– Vi har en jobb å gjøre
Museene svaert viktige dersom kvensk skal få sin velfortjente plass.
Under planleggingen av seminaret om kvensk/norskfinsk immateriell kulturarv, holdt denne uken i regi av seksjon for immateriell kulturarv ved Norges museumsforbund, ble også seniorrådgiver Ellen Width fra Midt-Troms museum utfordret til å si noe.
Width valgte å si noe om kvenske røtter og levende kulturarv i Midt-Troms, idet hun overfor kolleger og andre i salen i Halti på Storslett siterte kulturarbeider Trine Strand fra Malangen på at folk her har flere røtter, ikke bare ei rot.
– Og det er kanskje det som kjennetegner Midt-Troms som vår museumsregion – hvis vi er villige til å følge alle røttene. Og det er vel her vi har en jobb å gjøre, ved å bidra til en mer sammensatt historiefortelling om regionen, som speiler dette mangfoldet, sa Width.
Og skal vi tro seniorrådgiveren, har kvener definitivt vaert en del av det historiske mangfoldet. Selv om den tradisjonelle fortellingen i utgangspunktet har sagt noe annet. Eksempelvis i 1998 da det var 200-årsjubileum for den første innvandringen til Målselv, og det ble lagt fram en skjematisk fortelling som i korte trekk strakk seg fra 1788 med at de første bureiserne sørfra slo seg ned på Rossvold, til 1801 da det bodde 100 personer i dalen.
– Det er den fortellingen som møter oss, sa Width, som for et par år siden var på møte i regi av historielaget og hørte historiker Einar Niemi svare på spørsmål fra salen, og si at det ikke var noe kvensk bosetting av betydning i Midt-Troms. Et syn Width må sies å ha nyansert, i alle fall i lys av den betydelige mengde «kven-omtalende» kilder hun la fram for sine kolleger og andre på seminaret.
Width pekte blant annet på gamle folketellinger som viser at det i 1770 – altså 18 år før de første dølene ankom sørfra – bodde fire samiske og to kvenske familier blant de første registrerte bosatte ved finnerydningene ved utløpet av Målselva. Og like interessant som bedrøvelig da hun siterte Paulaharju på følgende: «Skolen og fornorskningen har også hatt den følgen at titalls vakre finske navn, etter nordmannens mening, like stivnakkete som eierne sine, er blitt unødig forvrengt og presset inn i fremmed språkdrakt. I tillegg har mange hundre sjelløse over hele Ruija, fullstendig kastet fra seg kjennetegnet til fedrene sine og hele slekta si, og blitt fullstendig rotløse og kjønnsløse jensner og jansner i selskap med hundrevis, tusenvis av andre i den samme flokken av kjønnsløse.»