– Vi leker ikke med tog
Siden august har Flekkefjord modell- og modelljernbaneklubb vaert samlingspunktet for modellbygging. Her samles flere medlemmer for å dele sin interesse.
I andre etasje i Lundsbygget i Flekkefjord sentrum ønskes det velkommen fra fire av de 15 medlemmene av Flekkefjord modell- og modellbaneklubb. Hver mandag og torsdag møtes både menn og kvinner for å snekre og bygge jernbane-modeller.
Kaffen står klar og man hører susing av tog som kjører forbi. Modelltog da, vel og merke.
– Dette er noe jeg har holdt på med siden jeg var en guttunge. I den fasen hvor jeg etablerte familie, og barna var små fant jeg ikke tid til å drive med hobbyen. Nå er jeg derimot blitt en voksen mann og har nå tid og økonomi til å drive med dette, forteller leder og initiativtaker for Flekkefjord modellog modellbaneklubb (MJ/ modellklubb) John Hansen.
HAN FORTELLER AT de naermeste modellklubbene ligger i Stavanger og Vennesla. Derfor ønsket han å skape et slikt miljø i Sør-vest regionen.
– Selv om klubben heter «Flekkefjord MJ/ modellklubb» er den for hele Sør-vest-regionen og alle andre som har lyst å komme.
– Jeg vet at det er mange modell-jernbanefolk i distriktet her, men de kommer sjeldent «ut av skapet». Som voksne mannfolk liker man kanskje ikke å bli karakterisert med at man leker med tog. Vi presiserer at vi ikke leker med tog, vi driver med en teknisk hobby. Vi bygger landskap og får ting til å se realistisk ut, men det er jo mye lek i det, sier Hansen.
Modellene bygges opp med rammeverk av tre og styropor-plater. Deretter skjaerer de til, har gips på, maler, former og skulpterer. Til slutt blir resultatet noe tilegnet ønskelig.
– Det er litt prøving og feiling, sier han.
JOHN HANSEN FORTELLER at det er et åpent, inkluderende og sammensveiset miljø. – Det som er fint å vaere her er at vi laerer av hverandre. Én driver med malingsteknikk og én driver med teknikk for å få ting til å se realistisk ut. Om man er sammen med noen som har gjort det før så laerer man av dem. Kanskje noen er flink til å koble elektronikk og dermed kan laere det til andre som ikke kan det, sier Hansen.
– 2. desember inviterer vi til åpen dag. Da er det modelljernbanens dag. Da ønsker vi å vise folk hva vi holder på med, hva vi har fått til, ambisjoner og prøve å rekruttere noen medlemmer. Vi tenker at det er noen som sitter hjemme som kanskje har interesse for dette, men ikke vet at det finnes en klubb lokalt, sier Hansen.
– Man må ikke ha noe selv for å vaere med. Vi har tog og bane, sier sønnen til Hansen, Andreas Haugeland som også er medlem av klubben.
DET SOM ER det mest spennende prosjektet klubben jobber med for tiden er å prøve og få arrangert en modelljernbanemesse i Flekkefjord til våren.
– Det er virkelig store begivenheter når de har modelljernbanemesser på museene på Hamar, Bergen, Bodø og Trondheim, for å nevne noen. Da kommer det flere folk som ser hva de holder på med, det kommer utstillere og selgere. Jeg har selv reist på disse messene, og det er utrolig spennende. Dette vil vi få til i Lokstallen i Flekkefjord, sier Hansen.
En av modellbanene som kan vises frem 2. desember er en modul av Flekkefjordbanen. Lederen av modelljernbaneklubben brukte tre år på å lage den. Alt er nøye detaljert og her kan man kanskje kjenne igjen stasjonen på Flikkeid.
– Det å etablere et moderne jernbanemiljø er jo fordi at Flekkefjord er jo et jernbanemidtpunkt i vår region, historisk. Det er veldig mye historikk knyttet til Flekkefjordbanen, da blant annet dresinsykling. Dette modulanlegget er en del av Flekkefjordbanen som er kopiert og laget modell ut av. Det er tette forbindelser mellom oss i miljøet og den gamle Flekkefjordbanen, sier John Hansen.
Sammen med Flekkefjordbanen, har de også en jernbanemodell som er utviklet av en flekkefjaering.
– Dette er en jernbanemodell som en far har bygget sammen med sønnene sine. Han skulle flytte, og hadde modellen stående i kjelleren. Den baerer preg av en mann med hjerte for elektronikk. Her er fjell og landskap formet på et enkelt vis, og så er det lagt vekt på blinkende lys og detaljer på elektronikken. Han er elektronikk-fokusert. Det er et spennende anlegg, forteller klubblederen.
SAMMEN I LOKALET sitter far og sønn. Begge med jernbanemodell som hobby, og med et like stort engasjement for å fortelle om den.
– Er det slik at hobbyen går i arv?
– Da jeg bodde i Nord-norge lånte jeg noe av utstyret pappa hadde og kjørte modelltogene på gutterommet. Jeg har faktisk også kjøpt meg et startsett i dag og det er noe nostalgisk med det. Da pappa tok hobbyen tilbake under koronaen, var jeg ikke helt med med en gang. Men jeg syns det er veldig interessant med teknikk. Å få digitalisert og automatisert synes jeg er mest spennende. Du kan nesten bruke meg som en potet. Nemlig overalt, ler sønnen.
I tillegg er han fornøyd med at han har fått lånt nøklene til lokalet, slik at han kan ta seg inn for å bygge videre når han ønsker.
For tiden holder klubben på med å montere «klubbanlegget». Noen vasker skinner, mekker på togene og noen er mer ivrig på å «ligge på raeven» og koble på ledninger. Dette forteller John Hansen med en god latter.
– Når vi er flere er det veldig gøy, sier Hansen.
– Vi har også alltid kaffe sammen og prater. Det er veldig sosialt med en sånn klubb, sier Haugeland.