Veien til en helkvensk aften
Skal leses fra scenen i Frankrike, Nederland og Norge.
– Nå skal det leses fra scenen, det er det neste, sier Inger Birkelund fra Kvääniteatteri sine øvingslokaler i Rässikäinen/ Sørkjosen. I april startet øvingene med et nytt, kvensk manus, skrevet på norsk av Birkelund og oversatt til kvensk av Halti kvenkultursenter. Denne gangen, loves det, blir det kvensk som scenespråk.
– Kvääniteatteri er med i et EU-prosjekt som heter «Phōnē – Giving Minority Languages a Voice», sammen med sju andre minoritetsteatre i Europa. En av tingene disse teatrene gjør i prosjektet er å utikle et manus på sine respektive minoritetsspråk, forklarer Birkelund.
Denne gangen er hun inne som dramatiker, og er den fra Kvääniteatteri som har deltatt på samlinger og tilhørende mentorprogram i prosjektet. Hun er ikke alene i øvingslokalene. På scenen har hun med seg Frida Lydia Virtanen og Ørjan Steinsvik, som også er på plass.
Og gjennom prosjektet har Kvääniteatteri stiftet bekjentskap med nederlenderen Wessel de Vries, som de har fått inn som regissør til det som etter hvert skal bli en forestilling.
Han sitter bak i lokalet og følger med, mens trioen jobber seg gjennom det kvenske språklandskapet i manuset, som de kun har hatt tilgang til i tre dager.
– Det er utfordrende, medgir Birkelund, og sier at det skal leses fra scenen i Brest i Frankrike, i Leeuwarden i Nederland, og i Nordreisa.
Sist Ruijan Kaiku snakket med Ørjan Steinsvik, om de mange kvenske replikkene han hadde i «Nuorassa kohisee», røpet han at «kanskje neste forestilling blir hundre prosent kvensk.»
– Ja, og det er jo denne forestillinga, den er hundre prosent kvensk, svarer Steinsvik når vi konfronterer ham med disse uttalelsene.
– Jeg forstår vel omtrent halvparten, så jobben framover blir å laere seg resten, sier Steinsvik.
Det skjer ting i mellomtiden også, men når det gjelder offisiell premiere for den ferdige forestillingen, så skjer det etter planen på Kvinnedagen 8. mars neste år.