OM KVENSK I DEN NYE OPPLAERINGSLOVEN
«Det bør vaere en selvfølge at rettigheten til opplaering følger eleven», skriver Jens Pedersen i dette innlegget. Jens er leder for Nord-Varanger kvenforening – Varenkin Kveeniseura, og innlegget er foreningens høring i forbindelse med den nye opplaering
Kunnskapsdepartementet la i fjor høst frem et forslag til ny opplaeringslov. Denne bygger på et høringsnotat utarbeidet av samme departement hvor kapittel 28 i notatet omfatter kvenske elever i grunn- og videregående skole. Dette er elever som følger laereplan i kvensk eller finsk 2.språk; en gjennomgående laereplan fra 1. klasse på grunnskolen til siste år på videregående skole.
I forslaget til ny lov foreslås det individuell rettighet til opplaering i grunnskolen kun i Troms og Finnmark. Ikke i hele landet slik det er naturlig for en nasjonal minoritet. Samfunnet er i dag slik at familier flytter. Derfor burde det vaere en selvfølge at rettigheten til opplaering følger eleven. I tillegg er det også mange barn etter alle de kvener som har flyttet sørover.
Til tross for at det de siste år har vaert innspill, og Utdanningsdirektoratet som faglig instans har støttet det, så er videregående skole utelatt i opplaeringsloven. Og nå heller ikke med i den nye forslaget. Av Kunnskapsdepartementets høringsnotat går det frem at hovedgrunnen er mangel på laerere som årsak til dette. Et argument som er svaert vanskelig å forstå og som minner mye om tidligere tiders syn på språk- og kulturopplaering til minoriteter
I følge språkloven og Europarådets rammekonveksjon har myndighetene ansvar for å verne, fremme og utvikle blant annet det kvenske språket. Det viktigste er da å trygge opplaeringsløpet gjennom grunn- og videregående skole. Det er jo disse elevene som har fulgt hele opplaeringsløpet som er og vil bli de fremste baerere av språket. Da er det ikke riktig at rettigheten bare gis i de 10 første årene av de 13 årene i en gjennomgående laereplan. Et brudd av løpet fører automatisk til en usikkerhet.
Ved å ikke gi rettighet og med en underbyggelse i departementets notat at det er på grunn av laerermangel, gir dette et sterkt signal om at man ikke ønsker rekruttering av laerere i faget.
Behovet for laerere kan på lang vei løses ved en aktiv søking av nye laerere og ved bruk av fjern- / digital undervisning kombinert med hospitering i miljø, leirskole og liknende. Men de viktigste vil vaere de laerere som også er språkbrukere rekruttert fra eget miljø. Nord-Varanger kvenforening – Varenkin kvenforening anbefaler følgende tatt inn i opplaeringsloven:
Det gis individuell rettighet til opplaering etter laereplan i kvensk eller finsk 2.språk til elever i grunn og videregående skole i hele landet.