«NILS KVEN 500 ÅR – GI INNBYGGERNE I SKJERVØY SIN RETTMESSIGE IDENTITET TILBAKE»
Myndighetene i distriktet er medansvarlig for at mange ble frarøvet sin rettmessige kvenske identitet og kulturarv, påpeker Herulf Johansen, Beate H. Adolfsen og Unni Elisabeth Huru i dette åpne brevet. Brevet er stilet til ordfører Ørjan Albrigtsen i Skj
Skjervøy kommune og Nord Troms regionen har i år en historisk mulighet til å gi innbyggerne en mulighet til å gjenreise sin kvenske identitet. I 1522, for nøyaktig 500 år siden, betalte Nils Kven i Skjervøy skatt. Dette er den eldste dokumentasjonen på kvensk tilstedevaerelse i Norge.
På side 14 i Kvenenes historie og kultur, en rapport etter et seminar avholdt i Nordreisa i 1997, har Helge Guttormsen skrevet følgende:
«I Nord Troms finnes spor etter kvener i de «norske» kildene allerede på 1500 tallet. I ei skatteliste over tiendpenningskatten av 1522 betalte «Nielss q’wenn» (Nils Kven) i Skjervøy sogn 3,5 daler i tiendepenningskatt. Det var ikke et engangstilfelle. I 1567 er Morthenn Quem (Morten Kven) nevnt som betaler av 1/2 våg fisk i leidangsskatt på Haukøya.»
Skjervøy kommune og Nord Troms regionen har en unik og rik historie, en flerkulturell historie. Dessverre er det så alt for få som kjenner den. Forståelig nok, den er underkommunisert. Som utflyttere er vi ikke lengre innbyggere i Skjervøy kommune, men mener oss likevel berettiget til å adressere myndighetene i distriktet. De er medansvarlig for at vi, og mange med oss som ble frarøvd vår rettmessige kvenske identitet og kulturarv inklusive språket, fortsatt ikke kan rette opp ryggen helt.
Historien og årsaken til den ligger bak oss, muligheten til å rette opp feil og skape en framtid basert på respekt, åpenhet og stolthet over det kvenske ligger i dagen og framtiden. Europakommisjonen har gjennom sine vedtak gitt kvener saerskilt vern og det kvenske språket er beskyttet gjennom Minoritetsspråkpakten. Vår kvenske historie er norgeshistorie. Våre linjer bakover i tid er knyttet til en østlig kulturtradisjon i motsetning til den norrøne.
Vår østersjøfinske tilhørighet er unik i Europa. I dette ligger det muligheter, ikke begrensninger. Å bruke årstallene 1522 og 2022 som symbol for kvenenes langvarige historie for alt det er verdt i vårt distrikt er enkelt. En markering, stor eller liten, kan utløse mange nye mindre og større markeringer.
En markering behøver ikke vaere kostbar, det er ønsket og viljen som er avgjørende. Det vi ber om er at dette blir en politisk sak i kommune og fylke, og en sak for kulturorganene i kommune og distrikt. Gjerne i samarbeid med de andre kommunene i gamle Skjervøy sogn. Og at befolkningen blir invitert, det vaere seg rundt en bålpanne eller til en bit bløtkake.
Vi krysser fingrene og håper å kunne delta på en markering i løpet av året.
Opprinnelig er Herulf Johansen fra Arnøyhamn, Beate H. Adolfsen fra Simavåg og Unni Elisabeth Huru fra Lauksletta.