt i mine sed­van­li­ge tan­ker. Mem som med all an­nen tre­ning ble det sak­te, men sik­kert let­te­re, skjønt jeg klar­te ikke å kon­sen­tre­re meg sær­lig mer enn et par mi­nut­ter om gan­gen.

Uten­om medi­ta­sjons­øk­ten for­søk­te jeg også å lage opp­merk­som­me øye­blikk i det dag­li­ge. I ste­det for å svel­ge unna kaf­fen dvel­te jeg ved den, kjen­te var­men og kon­sen­trer­te meg om musk­le­ne som gjor­de at jeg før­te den til mun­nen. Jeg kjen­te den var­me væs­ken ren­ne ned gjen­nom hal­sen.

Da seks uker had­de gått, føl­te jeg meg ad­skil­lig ro­li­ge­re i hver­da­gen min. Ikke nok med det, jeg ble bed­re til å kon­sen­tre­re meg om opp­ga­ver – sær­lig de som var litt vans­ke­li­ge.

Så hvis du li­ker tan­ken på å være lyk­ke­li­ge­re, mind­re stres­set og hol­de ar­beids­min­net ditt ak­tivt, hvor­for ikke gi mind­ful­ness en sjan­se? Det hjalp utvil­somt meg – og jeg ak­ter å gjø­re det til en del av min hver­dag.

“Vi var over­ras­ket over at mind­ful­ness fak­tisk for­bed­ret ar­beids­min­net.” Dr. Eliza­beth St­an­ley, Ge­or­ge­town Uni­ver­sity

Dr. Michael Mose­ly er pro­gram­le­der for Bbc-pro­gram­met Trust Me, I’m A Doc­tor. Andy Ridgway er vi­ten­skaps­for­fat­ter og fore­drags­hol­der i vi­ten­skap og kom­mu­ni­ka­sjon ved Uni­ver­sity of the West of Eng­land.

Den elek­tris­ke ak­ti­vi­te­ten i hjer­nen til dr. Michael Mosley blir målt mens han gjør mind­ful­ness-medi­ta­sjon.

Richard Da­vid­son ved Uni­ver­sity of Wis­con­sin (nr. 3 fra venst­re) har skan­net hjer­nen til mediterende mun­ker.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.