«Viktig kvensk kulturmiljø» fredet av Sametinget
Etter tredve års stillhet satte en rivningssøknad på to eldre bygninger på Indre Karnes i Lyngen fart i bevaringsarbeidet.
I begynnelsen av januar i år ba Lyngen kommune om en uttalelse fra både Troms fylkeskommune og Sametinget i forbindelse med kommunens behandling av en rivningssøknad på et eldre våningshus på Indre Karnes i Lyngen.
Dette ettersom bygningene er registrert bygget før 1850, og derfor er meldepliktige etter Lov om kulturminner § 25.
Rivesøknaden var sendt fra den ene av objektets to eiere, Per Ludvig Olsen, som i samtale med kommunen skal ha opplyst at bakgrunnen til at bygget ønskes revet er at det er falleferdig.
Det var den allerede i 1994/95. Ruijan Kaiku er kjent med at det den gangen var både befaring på stedet og dialog mellom eiere og ulike faginnstanser om dens videre skjebne. Siden den gang har ingenting skjedd.
«Foreløpig vurdering av Lyngen kommune er at dersom bygget er en fare for omgivelsene bør rivetillatelse gis», heter det i kommunens henvendelse.
Kvensk kulturmiljø
Tre uker etter at henvendelsen ble sendt, sendte fylkeskommunen et foreløpig svar, signert fylkeskonservator Monica Dahl og spesialrådgiver Cecilia Sundberg. Der påpeker de at bygningene har kvensk tilknytning.
«De to bygningene som det er sendt rivesøknad for utgjør et viktig kvensk kulturmiljø med store kunnskapsverdier», skriver de, før de ber om utsatt svarfrist:
«Fylkeskommunens avdeling for kulturarv har derfor behov for å grundig undersøke mulighetene for å ta vare på disse verdiene før vi gir vår uttalelse. Vi ber derfor Lyngen kommune om å utsette vår svarfrist til 31.03.2024.»
Automatisk fredet
Den 12. mars i år ble bygget automatisk fredet – av Sametinget – som et samisk kulturminne. Det framgår av fredningsinformasjonen på kulturminnesøk.no.
På spørsmål om hvorvidt Sametinget og fylkeskommunen er av ulike oppfatninger når det gjelder kvensk eller samisk tilknytning, svarer seniorrådgiver i avdeling for Kulturminne,
areal og miljø hos Sametinget, Mia De Coninck, slik overfor Ruijan Kaiku:
– Ved slike henvendelser undersøker Sametinget om bygningene tidligere har vaert befart og om vi finner noen historiske opplysninger slik som i bygdebøker og folketellinger som viser en samisk historie på plassen. Vi tok også kontakt med eierne for å høre om deres kjennskap til bygningenes historie.
De Coninck sier videre at fylkeskommunen var et naturlig kontaktpunkt, og at de kunne fortelle at huset blant annet inneholdt skråe vinduskarmer.
– Det er vanlige kvenske bygningstrekk, erkjenner hun.
Likevel har Sametinget konkludert med at bygningene er samiske og bygd før 1917.
– Dette basert på det som er kjent omkring bygningene per nå. Dermed er bygningene automatisk fredet, sier De Coninck.
«Tre stammers møte»
– Sametingets konklusjon utelukker ikke at bygningene også er kvensk. At en bygning er registrert som et samisk kulturminne som også er kvensk eller muligens norsk er naturlig i det flerkulturelle «tre stammers møte» i Lyngen kommune, sier seniorrådgiveren.
Hun opplyser at Sametinget har sendt brev til eierne med opplysninger og begrunnelser for fredninger.
– Sammen med Troms fylkeskommune skal vi jobbe med denne husmannsplassen for å få frem de etniske- og andre kunnskapsverdier som bygningene representerer, sier De Coninck.
Flere kvenske trekk
Ruijan Kaiku har også vaert i kontakt med fylkeskommunen for å høre hva de tenker om at «et viktig kvensk kulturmiljø med store kunnskapsverdier», som de selv har omtalt
det som, plutselig blir definert som samisk gjennom den automatiske fredningen som er foretatt av Sametinget.
Rådgiver innen bygningsvern, Cecilia Sundberg, opplyser at fylkeskommunens forvaltningsområde innefatter den kvenske bygningsarven og at det har vaert et fokusområde for dem, på oppdrag fra Riksantikvaren, siden 2017.
Siden den tid er det fredet fem anlegg i Troms med kvensk byggeskikk, og flere er under arbeid, opplyser hun.
I fjor høst, før den formelle rivesøknaden ble sendt fra eierne til Lyngen kommune, var fylkeskommunen på befaring på Indre Karnes.
– Da la vi merke til flere trekk med bygningene som muligens kan kobles opp mot kvensk kulturarv, sier Sundberg.
– I mellomtiden har også Sametinget satt seg inn i bygningshistorikken. Branntakster og folketellinger viser at mennesker med både kvensk, norsk og samisk har tilhørighet til husene, sier hun.
Ifølge Lov om kulturminner § 4 er samiske kulturminner fra år 1917 eller tidligere automatisk fredet.
– Derfor har Sametinget meldt bygningen som et automatisk fredet samisk kulturminne, sier Sundberg, og sier at Kulturarv Troms og Sametinget har hatt dialog om disse bygningene.
– Begge myndigheter er klar over at området har historie med stor grad av etnisk blanding – «de tre stammers møte.» Det legges opp til et samarbeid for å best mulig ivareta både de samiske, de kvenske og norske kunnskapsverdiene som bygningene representerer.