Hva definerer kvensk husflid?
Du ser den på strikka votter, sokker, armbånd, og annet klaer og tingtang. Den flotte kvenrosen.
Den er uten tvil et vakkert symbol, men den må ikke vaere til stede på en gjenstand for at den skal defineres som kvensk i moderne tid, mener Helga Wara. Wara holdt dialogverksted om kvensk håndverk og husflid under kvenfestivalen.
Under dialogen forklarte hun at det finnes fire forskjellige tilnaerminger til å lage noe med kulturhistorisk betydning.
Rekonstruksjon (hvor du gjenskaper en allerede eksisterende gjenstand på en historisk riktig måte)
Gjentolking (når du gjenskaper en allerede eksisterende gjenstand, men må gjøre noen unntak for historisk riktighet grunnet moderne reguleringer eller andre forhold. For eksempel om du gjenskaper en kniv med hvalrosstann som håndtak, men ikke kan bruke hvalrosstann nå i moderne tid fordi hvalross er en fredet art. Da bruker du heller et tilgjengelig og lignende materiale)
Videretolkning/fritolkning (om du tar inspirasjon fra en historisk gjenstand, og lager noe nytt)
Nydefinisjon (du lager noe helt nytt som du mener kan tilhøre kulturen)
– Lek med mønstrene
Wara viste fram kommagebånd hun selv hadde brikkevevd, og forklarte hvordan man ikke nødvendigvis må gjenskape eksisterende mønster, men heller leke seg rundt og lage noe nytt.
Vi har alle egne grunner til hvorfor vi velger å skape noe på et sett vis. Om det er for estetikken, for sin kulturelle bakgrunn og tilhørighet, for sentimentalverdi, for miljø eller mye annet, så er det en grunn til at man velger å gå den veien man gjør med sitt prosjekt. Det er alle valide grunner til å velge tilnaermingen sin, og det burde ikke vaere noe som stopper de fra å gå sin vei med det. Man går tross alt med husfliden for å uttrykke seg selv, noe man ikke skal måtte vaere redd for, framkom det under arrangementet.
Om man heller vil ha noe naert historisk, så er det alltid et stort hav av gjenstander som ligger ute på nett og man kan dra inspirasjon fra, ble det oppmuntret.