Til topps på Kilimanjaro
Altavaering deltok på ren jentetur til verdens høyeste frittstående fjell. – Jeg er stolt av at hele gruppa klarte det.
– Det var hardt, men veldig verdt det. Vi gikk i dagevis for å oppleve 20 minutter på toppen, men det var en drøm som gikk i oppfyllelse.
Det sier Liss M. Gundersen (55), som i februar i år besteg Kilimanjaro, Afrikas høyeste fjell og verdens høyeste frittstående fjell (5895 moh). Altavaeringen jobber til daglig som jordmor ved fødeavdelinga ved Klinikk Alta.
Turen var organisert gjennom det norske selskapet Ekspedisjonsreiser, og det unike denne gangen var at hele gruppa på fjorten deltakerne bestod utelukkende av kvinner.
Gundersen tok med seg kvenflagget til topss, en bragd selv ikke Kristin Harila kan skilte med.
– Det bildet må vel vaere historisk i kvensk sammenheng?
– Jeg vet ikke, men for meg er det helt naturlig å ha det kvenske med. Det er min identitet. Jeg har aner i Børselv, det er der jeg er «hjemme», og min mor var nokså aktiv i det kvenske miljøet, sier Gundersen.
Hun er datteren til avdøde Dagny Olsen, som Ruijan Kaiku skrev om i vår aller første nettsak, som kom ut på lille julaften i 2013.
– Mine besteforeldre snakka kvensk, tanter og onkler også, og mamma kunne ikke norsk da hun begynte på skolen. Men min generasjon laerte det ikke, sier hun, og tilføyer:
– Hver gang jeg som barn kom inn i rommet, så ble det slått over til norsk. Jeg har vel innsett at jeg aldri blir å laere språket. Mine tanter og onkler praktiserer det heller ikke lengre, sier Gundersen.
Hun forteller at mora var veldig stolt da Nordlyskatedralen i Alta ble åpnet på tre språk tilbake i 2013.
– Mamma var den som stod for den kvenske delen, sier Gundersen, som også en kvendrakt etter sin mor.
– Min datter har også kvendrakt. Hun var veldig mye sammen med ämmi, og har det kvenske veldig i seg, sier hun.
Vi tar med at det var den 10. februar i år startskuddet gikk for turen hennes til Kilimanjaro nordøst i Tanzania. Toppen ankom følget først flere dager senere, på morgenen den 15. februar.
– Det ble mange dager i telt, et slags campingliv der vi gikk fra camp til camp, for på den måten å venne oss til stadig tynnere luft. Jeg vet at noen turer er en natt mindre, men samtidig er det høyere risiko. De faerreste har jo vaert på en slik høyde, sier Gundersen.