Kjenner seg ikke igjen i kritikken
Kommunedirektør Janne Kankaala sier han har til gode å møte folk i Kvaenangen som ikke kjenner til uretten begått mot kvener, samer og norskfinske.
– Administrasjonen kjenner ikke igjen denne kritikken. Til kommunedirektøren er det ikke kommet noen henvendelser, spørsmål eller informasjon om problemer med sannhetskommisjonens arbeid, sier Janne Kankaala til innspillet fra sambygding og NKF-leder Kai Petter Johansen.
Kankaala klargjør at han selv hører til en minoritet, og at hans morsmål stammer fra den samme språkfamilien som kvensk og samisk, slik at han sier å ha stor forståelse for kommisjonens arbeid.
– I den tiden jeg har vaert i Kvaenangen har jeg ikke møtt personer, spesielt i administrasjonen, som ikke vet om urett begått mot kvener, samer og norskfinske, sier han.
Rapporten følges opp
– Det finnes heller ingen grunn til å tro at kommunen ikke kjenner til sannhetskommisjonen. Eventuelle enkelte utsagn kan vaere misforståelser og man bør ikke konkludere noe om hele kommunen.
Kommunedirektøren nytter høvet til å påpeke at det i den nylig vedtatte kommuneplanens samfunnsdel står minst 12 tiltak som direkte gjelder kvensk og samisk identitet og språk, tradisjon og naering.
– I tillegg er en av strategiene at vi skal følge opp sannhetskommisjonens rapport når den legges frem. Administrasjonen har utarbeidet disse punktene og har brukt tid til å sette seg inn i dette temaet. Derfor kan jeg ikke underskrive påstander som er fremmet mot kommuneadministrasjonen, fastholder han.
På den annen side, også Kankaala bekrefter å støtte noe av Johansens innspill:
Mange tiltak på gang
– Vi kan vaere enig i Johansens kritikk om behov for utvikling av kommunikasjon. Det er kommet alt for lite informasjon om kommisjonens arbeid, og hva slags forventninger de har fra oss, sier han.
Vi tar med utdrag fra planen Kankaala viser til, der det står at Kvaenangen skal «bevare kommunens identitet som «tre stammers møtested» og arbeide for at alle de tre folkegruppene holdes synlige i samfunnet.» Videre vurdere eget politisk utvalg for samiske og kvenske interesser, følge opp kvensk identitet i samsvar med stortingsmelding, samarbeide med samiske og kvenske interesseorganisasjoner om videreutvikling av kommunens språksenter, tilby samisk og kvensk til alle elevene i grunnskolen og mer. Lista er lang.