«Vi har kvensk nyttårstale og mye annet bra»
Språkarbeidet pågår for fullt. Mervi Erkheikki justerer gjerne inntrykket av at de skal ha kommet så mye lengre på svenske side.
– Det har blitt gjort mye på norsk side. Her har vi laeremidler og en språklig status som blant annet har gitt nyttårstale på kvensk på fjernsyn. Det er nok ingen sjans for det i Sveriges televisjon, enn så lenge i alle fall.
Det er Mervi Erkheikki som sier dette, hun er daglig leder ved Kvensk språksenter Alta. Bakgrunnen for at vi valgte å spørre, er den kjente oppfatningen om at mens vi her på norsk side ligger et hestehode foran i organisering av det kvenske arbeidet, ligger de på svensk side foran oss i spesifikt arbeid med språket. Erkheikki ser grunn til å nyansere det siste.
– Statusen for kvensk er høyere her, tenker jeg. Meänkieli har også gjort et stort arbeid, men har kanskje ikke fått de samme mulighetene, sier hun.
Vet hva de får
Hun viser til en Isof-undersøkelse gjort i 2022, Institutt for språk og folkeminne, hvor de spurte folk om kjennskapen til de fem nasjonale minoritetene. Det folk visste minst om, var meänkieli. Tvillingsøster-språket til kvensk. Noe som sier ganske mye om språkets status i Sverige, mener hun.
– Men revitaliseringsprosessen er i gang også på svensk side, og det er et statlig arbeid. Det betyr
at de får penger fra staten, i en annen prosess enn her.
– Der vet de vel at de får penger, mens man her må søke fra gang til gang uten å vite hva man får?
– Ja, eksakt. Og da kan man fra allerede fra begynnelsen planlegge ut i fra det man vet man får, sier hun.
– Føler du at man jobber bedre med kvensk kontra meänkieli?
For lite samlet
– Jeg tenker at man jobber bedre her i Norge. Fellesskapet her er annerledes, med større kontakt mellom hverandre. Meänkieli-kretsen er nok litt mer splittet. Derfor skulle jeg ønske at man også på svensk side var mer sammen og mer samlet, sier hun. De har språksenter-funksjon også i Sverige. I Kiruna og Øvre Torniå med en ledelse som sitter i Stockholm. De jobber for så vidt nokså tett sammen under dette språksenter-taket, men samarbeidet ut mot andre hold kunne vaert bedre, mener Erkheikki. Blant annet ut mot de mange foreningene.
Antall språkbrukere er derimot mye større hos vår naermeste nabo. Saerlig den muntlige tradisjonen står sterkt. Meänkieli har vaert et munn-til-munn språk, i mindre grad et skriftlig språk. For øvrig har de, som hos oss, tre dialekter eller varieteter.
Bygge opp
– Man regner med det er 50 til 70 000 mennesker som kan anvende meänkieli i en eller annen form. Det er nok ikke like mange her i Norge når det gjelder kvensk, bekrefter daglig leder.
– Er det vanskelig å jobbe med det kvenske språket, når det er så få?
– Jeg er forhåpningsfull og ser ingen grunn til å kaste inn håndkleet. Og det er spennende å vaere med å bygge det opp, fra en annen vinkel.
– Når jeg møter mennesker og sier at jeg jobber med kvensk, kommer deres egen kvenske bakgrunn fort opp som tema. Så den fins jo, det handler bare om å grave den fram, oppsummerer hun.