Frykter ulykke: – Vi står ansvarlig
Lyngsvaeringen Per Ludvig Olsen ville rive byggene han er medeier i, men nå er de fredet. – Fuglene har overtatt og taket ramlet ned, sier han.
«Et viktig kvensk kulturmiljø», sa Troms fylkeskommune, før Sametinget gikk til fredning: Mye tyder på at bakgrunnen for at hjulene tok til å rulle er at den ene av to eiere, Per Ludvig Olsen, i januar søkte Lyngen kommune om rivningstillatelse.
Dette fordi byggene, et våningshus og et uthus fra før 1850 som han eier sammen med broren Gudmund Olsen, skal vaere falleferdige. Til Ruijan Kaiku sier Olsen at tilstanden på bygningene har vaert dårlig lenge.
– Allerede i 1994 kom NordTroms museum hit og skulle verne bygningene og ta vare på dem. Den gangen ble det lagt pressening på det. Slik ble de stående, og nå har det gått tredve år uten at noe har skjedd, sier han.
Ruijan Kaiku har vaert i kontakt med museet og etterspurt en befaringsrapport fra den gangen. Det lyktes de ikke å finne i sitt arkiv.
– Vi har gått gjennom våre arkiver, og vi har ingenting om denne befaringen, sier museumsdirektør Kaisa Maliniemi.
Videre er Ruijan Kaiku gjort kjent med at det på 1990-tallet, muligens i sammenheng med nevnte befaring, skal ha vaert dialog mellom eierne, museet og Troms fylkeskommune om hva som kunne gjøres med byggene. Alt da frarådet fylkeskommunen riving. Olsen mener det kunne vaert håp for byggene den gangen, men ser ikke saerlig lyst på situasjonen i dag.
– Det vil koste enormt mye. Det er mye råte, sier han.
Olsen opplyser at det var hans bestefar, Ole Klemetsen, som i sin tid ervervet seg våningshuset. Det ble brukt som beboelseshus.
Før hans eie var det i hendene på noen andre, og sto opprinnelig nede ved sjøen på Ala-Kariniemi/Karnes, før det ble stablet ned og flyttet lengre opp, dit det står i dag, og så stablet opp igjen.
– Bestefar overtok det på slutten av 1800-tallet. På sommertid ser man fortsatt tuftene fra den opprinnelige tomten nede ved sjøen, sier Olsen. Han kjenner ikke til hvem de første eierne var, men ut fra det han vet, var det både kvenske og samiske røtter på bestefarens side.
Utover at han som nevnt ikke ser lyst på mulighetene for å berge byggene, som følge av den elendige forfatningen de er i, har han ikke gjort seg noen tanker om hva som skal skje videre, nå som de er blitt fredet.
Olsen kan fortelle at ytterdelen, storstua og loftet er svaert dårlig.
– Fuglene har overtatt, taket er ramlet ned, og gulvet mellom loft og første etasje er elendig. Det er skummelt, og vi som eiere står ansvarlig hvis noe skulle skje, påpeker han.