STATEN KUTTER I DRIFTSSTØTTEN
«Hvorfor skal Kulturdirektoratet legge de økonomiske premissene for den kvenske revitaliseringen», spør Norske kveners forbund. Innlegg ved leder Kai Petter Johansen og nestleder Unni Elisabeth Huru.
Budsjettavtalen mellom SV og regjeringspartiene i fjor høst førte til at Stortinget satte av 2 millioner til Ruijan kvääniliitto – Norske kveners forbund (Nkf-Rk), for sitt arbeid med Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. En svaert kjaerkommen bevilgning. Arbeidet med å revitalisere kvensk språk og kultur drives i stor grad av frivillige, og nettopp oppfølging av kommisjonsrapporten vil i de kommende årene vaere krevende for NkfRk.
Oppfølging av vedtaket fra Stortinget ligger til Kommunal- og distriktsdepartementet, som har gitt Kulturdirektoratet ansvaret for å formidle midlene til Nkf-Rk. Resultatet er at det ordinaere og forventede driftstilskuddet ble redusert med 870 000 kroner. I praksis innebaerer dette at bevilgningen på 2 millioner fra Stortinget ble redusert til 1.13 millioner kroner, og Nkf-Rk må dermed prioritere ned oppfølgingen av kommisjonsrapporten, sett opp mot planene som var lagt. Dette har videre skapt stor usikkerhet for framtida for Nkf-Rk. Vi frykter for at nedskjaeringen blir retningsgivende for kommende års driftstilskudd, og at forutsigbarheten vi har brukt årtier på å bygge opp, er satt i spill med dette kuttet. Sannhets- og forsoningskommisjonen skriver
i rapporten at en av de største utfordringene de har observert, er manglende gjennomføring av vedtatt politikk. Når lover, lovfestede rettigheter, politiske vedtak og tiltak ikke har blitt fulgt opp av utøvende myndigheter overfor alle gruppene, står en overfor et implementeringsgap. Videre påpeker kommisjonen at sosial tillit og tillit til myndigheter generelt, er viktige forutsetninger for forsoning. Manglende oppfølging av vedtatte rettigheter og tiltak svekker ikke bare tilliten generelt, men også tiltroen til at tiltak vil bli realisert. Dette implementeringsgapet er en hindring for videre forsoning. Når Kulturdirektoratet kutter i driftstøtte, kan dette umulig vaere i tråd med Stortingets intensjon med den ekstra bevilgningen. Håndteringen av denne saken er et
eksempel på at utøvende myndigheter ikke følger opp vedtatt politikk, en praksis som svekker grunnlaget for tillit og forsoning.
Saken etterlater også et annet viktig spørsmål. Staten har valgt å bruke Kulturdirektoratet til å fordele midler til driftstøtte til organisasjoner, og prosjektstøtte til kvensk språk- og kulturtiltak. Erfaringen viser at Kulturdirektoratet har ingen konsultasjon med kvenske representanter, og knapt nok en reell dialog. Hvorfor skal Kulturdirektoratet legge de økonomiske premissene for den kvenske revitaliseringen? Er det ikke selvsagt at kvenene selv skal få vaere med å styre utviklingen gjennom å påvirke hvilke prosjekter og tiltak som skal iverksettes?