Kvensk arkitekt møtte veteranene
Genuint kvensk
I Hallstein Guthus (43) arkitektfaglige krets er det stort sett kun han som jobber spesifikt med kvensk arkitektur. Målet for den enslige svalen, for øvrig fra Vadsø med kvensk bakgrunn, er å bringe slike elementer inn i dagens arkitektur. Men for denne utvidelsen av fundamentet som arkitekt, må han ut i felt.
– Jeg vil laere mest mulig om typiske kvenske trekk ved arkitekturen. Hensikten er å utvikle en moderne kvensk arkitektur, sier Guthu, som i mai i år var i Børselv for å laere mer om historie og byggeskikk. Fra eksperter som Terje Aronsen, Jan Daleng og Alf E. Hansen. Guthu var også flue på veggen under et lengre møte med Riksantikvaren, der hensikten blant annet var kvalitetskontroll av registrerte bygninger og andre installasjoner.
To av få
– Utrolig bra at Guthu, som arkitekt og fagperson, engasjerer seg i det kvenske, samstemmer veteranene Daleng og Hansen. Paradokset, sier de, er at selv om det kvenske i arkitektfaglige sammenhengen er noe nytt, så representerer det historisk sett noe av det eldste i landet. Mye tilsvarende er gjort innen historisk norsk arkitektur, de senere år mye også innen det samiske, men det kvenske henger etter. Det var da Guthus faglige interesse for egen bakgrunn for alvor våknet, at han ble pekt i retning av Daleng og Hansen. To av få i Norge som kan mye om kvensk arkitektur. Ellers, bekrefter Guthu, er det forsvinnende lite som er påforsket, skrevet og utgitt.
– Det er en til dels ny verden av kunnskap som åpner seg. Og enda en fot å stå på som arkitekt, sier arkitekten. Hansen og Daleng sier det slik:
– På grunn av Hallsteins kulturelle og faglige bakgrunn representerer han en fantastisk mulighet til å få videreført ikke bare de synlige elementene i den kvenske måten å bygge på, men også tankegodset som ligger bak. Altså hvorfor og på hvilken måte de bygde som de gjorde.
Vi tar med at møtet med Riksantikvaren forankret utgangspunktet, nemlig å synliggjøre at det fins noe genuint kvensk. Samt den bevisste tenkningen som lå bak alt kvenene holdt på med. Bilder og digitalisert skriftlig materiale fra duoen skal fortsette å bidra til å dokumentere at det har eksistert - og stadig eksisterer en kvensk kultur.
Språket, sier de, er ett av to elementer som vitner om slik kvensk eksistens. Den andre er kvensk materiell kultur. For språkets del skjer det i dag mye, den andre biten henger igjen. – Det skjer mye i våre egne kretser, men fra myndighetshold savner vi mer oppmerksomhet og oppfølging. Og bedre rutiner for registrering, sier Daleng og Hansen, som bekrefter at ting beveger seg i riktig retning. Det er økt bevissthet om det kvenske hos Riksantikvaren og fylkeskommunen. Faktisk blir Daleng og Hansen nå kontaktet fra nevnte to hold, som på linje med Guthu vil ha mer kunnskap.