«Rett i kartet»
Savner du et kvensk stedsnavn i kartet? Hos kartverket kan man selv registrere dem.
«Har du vaert på tur og oppdaget noe som bør rettes eller oppdateres i kartet? Er det et stedsnavn som er feilplassert i kartet, som mangler eller er skrevet feil?» Det er Kartverket som spør om dette på sine nettsider. De har utviklet en løsning som gjør det mulig å melde inn slike tilfeller digitalt – «Rett i kartet».
– Når noen melder fra om noe til Kartverket via tjenesten Rett i kartet, så blir meldingene fordelt til forskjellige personer som arbeider i Kartverket. Hvem som får hva, avhenger av arbeidsområdet til den enkelte ansatte, og hvilket geografisk område som denne personen har ansvar for. Det sier stedsnavnansvarlig hos Kartverket Nordland, Troms og Finnmark, Aud-Kirsti Pedersen, til Ruijan Kaiku.
Dette har eksistert siden januar 2011, men kan stadig vaere aktuelt når det gjelder manglende eller feilskrevne kvenske stedsnavn i kart. Ved registrering av stedsnavn kan man blant annet markere stedet eller området i kart, og legge inn lenker i teksten eller kilde/dokumentasjon på bruk som vedlegg.
I dag er kun 3169 kvenske stedsnavn i Sentralt stedsnavnregister, ifølge Pedersen.
Ikke alle får plass
Pedersen sier at ikke alle navn tas inn i Sentralt stedsnavnregister, heller ikke om de måtte inngå på et eldre kart.
– For at et naturnavn skal bli tatt inn i Sentralt stedsnavnregister, så må navnet vaere nedarva, og man må vurdere forhold knyttet til navnet i hvert enkelt tilfelle.
– Vi kan for eksempel vurdere at et norsk navn fra et gammelt kart i et flerspråklig område ikke burde tas inn. Man må undersøke om navnet er kjent i dag. Vi vet ikke nødvendigvis hvordan et navn har kommet inn på gamle kart, om det var et navn som var i bruk blant norsktalende på det tidspunktet, eller ble det oversatt for anledningen, sier hun.
Når det gjelder kvenske og samiske stedsnavn må det tas noe mer hensyn og vises skjønn, opplyser Pedersen.
Avklare skrivemåte
– Fordi kvensk og samisk språk har vaert offer for fornorskningsprosessen, så må vi tenke mer på at vi skal ta vare på navnet som et kulturminne framfor å undersøke om dagens befolkning på stedet kjenner til navna og bruker dem, altså å ta vare på stedsnavna som kulturminner ut fra paragraf en, første ledd i stedsnavnloven, sier hun.
Pedersen sier at navn på minoritetsspråk som er dokumenterte i ulike kilder, kan legges til grunn for å opprette en navnesak etter lov om stadnamn for å avklare skrivemåten av navnet, og om man bør ta navnet inn i offentlig bruk.
– Det er likevel ikke slik at et hvert stedsnavn fra et minoritetsspråk vil vaere kandidat for å bli tatt inn i offentlig bruk i dag. Man må vurdere forhold knyttet til navnet i hvert enkelt tilfelle, avslutter hun.
«I beste fall kan endringen du melder inn via Rett i kartet, vises i norgeskart.no etter en uke eller to», skriver kartverket i en sak om hvordan meldingene til Rett i kartet blir behandlet.