Får ros, svarer slik: «Det er et teamarbeid»
Look to Tromsø: På fem år har den lokale kvenforeningen vokst fra 33 til over 160. Ryktene sier at suksessen er mye takket vaere en trygg og samlende leder i form av Bernt Isaksen (51).
Tallene er smått svimlende i kvensk sammenheng. Fra 33 medlemmer ved utgangen av 2018, til 147 ved utgangen av 2023. Med sine 47 nye medlemmer var veksten størst fra 2022 til 2023, naer 50 prosent økning.
Med det har Tromsø kvenforening – Tromssan kvääniseura, seilt opp som moderforbundet NKFs nest største lokalforening. Han som sies å ha bidratt sterkt til den nye given, heter Bernt Isaksen, lokallagsleder og nyvalgt styremedlem i moderorganisasjonen Norske kveners forbund. Han beskrives som energisk, positiv og samlende, en som trekker folk til seg.
– Jeg synes det er svaert hyggelig å høre, og slike tilbakemeldinger gir meg drivkraft. Selv om jeg må poengtere at alt er et teamarbeid. Bak meg har jeg et engasjert og dyktig styre, sier altså Isaksen, som opplever en by der interessen for det kvenske generelt er på stigende.
– Det skjer veldig mye her i byen. Det er økt bevissthet rundt den kvenske identiteten og bakgrunnen. Vi har også blitt mer synlige, både i bybildet og i media, sier lederen.
Han peker også på Sannhetsrapporten som en sterk bidragsyter til økt synlighet og interesse. Og medlemsvekst.
– Det er artig å se at økningen fortsetter også i år, sier han.
Det gjøres mye i Tromsø, og ett viktig område er badstua. Forresten er den et meget viktig felles interessepunkt for dem og storesøster-lokalforeningen Norskfinsk forening i Tromsø.
– Vi prøver blant annet å få synliggjort denne kvenske badstutradisjonen overfor turister og folk lokalt. Derfor har vi startet et prosjekt med mål om åpning rundt Kvenfolkets dag neste år, sier han.
– Ei fysisk badstu?
– Ja. Det også. Vi er i samarbeid med badstueier Pust Tromsø AS, de har ei badstu og skal utvide til to. Den nye badstua blir forprosjektet, og vi i Tromsø kvenforening har nokså store tanker rundt utvidelsen. Vi ønsker å ta eierskap til den kvenske saunahistorien, formidle og synliggjøre overfor turister og folk lokalt den kvenske saunahistorien som vi har også her i byen.
Bonusen, sier Isaken, er at turister og andre da kan ta badstu samtidig som de blir mer oppmerksomme på at vi har flere minoriteter i nord. Folk som Stina Fagertun og Åsne Mellem er invitert inn til å lage opplegg, her snakkes det blant annet om ei kunstnerisk illustrert, varig og stasjonaer utstilling.
Altså informative rammer når folk kommer for å ta damp. Ruijan
Kaiku håper å komme tilbake med mer om prosjektet og badstukulturen i Nordens Paris, i mellomtiden siterer vi Isaksen på badstuas betydning:
– Badstua og saunakulturen er en meget viktig identitetsmarkør for oss kvener. I Tromsø by og i hele den nordnorske landsdelen. Den er viktig på mange områder, også for vår egen kvenske stolthet, oppsummerer han.