Presenterte følgeforskning
Taushet som strategi Mulige forklaring
Forskningsprosjektet TRUCOM skal etablere kunnskap om hvordan den norske Sannhets- og forsoningskommisjonen, som ble opprettet av Stortinget i 2018, fortolker og iverksetter sitt mandat.
To av medlemmene i forskningsgruppa, Eva Josefsen (prosjektleder) og Else Grete Broderstad, var på plass i Tromsø 23. april i forbindelse med landsmøtet til Norske kveners forbund/ Ruijan kvääniliitto. Her presenterte de prosjektet og foreløpige funn. Foredraget het «Den tause kommisjonen? Sannhets og forsoningskommisjonen i det offentlige rom.»
Josefsen sa at det er fint å kunne formidle foreløpige funn og kunne kvalitetssikre det gjennom dialog med folk, for å se om de er på rett spor og om det er andre ting de kunne tatt hensyn til.
– Vi forholder oss til mandatet når vi forsker på kommisjonen, sa hun.
– I kommisjonens mandat står det blant annet at kommisjonen «skal legge opp til et systematisk og naert samarbeid med berørte miljøer og organisasjoner, slik at de blir involvert og konsultert.» Kommisjonen skal vurdere å opprette én eller flere referansegrupper, samt avgi delrapporter underveis hvis det er hensiktsmessig.
– Disse tingene er med i vårt arbeid når vi snakker om kommisjonens forhold til omgivelsene, forklarte Josefsen.
Forskerne har sett på hvilken strategi kommisjonen har lagt opp til når det gjelder forholdet til sine omgivelser, og hevder de har valgt en taushetsstrategi. Dette mener kommisjonen er tillitsskapende, ifølge Josefsen.
Hun sa at normen om taushet noen ganger er nødvendig, for eksempel knyttet til alvorlige lovbrudd og etterforskning omkring ulykker eller erstatning, men gjorde samtidig et poeng av at kommisjonen ikke driver etterforskning eller granskning av lovbrudd.
– De skal undersøke statens fornorskningspolitikk, en politikk som har vaert preget av taushet og usynliggjøring. I den verste fornorskningstiden var det også en grad av mistenkeliggjøring av kvenene, og man ble taus, sa hun.
– Kommisjonen fremhever at selve prosessen de er inne i skal ha en forsonende effekt. Det at de arbeider og måten de arbeider på skal i seg selv vaere forsonende, sa Josefsen.
TRUCOM har sett naermere på tre punkter som mulige forklaringer til kommisjonens valg av lukkethet, men understreket at funnene ikke er absolutt, eller ferdigforsket, og at det kan endre seg.
– Konsensus er den ene mulige forklaringen, og jeg vil understreke at dette fortsatt er foreløpige drøftinger vi gjør, sa Josefsen.
Forskeren viste til mandatet som sier at «kommisjonens formål er å etablere en felles forståelse av fornorskningspolitikken og dens konsekvens.»
– Vil vi få en rapport der alle medlemmer i kommisjonen er enige? At det ikke uttrykkes dissens eller uenighet? Et ønske om en kommisjonsrapport der man er enige om sluttresultatet kan vaere en drivkraft for at man jobber som man gjør, sa hun.
– Det kan tenkes at det målet kan forklare en eventuell driv og ønske om konsensus, sa Josefsen.
Det neste punktet de har sett på er at kommisjonen er en akademitung ekspertkommisjon.
– Flertallet av kommisjonsmedlemmene har forskerkompetanse. Det er fem prosessorer og tre førsteamanuenser, av til sammen tolv medlemmer.
– Selv om kommisjonsarbeidet ikke skal vaere forskning, som de presiserer selv, benyttes det forskningsmetoder. Vi kan anta at det gjøres analyser med utgangspunkt i det medlemmene er trent til. De er trent til å forske og bruke de metodene, var blant de ting Josefsen la fram.