HARALD FRYGTEDE TRONEN
Det var i går 30 år siden, Norges kong Harald besteg tronen. Men dagen blev ikke markeret med officielle begivenheder eller ceremonier, da landet er lukket meget ned på grund af coronavirus-pandemien.
Det rystede Norge, da meddelelsen om kongens død kom sent om aftenen 17. januar 1991.
Morgenen efter talte kong Harald til den norske befolkning i radioen.
– Kaere landsmaend. Hans Majestaet kong Olav er gået bort. Et stort tab og en dyb sorg har ramt os alle. I denne tunge stund giver det mig og min familie styrke at vide, at hele det norske folk sammen med os deler sorgen ved min kaere fars død, sagde kongen.
Skraemmende
Samme nat havde han i overensstemmelse med Grundloven indkaldt regeringen til statsråd på slottet. Han havde også aflagt ed på at regere landet i tråd med lovene og forfatningen.
I eftertiden har kong Harald antydet, at det var skraemmende at måtte tage ansvar og vise karakterstyrke midt i sorgen over at have mistet sin far. Samtidig fandt han det intimiderende at skulle leve op til sin far.
– Jeg var meget skraemt. For at vaere helt aerlig, så var jeg temmelig sikker på, at jeg ikke ville kunne klare det. Han var jo utrolig populaer, sagde kong Harald til nyhedsbureauet NTB i 2017.
Kong Harald blev født i Norge i 1937. Det var den første norske prinsefødsel i 567 år. Hans far, kong Olav
V, var født prins af Danmark, men blev kronprins af Norge, da hans foraeldre skulle overtage tronen i landet.
Kong Olav giftede sig med sin kusine, prinsesse Märtha, og sammen fik de først to prinsesser og siden en prins – Harald – som qua sit køn var arveberettiget.
Begge 83
Det norske regentpar er i dag begge 83 år og er stadig aktive og optaget af deres royale forpligtelser – til trods for at kongen er plaget af et skrantende helbred. Under sygemeldinger har hans søn, kronprins Haakon, taget over.
Selv om kronprins Haakon ikke er regentparrets førstefødte – det er prinsesse Märtha Louise – skal han en dag overtage tronen.
Kong Harald mødte sin hustru i 1959, da de begge var i starten af 20’erne. Men der skulle gå naesten et årti, før de officielt kunne stå frem, da flere politikere og selv kong Haralds far var imod, at han ville gifte sig med en borgerlig kvinde.