Li­vet etter dø­den i det gam­le Egypt

Årets begivenheter innen vitenskap 2017 - - Innhold -

Lær om ri­tua­le­ne, de­mo­ne­ne og

gu­de­ne i un­der­ver­de­nen.

Få kul­tu­rer fram­kal­ler like mye mys­tikk og for­fer­del­se som det gam­le Egypt. Si­vi­li­sa­sjo­nen som voks­te fram langs bred­den av Ni­len rundt 3000 år f.Kr., var blant de mek­tigs­te på Jor­da. Selv om Egypt var en ube­boe­lig, ufrukt­bar ør­ken, var el­ven en livs­kil­de som ga jor­da næ­ring og av­lin­ge­ne vann.

Ni­len dan­net grunn­lag for et sam­funn av bøn­der, le­ger, byg­nings­ar­bei­de­re og sol­da­ter, og de­res brag­der og opp­fin­nel­ser var stør­re enn noe man had­de sett før. De skap­te et av de førs­te skrift­sys­te­me­ne, var de førs­te som prak­ti­ser­te vi­ten­skap, og kuns­ten de­res ble ko­piert av re­nes­san­sens mes­te­re. Men det de gam­le egyp­ter­ne hus­kes best for, er de mek­ti­ge py­ra­mi­de­ne og de blo­di­ge mu­mi­fi­se­rings­ri­tua­le­ne. Dø­den var en hel in­du­stri, en svært blomst­ren­de så­dan.

Re­li­gion var bære­bjel­ken som sam­fun­net var byg­get på, og den var vei­vi­ser for alle si­der av li­vet. Man men­te at det var man­ge gu­der, og alle had­de uli­ke rol­ler – fra Sekhmet, krigs­gud­in­nen, til Ha­pi, Ni­lens gud, som skap­te flom hvert år. Det vik­tigs­te ele­men­tet i den gam­le, egyp­tis­ke re­li­gio­nen var tro­en på et liv etter dø­den. Når en per­son døde, trod­de man at sje­len lev­de vi­de­re, men bare der­som den ble ført inn i un­der­ver­de­nen på rik­tig måte. Først måt­te sje­len kjem­pe mot de­mo­ner og port­vak­ter, før den kom til dom­mens hall der den måt­te be­vi­se at den var ver­dig nok for evig fred. De som klar­te tes­ten, kun­ne fort­set­te til siv­mar­ke­ne – en him­melsk kopi av li­vet på Jor­da. De som ikke klar­te tes­ten, vil­le for­bli rast­løse sje­ler for all­tid. De satt fast i en skjærs­ild som var ver­re enn selve dø­den.

Si­den egyp­ter­ne trod­de på det­te, bruk­te de hele li­vet på å for­be­re­de seg til rei­sen gjen­nom un­der­ver­de­nen. De måt­te ikke bare unn­gå å syn­de så godt det lot seg gjø­re, men de måt­te også for­sik­re seg om at den fysiske krop­pen had­de et sted å hvi­le. Den fikk sel­skap av alle de tin­ge­ne sje­len måt­te ha for å tri­ves i li­vet etter dø­den. Rike egyp­te­re bruk­te man­ge år på å byg­ge grav­kam­re som ofte var mer for­seg­gjor­te enn de­res egne hus, og de fyl­te dem med uvur­der­li­ge skat­ter. I det gam­le Egypt var dø­den vir­ke­lig et kjempe­spen­nen­de even­tyr.

«Rike egyp­te­re bruk­te man­ge år på å byg­ge grav­kam­re som var mer for­seg­gjor­te enn de­res egne hus» Den førs­te egyp­tis­ke py­ra­mi­den, byg­get av fa­rao Djo­ser, er 60 me­ter høy.

Trylle­for­mel 17 i Den egyp­tis­ke døde­bo­ken hjel­per den døde med å gjen­kjen­ne gu­den Atum.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.