«Vi trenger ikke flere aktører på norsk jernbane»
Jernbanereformen var et togkrasj. Nå må kanskje norske togstrekninger ut på anbud igjen. Det er svaert dårlig nytt for oss passasjerer. Landsdelen vår står i fare for å stå uten persontrafikk på skinner.
* EU krever at all persontrafikk på jernbanen skal vaere konkurranseutsatt. Norges spesielle unntak utløp julaften.
* Regjeringen ønsker ikke mer privatisering og vil stanse det den borgerlige regjeringen satte i gang, nemlig å legge togstrekningene ut på anbud.
* Foreløpig har ikke regjeringen villet svare på om de har søkt om å få forlenget unntaket, senest i Stortingets spørretime på nyåret.
* Det håper vi de gjør.
* I Hurdalsplattformen sa Ap og Sp at de ville stanse oppsplitting og ytterligere privatisering. Det skal bli faerre aktører og antall togselskaper skal kuttes.
* Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) lover en punktlighetsgaranti og sier flere tog skal gå til oppsatt tid. Det gjør de ikke på Sørlandsbanen.
* Landsdelen vår står i fare for å stå uten persontrafikk på skinner.
* De siste årene har Sørlandsbanen mistet en tredjedel av passasjerene. Go Ahead, som overtok strekningen Oslo-Stavanger og døpte den om til Sørtoget, har ikke levert.
* Antall forsinkelser har økt dramatisk siden det britiske togselskapet tok over driften. Før privatiseringen var 82 prosent av togene i rute. Nå er den nede i cirka 65 prosent, ifølge NRK.
* Jernbanedirektoratets svar er å stoppe på faerre stasjoner på noen avganger, blant annet Gjerstad og Vegårshei. Det skal vaere løsningen på å få togene tilbake på sporet, men vil det gi flere passasjerer?
* Neppe.
* De reisende varsler om dårligere opplevelser. Mangelfull informasjon om forsinkelser, toaletter i ustand og dårlig vedlikehold er bare noen av tilbakemeldingene.
* Problemet med oppsplittingen av gamle NSB, nå Vy, er at Go Ahead ikke kan erstatte togsett med tog fra andre selskaper. Det var mye enklere å få til med de kongelige norske statsbanene og ga også høyere punktlighet.
* For å få passasjerene tilbake, må togene gå når de skal.
* Solberg-regjeringens jernbanereform gikk langt utover reglene for konkurranseutsetting i EUS jernbanepakker.
* Oppgavene som NSB løste, er skilt ut i nesten 20 forskjellige virksomheter. Noen styrer togtrafikken, noen andre eier togene, det er egne selskaper som kjører tog, frakter gods, driver vedlikehold og har kiosk.
* Tyskland, og andre store jernbaneland i Europa, har fortsatt ett stort konsern på toppen.
* Storbritannia var blant landene som var først ute med å dele opp jernbanen. Der måtte passasjerene betale mer for det som ble et dårligere tilbud.
* Nå har vinden snudd. Etter brexit og mange år med fragmentering har flere selskap blitt samlet i «Great British Railways», som er et overordnet forvaltningsorgan med ansvar for drift og infrastruktur.
* Foruten en uoversiktlig jungel av ulike aktører, som skyver ansvaret på hverandre når ting går galt, har reformen i Norge ført til økt byråkrati og flere sjefer.
* Før var det 11 toppsjefer som styrte jernbanesektoren. Ifølge De Facto – Kunnskapssenter for fagorganiserte er vi nå oppe i over 100, hvis man teller med underdirektører.
* Målet med økt konkurranse på Europas jernbanelinjer var å få flere passasjerer og mer gods på skinner. Ifølge en EU-rapport fra 2021 har begge deler stått på stedet hvil siden 2001.
* Av prinsipp støtter vi sunn konkurranse. Privatisering og offentlige anbud gir flere valgmuligheter og i mange sammenhenger et bedre tilbud, men med jernbanen har det blitt stikk motsatt.
* Derfor håper vi regjeringen gjør alvor av sine løfter om å stanse full konkurranseutsetting på norske togstrekninger.
* Vi trenger ikke flere aktører på norsk jernbane.