Rotete kvens

– Hva er det vi knytter den kvenske identiteten til? spurte NTNU-førsteamanuensis Elisabeth Stubberud under et foredrag i Trondheim. Behovet for å bli forstått

Foredraget fant sted i fjor høst, tittelen var «Rotete etnisiteter. Kvensk tilhørighet i et flerkulturelt samfunn». Uttrykket rotete etnisiteter henger sammen med hvor forsker Elisabeth Stubberud har innhentet materialet, nemlig Børselv (kvensk Pyssyjoki, samisk Bissojohka), ei bygd i Porsanger der både den kvenske og den samiske identiteten står sterkt.

Rotete etnisiteter

– Likevel er det i Børselv, så vel som andre steder, i dag en viss antipati mellom kvener og samer, sa.

– Det fremstår komplisert å romme begge etnisiteter, selv om mange av oss har slekt som både er samer og kvener, som snakker både samisk og kvensk, og som kan navigere både samiske og kvenske kulturelle koder og konvensjoner, sa hun.

Stubberud trekker spesielt fram fornorskningspolitikken og opplevelser under og etter andre verdenskrig som viktige faktorer for hvordan folk i Børselv har forholdt seg til etnisitet.

Fornorskning, krig og modernitet

Fornorskningspolitikken innprentet i folk en oppfatning av at deres kvenske eller samiske språk og kultur hadde liten eller ingen verdi. Samtidig gjorde den hardhendte håndteringen av forbudet mot kvensk og samisk på internatskolene at det oppstod en psykisk og språklig avstand mellom traumatiserte barn og foreldre deres.

Stubberuds egen familie opplevde krigen i Børselv, og un der foredraget fortalte hun at befolkningen der ble tvangsevakuert eller flyktet til fjells. Da freden kom, sto mange på bar bakke. Noen hadde gjemt unna enkelte eiendeler før de rømte eller ble evakuert. Til tross for den tilsynelatende håpløse situasjonen etter nedbrenningen, var folk optimistiske med tanke på framtiden, og modernisering ble sett som løsningen. Dette bidro til at alt som minnet om det gamle ble skjøvet til side. Her trakk Stubberud fram et utdrag fra en samtale hun hadde hatt med en børselvvaering i slutten av 70-tallet:

De gamle tingan som e verdifulle i dag, som vi burde ha tatt var på, ble dumpa [etter krigen]. For det skulle ikke minne om fattigdom. Det ble kasta. (…) For vi hadde hatt så dårlig! Og vi va så fattig at hvis vi kunne utslette det, så skulle vi bare gjøre det. Og det vet jeg mange gjorde. (…). Det skulle ikke minne om fattigdom, det husker jeg … vi kaster det bort, for vi trenger ikke det nu, nu e det blitt bedre tider. Så på den måten kasta man kulturen i fra seg.

– Dermed kan vi si at krigen markerer et viktig skille i Børselv, fra et slags førmoderne samisk og kvensk samfunn, til et moderne samfunn hvor det å bli norsk var en nødvendig del av det å tre inn i moderniteten, sa forskeren.

Altasaken og samisk revitalisering

Stubberud beskrev Altasaken som det neste viktige skillet for synet på etnisitet blant befolkningen i Børselv. Altasaken i overgangen fra 1970- til 1980-tallet og den påfølgende samiske revitaliseringen tvang fram et behov for å forklare utenforstående hvem og hva det samiske var, og behovet for forståelse fra aktører utenfor det samiske og kvenske miljøet gav dessverre ikke rom for en nyansert forklaring. En følge av Alta-saken ble dermed at forskjellene mellom samer og kvener ble blåst opp, og saken bidro til å skape et skille mellom samer og kvener. Der de etniske grensene mellom folk ikke hadde vaert så viktige før, ble de nå tydeliggjort.

Tidligere hadde folket i Børselv levd med en mer flytende og ikke uttalt etnisitet, men saken tvang på en måte mange til å velge side mellom det samiske og kvenske. Her understrekte Stubberud:

– Det er viktig å forstå hva slags valg dette egentlig var. Det var et valg som ble presset fram som en konsekvens av motstand mot lang tids fornorskning, assimilering og kolonisering.

Selv om Stubberud har sine røtter i Børselv, bor hun i dag i Trondheim, en by hvor de faerreste vet hvem kvenene er. Hun fortalte at hun selv har opplevd behovet for å gi utenforstående en lettfattelig forståelse av hva og hvem kvenene er.

– I livet mitt utenfor kvenske kjerneområder merker jeg ofte andre folks uvitenheten knyttet til hva og hvem kvener er. Når folk så spør, «hva er kvener», så forventes det en forståelig fortelling om oss. Men en slik fortelling fordrer en forenkling, og ikke minst en etnisk renhet, som selvsagt ikke finnes, sa hun.

Stubberud viste blant annet til definisjonen av kvener i Store norske leksikon som et mulig svar til de uvitende: