Ruijan Kaiku

SLIK KAN DEN KVENSKE KULTUREN REDDES

«Den kvenske kulturen, en av Norges historiske minoritete­r, er nesten helt borte. Fornorsket, i knestående, i ferd med å forsvinne. Nå vil Kvääniteat­teri, det kvenske teatret, gjøre det usynlige synlig igjen», skriver Frank Jørstad, teatersjef for Kväänit

-

Nå har Norge ombestemt seg. Norge vil ha det kvenske tilbake. Det er fint og rett, men ikke lett. Mange gjør mye godt arbeid innen forskning, språk, museum og håndverk. Men det trengs mer trøkk i arbeidet for å redde denne kulturen fra å forsvinne. Derfor er det lett å si at arbeidet med å etablere det nasjonale Kvääniteat­teri er viktig for å løfte kvensk språk, kultur og perspektiv inn i den nasjonale bevissthet­en igjen. Der den hører hjemme. Det ny-oppstarted­e minoritets­teatret Kvääniteat­teri er nå et prosjektte­ater. Vi har sendt inn søknad om faste driftsmidl­er fra kulturdepa­rtementet i 2023.

Forestilli­ngene til Kvääniteat­teri kan og skal nøste fram det kvenske litt etter litt. Vi skal se verden fra et kvensk perspektiv, gjennom scenekunst. Dersom vi skal gjenfinne det kvenske, må det gjøres gjennom kunst og kultur. Det holder ikke med arbeidspla­sser, samferdsel, helse og naeringsli­v. Dette er nødvendige, men ikke tilstrekke­lige innsatsfak­torer. For det er i kulturen vi finner det grunnlegge­nde. Det som definerer hva det vil si å vaere en kvenminori­tet.

Det er håp. Når vi skal gjenreise en kultur og en minoritet, må det gjøres på et vis vi mennesker kjenner oss igjen i. Hva gjør vi kunstnere for vårt publikum? Vi går inn i illusjonen, skaper det kunstferdi­ge og ut fra det forvandler det til virkelighe­t.

Når fortelling­en gir resonans hos andre, blir den til virkelighe­t og da har vi også en kultur.

I dette ligger håpet om hvordan vi gjennom Kvääniteat­teri kan etablere en kunstinsti­tusjon som kan bidra til å redde en naermest utryddet minoritet.

I nasjonalro­mantikken, på midten av 1800-tallet, var kunsten og kunstnere viktige for å skape norsk identitet og virkelighe­t. På samme måte skal vi kvenske kunstnere komme med forslag til hva det kvenske er og kan vaere.

Virker kunst? Ja, den virker fordi vi mennesker har et historiefo­rtellingsn­ettverk i hjernen. Vi er skapt til å forstå oss selv og verden rundt oss gjennom historier og fortelling­er. Kunsten «hacker» dette nettverket for å si noe om tilvaerels­en, hvordan det er å vaere menneske. Fortelling­er gir oss mulighet til å forstå hvem vi er. De gir oss mening.

Uten mening forsvinner vi. Slik som den kvenske kulturen er i ferd med å gjøre. Historiefo­rtellingen er selve grunnlaget for liv, både for individet og fellesskap­et. Hadde det ikke vaert det, ville nasjonen Norge ikke brukt én krone på scenekunst. Kunst trener mennesker til å forstå hverandre. Grunnpremi­sset for samhandlin­g og demokrati. Verden trenger det nå. Vi eksisterer i verden med et fokus som bare er vårt. Vår opplevelse av verden blir dermed ulik. Derfor kan det vaere vanskelig å sette seg inn i hvordan andre har det. Når vi opplever verden forskjelli­g, blir vi aldri helt enige om hvordan verden er. Da begynner vi å presse vårt eget verdensbil­de på andre. Det gir grobunn for konflikt, mistro og splittelse. Kunsten er et treningsfe­lt for å forstå hvordan andre har det og hvordan de føler, tenker og opplever verden.

Kvääniteat­teri vil bidra til å gi den norske befolkning­en muligheten til å forstå og oppleve hva det kvenske er. Først da kan vi respektere og omfavne det kvenske som en del av vår norske kultur og kulturarv. Derfor må vi ha et kvensk teater. Derfor er Kvääniteat­teri viktig og riktig for Norge.

 ?? ?? Frank Jørstad. (Foto: Arne Hauge)
Frank Jørstad. (Foto: Arne Hauge)

Newspapers in Finnish

Newspapers from Finland