– Det er et klart behov
Forsker og statsarkivar Harald Lindbach tar til orde for eget kvensk dokumentasjonssenter.
– Det er klart det er behov for å gjøre mer for kvensk. I dag er kildene svaert spredt, det er dyrt å reise fra plass til plass, og det krever spesiell fagkunnskap. Det jeg tenker meg, er et ordentlig dokumentasjonssenter hvor man på ett sted kan få ut alle kildene som fins.
Det var forsker Harald Lindbach som la fram hva han hadde tenkt, det skjedde under seminaret om kvensk/norskfinsk immateriell kulturarv i Halti forleden, arrangør var seksjonen i Norges musumsforbund som styrer med nevnte kulturarv.
– Drømmen for meg hadde vaert å få en institusjon som på det viset tok vare på kvensk historie. På sikt er også et kvenskspråklig arkiv en del av drømmen, og da trengs det folk som kan kvensk, klargjorde forskeren.
Materialet er overveldende, viste Lindbah til, og befinner seg mange steder i inn- og utland. Det er også vanskelig å tolke. Til alt hell har man kommet langt med å bruke kunstig intelligens. Har man 50 sider av håndskriften kan man i dag stole på maskinene, at de gjør minst like bra jobb som tradisjonell transkripsjon.
– Det går framover, men vi står overfor en utrolig stor jobb i Arkivverket. Alt skriftlig materiale siden 900-tallet skal digitaliseres. Å sørge for at noen kan finne det igjen er kanskje en enda større jobb, sa han, og sa at Arkivverket står i en mellomposisjon mellom det tradisjonelle lesesalsbaserte og ei framtid man ikke helt kjenner. Men altså driver og utvikler.
Lindbach viste til at vi i dag har en del dokumentasjonssentra i Norge og at de fungerer meget godt. De tar nødvendigvis ikke selv vare på arkiv og gjenstander, men forteller historier. Forskeren sa han anså et kvensk dokumentasjonssenter som et godt middel, og noe å bygge videre på. For det er behov, sa Lindbach seg helt sikker på. Hva folkelig interesse angår, viste han til åpne arrangementer vedStatsarkivet i Tromsø, da er det alltid fullt hus.
– Det er er mangel på informasjon og tilgang, som samfunnet bør gjøre noe med. Jeg tenker at det enkleste er oppbygging av et slikt dokumentasjonssenter. Det kunne skjer her, sa han og pekte implisitt på Halti naeringslivshage og Halti kvenkultursenter, eller et annet sted.
– Det kan også vaere digitalt, men helst en plass du kan besøke, sa han.
Det kvenske fins, men det fins spredt over alt. I museer, i biblioteker, i eldre håndskrifter, i Danmark, i misjonskollegiets arkiv, det fins massevis i Finland, og i Sverige. Til dels massive kilder utenfor rikets grenser, som et eget kvensk dokumentasjonssenter vil kunne samle og gjøre langt mer tilgjengelig for folk flest, forskere inkludert.