Om pirater og «finske rifler»
Kjell-Gudmund Kjaer med solid bok om piratvirksomhet og ufred langs kysten i nord.
«Mitt ønske er at boka om kapring og krig i nord under Napoleonskrigene vil vaere et interessant bidrag til norsk sjøfartshistorie», heter det i forordet til Kjell-Gudmund Kjaers bok «Piratene ved Nordkapp» (Orkana forlag 2021).
På bakgrunn av 200 år gamle eksemplarer av sjøfartsavisen «Lloyds List», fikk forfatteren for noen år siden den oppfatning at Napoleonskrigene i realiteten var en verdenskrig på havet. Vår nordlige kyst inkludert, der det på drøye fire år i perioden 1809 til 1913 ble kapret hele 121 skip langs amtet Finnmarken, nåvaerende Troms og Finnmark.
Kjaer har skrevet flere bøker om kysthistorie, mest kjent i kvenske kretser er nok boka om Ishavsfarerne, der det blant annet meldes at Samuli Paulaharju i 1920-årene møtte flere av de disse kvenske ishavsfarerne.
«Hyvän litteratuurin teemoi oon elämä, kuolema, rakkaus ja meri.» God litteratur med tema som livet, døden, kjaerligheten og havet, meldte vi den gang, det var i 2016, og også Kjaers siste utgivelse må sies å vaere av det dramatiske slaget, hvor det mange ganger går på livet løs. Her noen ord om da britene så for seg inntog i Hammerfest:
«De fleste soldatene var sjøsamer sammen med noen få kvener, eller finlendere som Hr. Klerk hadde vervet i Kvalsund», hvor han var kjøpmann. I mellomtiden var kvinner og barn blitt evakuert.»
Da som ellers var det enkelte våpenbaerere som rømte så det holdt da det smalt, og det framgår at mot slutten av kampen var det bare igjen noen anførerne sammen med «noen finlendere som betjente kanonene så lenge kampen varte.»
Forfatteren sier overfor Ruijan Kaiku at også denne boka er relevant fra et kvensk synspunkt. Han viser her saerlig til kapittel to og innsamlingen av såkalte «finske rifler» i Tana, Kjøllefjords-distriktet og Varanger. Bakgrunnen var at det i amtet Finnmarken var mangel på skytevåpen. I påvente av gevaerer og pistoler sendt fra arsenalet i Trondheim, ble det samlet inn «finske rifler som kystbefolkningen brukte til veiding etter sel, niser og sjøfugl.» Kjøpmannen i Kvalsund hadde forsvars-ansvar, og meldte syrlig at finske rifler «ikke kunne brukes mot noen fiende, unntagen når han står stille, og ser på at det blir brent et par ganger fengkrutt, 10 ganger klikket og siktet en halv time på han.» Men forfatter Kjaer dokumenterer også motsatt oppfatning, at de finske riflene var meget presise, og legger til grunn at klagen fra Kvalsund kanskje var av det vikarierende slaget, for å skape fortgang i våpen sendt sørfra. Betydelige 768 slike finske rifler ble samlet inn blant kystbefolkningen, og i et bilde viser Kjaer til et eksemplar brukt under seljakt i Bottenviken, og skriver:
«Sannsynligvis har finlendere (kvener) som innvandret til
Nord-Norge, tatt med seg våpenet. Etter Napoleonskrigen ble kvener veivisere under norsk selfangst ved Svalbard og i russisk Arktis.»
244 sider og igjen mye bra lesning fra forfatter Kjaer, også denne gangen spesielt spennende for dem med forkjaerlighet for menneskelig aktivitet på bøljan blå. Anbefales.